Judaism, Christianity and Islam
Code:
4REL111Name:
Judaism, Christianity and IslamTeaching semester:
AutumnLocations:
OsloYear:
2022 — 2023Teaching language:
NorwegianStudy points:
15 Credits
Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE
Obligatorisk emne i bachelor i teologi
Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Norsk.
Engelsk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
- 10 sp faglig overlapping med REL120/4REL120 Kristendommens historie
- 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning
Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE
Obligatorisk emne i bachelor i teologi
Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Norsk.
Engelsk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
- 10 sp faglig overlapping med REL120/4REL120 Kristendommens historie
- 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning
Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE
Obligatorisk emne i bachelor i teologi
Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Norsk.
Engelsk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
- 10 sp faglig overlapping med REL120/4REL120 Kristendommens historie
- 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning
Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE
Obligatorisk emne i bachelor i teologi
Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Norsk.
Engelsk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
- 10 sp faglig overlapping med REL120/4REL120 Kristendommens historie
- 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning
Jødedom (ca 300 sider)
*) Elgvin, T. - Jødisk og islamsk ideologi i Bibelens land,- Luthersk Kirketidende 4/2004, 105-9.
Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132-148.
*) Haas, Peter J. (2005). "Human rights in the Talmud", i: The Jewish Tradition (Human Rights and the World's major religions 1), s. 45-69.
*) Rian, D. (2018). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 185, 193-217.
Røislien, H.E., Bosettere på hellig grunn. En reise blant jødiske nybyggere (Oslo: Pax, 2006), s. 84-120
Kristendom (ca 600 sider)
Hafstad, Kjetil (2005). «Livsfullbyrdelse gjennom kjærlighetsvalg. Ekteskapet i Luthersk tradisjon», i: Thorbjørnsrud (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 85-109.
Horsfjord, Vebjørn m.fl (2018). Global kristendom: en samtidshistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23-52; 117-184.
Jensen, Oddvar J (2009). «Den kirkelige undervisning i senmiddelalderen og under reformasjonstiden i Tyskland», i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 71-82.
Jensen, Oddvar (2009). «Den kirkelige undervisning i Norge fra reformasjon til pietisme» i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 85-106.
Preston, Nora Stene (2005). «Det Gud har sammenføyd. Ekteskapstradisjoner blant katolikker i Norge», i: Thorbjørnsrud (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 110-131.
Skarsaune, Oskar (2009) «Den kirkelige katekeses historie i oldkirke og middelalder», i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 45-70.
Sødal, H. K. (red.) (2009). Kristendommen II. Tro og tradisjon. (2. utgave) Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 13-161.
Tjørhom, Ola (red.) (2018). Kirkesamfunn i Norge. Innføring i Kirkekunnskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk, s. 13-212.
Tobiassen, Elstad og Norderval (2006). Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur – bilder og arkitektur. Bergen: Fagbokforlaget, s. 11-124.
Islam (ca 300 sider)
*) Eidhamar, Levi Geir (2014). - Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet- . DIN, 2/2014, 27-66.
Elgvin, Olav (2011): “Privatiseringen av shariah”. Minerva 2/2011, 11-17
https://www.minervanett.no/privatiseringen-av-sharia/
*) Lia, Brynjar og Nesser, Petter (2014): "Norske muslimske fremmedkrigere". Nytt norsk tidsskrift. årg. 31 nr 4 / s. 399-416 https://www.researchgate.net/profile/Brynjar_Lia/publication/281274617_Norske_muslimske_fremmedkrigere/links/55de026908ae79830bb582f7.pdf
Opsal, Jan (2016). Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget.
Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152-170.
Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE
Obligatorisk emne i bachelor i religion og kultur
Obligatorisk emne i bachelor i teologi
Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
- har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
- har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
- har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
- har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
- kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
- kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
- kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.
Generell kompetanse
Studenten kan
- bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn
Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.
Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).
I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.
Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:
Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)
- Skriftlig eksamen, 6 timer.
Norsk.
Engelsk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Jødedom (ca 300 sider)
*) Elgvin, T. - Jødisk og islamsk ideologi i Bibelens land,- LutherskKirketidende4/2004, 105-9.
Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
*) Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132-148.
*) Haas, Peter J. (2005). "Human rights in the Talmud", i: The Jewish Tradition (Human Rights and the World¿s major religions 1), s. 45-69.
*) Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166¿207. 41 sider
Røislien, H.E., Bosettere på hellig grunn. En reise blant jødiske nybyggere (Oslo: Pax, 2006), s. 84-120
Kristendom (ca 600 sider)
Jenkins, P. (2008) The Lost History of Christianity. The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia ¿ and How It Died. HarperCollins, New York, 2008, s. 54-70, 97-119, 124-164
Oftestad, B. T., Schumacher, J. & Rasmussen, T. (2005). Norsk kirkehistorie (3. utg., s. 15-269). Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-269
Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2002). Kristendommen: En historisk innføring (2. utg., s. 45-374). Oslo: Universitetsforlaget, s. 45-374
Islam (ca 300 sider)
*) `Abd al-Rahim, Muddathir.(2005). «Islam, democracy and human rights», i: The Islamic Tradition (Human Rights and the World's Major Religions 3): s. 101¿130
*) Eidhamar, Levi Geir (2014). - Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet- . DIN, 2/2014, 27-66. http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/706/701
*) Lia, Brynjar og Nesser, Petter (2014): ¿Norske muslimske fremmedkrigere¿. Nytt norsk tidsskrift. årg. 31 nr 4 / s. 399-416
https://www.researchgate.net/profile/Brynjar_Lia/publication/281274617_Norske_muslimske_fremmedkrigere/links/55de026908ae79830bb582f7.pdf
Roald, Anne Sofie. (2004) Islam. Oslo: Pax forlag.
*) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152-170.