Religious and Ethical Education 2
Code:
GL17RL4Name:
Religious and Ethical Education 2Teaching semester:
Start in the autumn, teaching over to semestersLocations:
BergenYear:
2018 — 2019Study points:
30 Credits
Kunnskap
Studenten
- Har kunnskap om kristendommen
dens historie fra og med reformasjonen til i dag i europeisk og norsk sammenheng og dens globale utbredelse i dag - dens hellige tekster i Bibelen og deres fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster som sier noe om skapelse og menneskesyn, om gudstro, om frelse, om eskatologi og det onde
- den etiske debatt knyttet til teknologiens etiske utfordringer, konflikthåndteringer, ungdomskultur og kroppskultur, rusmidler og rusmisbruk
- sammenligningen av dens hellige tekster med tilsvarende tekster i islam og buddhisme
- dens historie i Europa og islams globale utbredelse i dag
- dens hellige tekster i Koranen og i hadith og deres fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster om skapelse og menneskesyn, om gudstro, om frelse, om eskatologi og det onde
- dens hellige tekster med vekt på fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster om skapelse og menneskesyn, om frelse, om eskatologi og det onde
- om humanismen i antikken, i moderniteten og postmoderniteten
- om sentrale etiske verdier i menneskerettighetene knyttet til religions- og samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, menneskeverd og de utfordringer disse verdiene møter i nasjonal og global sammenheng
- om aktuelle ideologier knyttet til høyreekstremisme og etnosentrisme, politisk-radikal islamisme
- fagets historie etter 1997 og hvordan religionsfaget i andre land er utformet med sikte på å møte religionspluraliteten i samfunnet
- et bredt utvalg av mulige arbeidsmåter i faget og tilsvarende vurderingsformer
Ferdigheter
Studenten
- Kan bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter på barnetrinnet
- Kan lage lokale læreplaner i KRLE
- Kan reflektere over egen utvikling i yrkesutøvingen som KRLE-lærer
- Kan integrere de grunnleggende ferdighetene i KRLE-undervisningen: Kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese ulike typer tekster og regne
- Kan tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i KRLE-emnene, gjennom sjanger, symbol, metaforer og andre virkemidler
- Kan bruke digitale verktøy med særlig blikk for kildekritikk i forhold til søk etter informasjon og etiske spørsmål om nettetikk og personvern
Generell kompetanse
Studenten
- Kan gjøre rede for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen
- Kan håndtere spørsmålet om høgtidsmarkeringer og religiøse eller livssynsmessige praksiser i skolen
- Kan se den lokale kulturen og lokalsamfunnet i sammenheng med fagundervisningen i skolen
Denne emneplanen bygger på emneplan KRLE 1 modul 1 (15 studiepoeng) og KRLE 1 modul 2 (15 studiepoeng) i grunnskolelærerutdanningen etter 2010 hvor det er gitt en oversiktsinnføring i alle ni emnene som tas opp i grunnskolens fagplan i KRLE i Kunnskapsløftet (2006).
Denne emneplanen representerer en fordypning i noen utvalgte områder samtidig som presiseringer og avgrensninger tar hensyn til læreplanen for KRLE-faget i grunnskolen med vekt på kompetansemål for 1.-7. trinn i grunnskolen og som vektlegger yngre barns læring.
Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studentene må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger skal de trenes til å vise respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.
I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen.
Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, også med forberedte studentinnlegg.
Det blir planlagt ekskursjon(er) i løpet av studiet. Moské, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.
- 2 skriftlige innleveringer knyttet til tema i undervisningsplanen
Om hellige tekster - Om humanismen/menneskerettighetene
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring samt obligatorisk studiedeltagelse, vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Individuell 4 dagers hjemmeeksamen.
15 dagers praksis.
Se praksisplan for GLU 1.-7.trinn.
Med forbehold om endringer
Tekster med * er samlet i elektronisk kompendium
Kristendommen
*Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Lunde forlag, s. 5-68.
Elstad, Hallgeir (2005): Nyere norsk kristendomshistorie. Fagbokforlaget.
*Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar ¿ Kristendom i et historisk riss Fagbokforlaget, s. 72-133 og 237-285.
*Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og Misjon gjennom 2000 år. Lunde forlag, s. 237-285.
*Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O(2011): Kristen etikk: en innføring. Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232.
*Henriksen, Jan-Olav (red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Universitetsforlaget, s. 18-70 og 217-226.
*Rasmussen, Tarald (2002): ¿Reformasjon og konfesjonalisering¿, i Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. Universitetsforlaget, s. 263-287.
*Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.
TEKSTER FRA KRISTENDOMMEN:
Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark. 2. 1-11, 3. 20-30, 4.35-41, 9.14-29, Joh. ev. 2.1-12, 8.1-11, 9. 1-41, Fil (hele), Joh. åpenbaring (55 s)
Islam
TEKSTER FRA KORANEN:
*Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s)
*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam og den europæiske historie¿, i Islam med danske øyne. Akademisk forlag, s. 15-33.
*Vogt, Kari (2000): ¿Innledende essay¿, i Koranen. De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter, s. xii-xxxii.
Buddhismen
Rahhula, Walpola Sri (1991): Buddhas lære (Innledninger og utvalgte hellige tekster). Solum forlag, s. 7 ¿ 10, 15-26, 54-65, 74-86, 98-110, 114- 127.
Filosofi, menneskerettigheter og ideologier
TEMAER:
A: HUMANISME (kristen og sekulær)
B: ETISKE VERDIER I MENNESKERETTIGHETENE KNYTTET TIL RELIGIONSFRIHET ¿
C: AKTUELLE IDEOLOGIER KNYTTET TIL HØYREEKSTREMISME / POLITISK-RADIKAL ISLAMISME
*Bangstad, Sindre (2012): ¿En norsk sekularisme?¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 47-66.
*Bangstad, Sindre (2009): ¿Islam og sekularisme¿, i Sekularismens ansikter. Universitetsforlaget, s. 97-137.
*Eriksen, Trond Berg (2000): Augustin: Det urolige hjerte. Universitetsforlaget, s. 87-93 og 173-192.
*Gule, Lars (2006): ¿Islam og menneskerettigheter¿, utdrag fra Islam og det Moderne; Abstrakt forlag, s. 61-106.
*Hovdelien, Olav (2012): ¿en sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 87-98.
*Hovdelien, Olav (2010): ¿Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas¿, i Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI ¿ Troens og tankens forsvarer. Efrem forlag, s. 123-144.
*Kolstad, Hans (1999): ¿Hjertet og fornuften hos Pascal¿, i Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal. Aschehough, s. 127-147.
*Janne Haaland Matlary: «Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi», i Tre Essays om Kristendemokrati (Oslo: Civita 2011) s. 5-31.
*Skarsaune, Oskar (2004): ¿Forord¿, i Justin Martyr: Første Apologi. Solum forlag, s. 7-41.
*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam, islamisme og internasjonal terror¿, i Hvad er islam? Akademisk forlag, s. 132-164.
*Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Ad notam Gyldendal, s. 172-200.
*Utvik, Bjørn Olav (2011): ¿Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt¿, i Islamismen. Unipub forlag, s. 105-170.
*Winsnes A.H. (1957): ¿Kristendom og demokrati¿, i Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Aschehoug, s. 207-224.
*Witte, John and Green, Christian M. (2012): ¿Introduction¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 3-24.
*Wolterstorff, Nicholas P. (2012): ¿Christianity and Human Rights¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 42-55.
*Wyller, Egil (1989): ¿Humanisme, kristendom og humanetikk¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 121-138.
*Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.
*Aarnes, Asbjørn (1996): ¿Emmanuel Levinas ¿ liv og verk¿, etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Aschehough, s. 191-220.
*Aarnes, Asbjørn (1989): ¿Humanismen som arv og utfordring¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 91-106.
*Aarnes, Asbjørn (1994): ¿Den Annens ansikt¿, i Vårt Land 19. januar 1994.
Fagdidaktiske tema
Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H.: Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (Høyskoleforlaget 2006), Kap 2, 3, 9, 10, 11.
Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom (Kulturrådet 1999)
(88 s)
Winje, Geir: Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene (Universitetsforlaget 2012), Kap. 1, 3, 5, 6, 8, 10.
