Required prerequisite knowledge

Relevance within study programme

Introduction

Learning outcomes descriptors

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
dogmatiske hovedpunkter i kristologien
noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen

Ferdigheter

Studenten kan

reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.

Generell kompetanse

Studenten kan

delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger

Content

Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning -vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.

Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.

Teaching and learning methods

Scope

Coursework requirements

Grading, coursework requirements

Final assessment

Grading, examination

Permitted aids under examination

Assessment language

Practice

Course evaluation

Syllabus

Bauckham, R. (2013), ”Christology”, i: Green J. et al. (Red.) Dictionary of Jesus and the Gospels. Downers Grove, IL: IVP Academic, s. 125-134.

Bird, M. F. (2012). Jesus Is the Christ: The Messianic Testimony of the Gospels, Downers Grove, IL: IVP Academic, s. 57-96.

Bock, D. L. og Benjamin I. Simpson (2016), Jesus the God-Man: The Unity and Diversity of the Gospel Portrayals, Grand Rapids, MI: Baker Academic, s. 89-121.

Eriksson, L. (2. rev. oppl. 1994). Filipperbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 11.) Stockholm: EFS-Förlaget, s. 79-95.

Fee, G. D. (2018), Jesus the Lord according to Paul the Apostle: A Concise Introduction, Grand Rapids, MI: Baker Academic, s. 77-92, 119-188.

Hurtado, L. W. (2003). Lord Jesus Christ: Devotion to Jesus in Earliest Christianity, Grand Rapids, MI & Cambridge, UK: Eerdmans, s. 217-57.

Kronholm, T. (1992). «Nya testamentets tolkning av Gamla testamentet», i: André, G. & Kronholm, T. (red.), Visionärer, vismän och vi. Stockholm: Verbum, s. 147-170.

Matera, F. J. (1999). New Testament Christology, Louisville & London: Westminster John Knox Press, s. 174-184, 237-255.

Skarsaune, O. (1994). «Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente». Ung Teologi 26/1, s. 13-24.

Aalen, S. (1973): «Visdomsforestillingen og Jesu kristologiske selvbevissthet,» i: Guds sønn og Guds rike. Nytestamentlige studier. Oslo: Universitetsforlaget, s. 313-24. Tilgjengelig på NB digital: https://www.nb.no/items/aa5666a609e5073581e2b51e4b92675d?page=0&searchText=aalen%20guds%20sønn%20og%20guds%20rike

Aalen, S. (1986). «Jesu kristologiske selvbevissthet. Et utkast til ’jahvistisk kristologi’», i: Aalen, S., Gud i Kristus. Oslo: Universitetsforlaget, s. 41-58. Tilgjengelig på NB digital: http://www.nb.no/nbsok/nb/01b8abce1d4c0bf00d5dc01e6cc8b658.nbdigital?lang=no#0

Primært til kirkehistorisk del:

Alternativ 1 (primært på engelsk):

-Anatolios, K. (2015). «Christology in the Fourth Century», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 105-119

-Daley, B. (2015). «Antioch and Alexandria: Christology as Reflection on God’s Presence in History», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 121-137.

-Daley, B. (2018). God visible. Patristic Christology revisited. Oxford: Oxford University Press, s. 65-93.

-Hogg, D. S. (2015). «Christology: The Cur Deus homo», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 199-212.

-Lugioyo, B. (2015). «Martin Luther’s Eucharistic Christology», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 267-280.

-van Nieuwenhove, R. (2015). «Late Mediaeval Atonement Theologies», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 250-262.

-Russell, N. (2015) «The Work of Christ in Patristic Theology», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 154-166.

-Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde, s. 11-70.

-Weinandy, T. G. (2015). «The Doctrinal Significance of the Councils of Nicaea, Ephesus, and Chalcedon», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 549-566.

Alternativ 2 (primært på norsk)

-Hogg, D. S. (2015). «Christology: The Cur Deus homo», i: Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 199-212.

-Jensen, O. J. (1988). En tolkning av Kristushymnen i Filipperbrevet (2,5-11) med utblikk til perikopens tolkningshistorie. Bergen: NLA.

-Jensen, O. J. (1983). «Evangeliet om Jesus Kristus». Ung Teologi 16/2, s. 61-74.

-Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Jesus fra Nikea: Tre merknader til Oskar Skarsaunes visdomskristologi». Teologisk Tidsskrift 3, s. 321-335. Tilgjengelig via Idunn.no

-Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Respons til Oskar Skarsaune». Teologisk Tidsskrift 3, s. 342-344. Tilgjengelig via Idunn.no

-Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde.

-Skarsaune, O. (2014). «Noen kommentarer». Teologisk Tidsskrift 3, s. 336-341. Tilgjengelig via Idunn.no

Referansetekster (til alternativ 1 og 2)

Athanasius av Alexandria. Guds ord ble menneske. Dagfinn Stærk (red.) (2014). Oslo: Luther forlag. (finnes også i ulike engelske utgaver)

Den apostoliske trosbekjennelse

Den nikenske trosbekjennelse

Den khalkedonske trosbekjennelse

Den augsburgske bekjennelse, art III

Konkordieformelen, art. VIII

Bekjennelsestekstene er tilgjengelige i f.eks. Mæland, J.O. (red.). Konkordieboken: Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde 1985 (eller senere; tilgjengelig på NB digital: https://www.nb.no/items/fa6b717c6fd802250608f2eeb8794832?page=7&searchText=konkordieboken) eller Brunvoll, A. og Sannes, K. O. (red./overs.): Den norske kirkes bekjennelsesskrifter/Vedkjenningsskriftene til den norske kyrkja. Oslo 2017.

Primært til systematisk-teologisk del:

Austad, T. (2012): Kristologi: En innføring. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s. 13-26; 60-106; 133-206.

Schweitzer, D. (2010). Contemporary Christologies. A Fortress Introduction. Minneapolis: Fortress, s. 1-141.

Til Jesus i populærkultur og andre aktuelle Jesus-bilder (ca. 40 s.)

Ensjø, D. Ø. og Lied, L. I. (2011). Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-116.

Khalidi, T. (2001), The Muslim Jesus: Sayings and Stories in Islamic Literature. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, s. 32-45.

Woodberry, J. D. (1996), ”The Muslim Understanding of Jesus,” i Word and World 16/2, Luther Seminary, s. 173-178.

Christology - its Relevance in our Time