Kunnskap
Studenten
- Har kunnskap om kristendommen
dens historie fra og med reformasjonen til i dag i europeisk og norsk sammenheng og dens globale utbredelse i dag - dens hellige tekster i Bibelen og deres fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster som sier noe om skapelse og menneskesyn, om gudstro, om frelse, om eskatologi og det onde
- den etiske debatt knyttet til teknologiens etiske utfordringer, konflikthåndteringer, ungdomskultur og kroppskultur, rusmidler og rusmisbruk
- sammenligningen av dens hellige tekster med tilsvarende tekster i islam og buddhisme
- dens historie i Europa og islams globale utbredelse i dag
- dens hellige tekster i Koranen og i hadith og deres fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster om skapelse og menneskesyn, om gudstro, om frelse, om eskatologi og det onde
- dens hellige tekster med vekt på fortolkning og virkningshistorie. Det gjelder tekster om skapelse og menneskesyn, om frelse, om eskatologi og det onde
- om humanismen i antikken, i moderniteten og postmoderniteten
- om sentrale etiske verdier i menneskerettighetene knyttet til religions- og samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, menneskeverd og de utfordringer disse verdiene møter i nasjonal og global sammenheng
- om aktuelle ideologier knyttet til høyreekstremisme og etnosentrisme, politisk-radikal islamisme
- fagets historie etter 1997 og hvordan religionsfaget i andre land er utformet med sikte på å møte religionspluraliteten i samfunnet
- et bredt utvalg av mulige arbeidsmåter i faget og tilsvarende vurderingsformer
Ferdigheter
Studenten
- Kan bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter på barnetrinnet
- Kan lage lokale læreplaner i KRLE
- Kan reflektere over egen utvikling i yrkesutøvingen som KRLE-lærer
- Kan integrere de grunnleggende ferdighetene i KRLE-undervisningen: Kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese ulike typer tekster og regne
- Kan tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i KRLE-emnene, gjennom sjanger, symbol, metaforer og andre virkemidler
- Kan bruke digitale verktøy med særlig blikk for kildekritikk i forhold til søk etter informasjon og etiske spørsmål om nettetikk og personvern
Generell kompetanse
Studenten
- Kan gjøre rede for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen
- Kan håndtere spørsmålet om høgtidsmarkeringer og religiøse eller livssynsmessige praksiser i skolen
- Kan se den lokale kulturen og lokalsamfunnet i sammenheng med fagundervisningen i skolen
Denne emneplanen bygger på emneplan KRLE 1 modul 1 (15 studiepoeng) og KRLE 1 modul 2 (15 studiepoeng) i grunnskolelærerutdanningen etter 2010 hvor det er gitt en oversiktsinnføring i alle ni emnene som tas opp i grunnskolens fagplan i KRLE i Kunnskapsløftet (2006).
Denne emneplanen representerer en fordypning i noen utvalgte områder samtidig som presiseringer og avgrensninger tar hensyn til læreplanen for KRLE-faget i grunnskolen med vekt på kompetansemål for 1.-7. trinn i grunnskolen og som vektlegger yngre barns læring.
Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studentene må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger skal de trenes til å vise respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.
I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen.
Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, også med forberedte studentinnlegg.
Det blir planlagt ekskursjon(er) i løpet av studiet. Moské, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.
- 2 skriftlige innleveringer knyttet til tema i undervisningsplanen
Om hellige tekster - Om humanismen/menneskerettighetene
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring samt obligatorisk studiedeltagelse, vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
- Individuell 4 dagers hjemmeeksamen.
15 dagers praksis.
Se praksisplan for GLU 1.-7.trinn.
Tekster med * er samlet i elektronisk kompendium
Kristendommen
*Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Lunde forlag, s. 5-68.
Elstad, Hallgeir (2005): Nyere norsk kristendomshistorie. Fagbokforlaget.
*Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar ¿ Kristendom i et historisk riss Fagbokforlaget, s. 72-133 og 237-285.
*Haraldsø, Brynjar (1997): Kirke og Misjon gjennom 2000 år. Lunde forlag, s. 237-285.
*Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O(2011): Kristen etikk: en innføring. Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232.
*Henriksen, Jan-Olav (red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Universitetsforlaget, s. 18-70 og 217-226.
*Rasmussen, Tarald (2002): ¿Reformasjon og konfesjonalisering¿, i Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. Universitetsforlaget, s. 263-287.
*Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.
TEKSTER FRA KRISTENDOMMEN:
Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark. 2. 1-11, 3. 20-30, 4.35-41, 9.14-29, Joh. ev. 2.1-12, 8.1-11, 9. 1-41, Fil (hele), Joh. åpenbaring (55 s)
Islam
TEKSTER FRA KORANEN:
*Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s)
*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam og den europæiske historie¿, i Islam med danske øyne. Akademisk forlag, s. 15-33.
*Vogt, Kari (2000): ¿Innledende essay¿, i Koranen. De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter, s. xii-xxxii.
Buddhismen
Rahhula, Walpola Sri (1991): Buddhas lære (Innledninger og utvalgte hellige tekster). Solum forlag, s. 7 ¿ 10, 15-26, 54-65, 74-86, 98-110, 114- 127.
Filosofi, menneskerettigheter og ideologier
TEMAER:
A: HUMANISME (kristen og sekulær)
B: ETISKE VERDIER I MENNESKERETTIGHETENE KNYTTET TIL RELIGIONSFRIHET ¿
C: AKTUELLE IDEOLOGIER KNYTTET TIL HØYREEKSTREMISME / POLITISK-RADIKAL ISLAMISME
*Bangstad, Sindre (2012): ¿En norsk sekularisme?¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 47-66.
*Bangstad, Sindre (2009): ¿Islam og sekularisme¿, i Sekularismens ansikter. Universitetsforlaget, s. 97-137.
*Eriksen, Trond Berg (2000): Augustin: Det urolige hjerte. Universitetsforlaget, s. 87-93 og 173-192.
*Gule, Lars (2006): ¿Islam og menneskerettigheter¿, utdrag fra Islam og det Moderne; Abstrakt forlag, s. 61-106.
*Hovdelien, Olav (2012): ¿en sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn¿, i Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Unipub forlag, s. 87-98.
*Hovdelien, Olav (2010): ¿Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas¿, i Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI ¿ Troens og tankens forsvarer. Efrem forlag, s. 123-144.
*Kolstad, Hans (1999): ¿Hjertet og fornuften hos Pascal¿, i Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal. Aschehough, s. 127-147.
*Janne Haaland Matlary: «Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi», i Tre Essays om Kristendemokrati (Oslo: Civita 2011) s. 5-31.
*Skarsaune, Oskar (2004): ¿Forord¿, i Justin Martyr: Første Apologi. Solum forlag, s. 7-41.
*Simonsen, Jørgen Bæk (2004): ¿Islam, islamisme og internasjonal terror¿, i Hvad er islam? Akademisk forlag, s. 132-164.
*Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Ad notam Gyldendal, s. 172-200.
*Utvik, Bjørn Olav (2011): ¿Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt¿, i Islamismen. Unipub forlag, s. 105-170.
*Winsnes A.H. (1957): ¿Kristendom og demokrati¿, i Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Aschehoug, s. 207-224.
*Witte, John and Green, Christian M. (2012): ¿Introduction¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 3-24.
*Wolterstorff, Nicholas P. (2012): ¿Christianity and Human Rights¿, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 42-55.
*Wyller, Egil (1989): ¿Humanisme, kristendom og humanetikk¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 121-138.
*Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.
*Aarnes, Asbjørn (1996): ¿Emmanuel Levinas ¿ liv og verk¿, etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Aschehough, s. 191-220.
*Aarnes, Asbjørn (1989): ¿Humanismen som arv og utfordring¿, i Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Aschehough, s. 91-106.
*Aarnes, Asbjørn (1994): ¿Den Annens ansikt¿, i Vårt Land 19. januar 1994.
Fagdidaktiske tema
Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H.: Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (Høyskoleforlaget 2006), Kap 2, 3, 9, 10, 11.
Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom (Kulturrådet 1999)
(88 s)
Winje, Geir: Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene (Universitetsforlaget 2012), Kap. 1, 3, 5, 6, 8, 10.
