Social studies 2

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
• har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
• har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
• har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene
• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget
• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
• kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
• kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
• kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen og denne modulen har et særlig fokus mot ungdomsskoletrinnet. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. For å ivareta et integrert perspektiv, er det valgt en tematisk tilnærming der ulike disipliner/fagområder veksler på å ha regien.  Målet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av viktige strukturer og prosesser i fortid og nåtid.

I planen utgjør økonomi og næringsliv et tyngdepunkt, iøynefallende forbruk og «iscenesettelse» et annet. Den nye globale økonomien forsterker skjevheter i levekår og livsstil, gir støtet til gigantiske folkevandringer og øker urbaniseringen.  Disse prosessene vil også stå sentralt.  Det velprøvde pedagogiske prinsippet om å gå fra det nære og kjente, til det fjerne og mer ukjente, ligger i bunnen av planen. Lærestoffet,  de faglige tyngdepunktene  og undervisningen vil bevege seg i spennet  mellom det lokale og det globale.

Studiet vil understreke fagets betydning for selvforståelse, identitet og refleksjon rundt egne verdier og valg. Dette har også didaktiske implikasjoner; arbeidsmåtene må legge til rette for undring og opplevelse, aktivitet og engasjement.  Studiet skal fremme studentens samfunnskompetanse ¿ og i neste omgang evnen til å bidra til slik læring i grunnskolen.  Samfunnskompetanse handler om mer enn instrumentell egennytte. Vilje til ansvar og solidaritet med sine medmennesker må bevisstgjøres i hver generasjon. Dagens miljøutfordring aktualiserer også fokus på etisk ressursbruk og bærekraftig utvikling.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Faget legger til rette for at studentene får arbeide med de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Studentenes eget arbeid med disse ferdighetene vil også danne utgangspunkt for didaktiske refleksjoner.

Samfunnsfaget i skolen og samfunnet

Samfunnsfaglige teorier, metoder og kilder

Mennesket og naturen (historie som regifag)

• Gården og bygden
• Fabrikken og byen
• Fiskeri, oppdrett og olje
• Bærekraftig utvikling

Det moderne samfunnet (samfunnskunnskap som regifag)

• Gründere, innovasjoner og nyskaping
• Kunnskap, media og kultur
• «Jeg kjøper, altså er jeg»
• By og land, hand i hand?

Den globale arenaen (geografi som regifag)

• Norsk utvandringshistorie og dagens folkevandringer
• Globale ulikheter og utviklingsbistand
• Urbanisering, global økonomi og nye vekstregioner

Undervisningen vil bli gitt som forelesinger, seminarer og ekskursjoner. Praksiserfaringer blir integrert i undervisningen.

Presisering av  obligatoriske arbeidskrav og studiedeltagelse vil bli angitt i årsplanen for faget.

Studenten skal gjennomføre følgende oppgaver:

• Tre oppgaver (miniprosjekt), på 3000 ord hver
• To forberedte innlegg (et om høsten og et om våren)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen».

• Skriftlig skoleeksamen før jul (6 timer) (teller 50 % av endelig karakter)
• Muntlig eksamen om våren. En utvalgt oppgave deler av pensum (teller 50 % av endelig karakter)

Med forbehold om endringer

Litteratur merket med stjerne (*) er tilgjengelig i elektronisk kompendium på fagsiden på It¿s learning.

Litteratur merket med alfakrøll (@) er tilgjengelig på nett. 

*Almås, Reidar.  2002. Frå bondesamfunn til bioindustri. Norsk  Landbrukshistorie  IV 1920¿2000, 383¿411. Det Norske Samlaget.

*Baldersheim, Harald.  2001. «Regionalisme i Europa ¿ og i Norge. Retur til mellomalderen eller vegen til det nye paradiset?» I Statvitenskapelige utsyn. Politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid, redigert av Harald Baldersheim, Bernt Hagtvet og Knut Heidar, 216¿225. Høyskoleforlaget.

Balsvik, Randi Rønning.  2010. Det 20. århundrets historie ¿ et globalt perspektiv, kap. 8¿9. Cappelen. (Boka blir brukt både på samfunnsfag 1 og 2.)

*Bergh, Trond, Tore Hanisch, Even Lange og Helge Pharo. 1983. «Teorier og erfaringer.» Norge fra u-land til i-land. Vekst og utviklingslinjer 1830¿1980, 220¿240. Gyldendal.

*Bispemøtet. 1992. «Forbrukersamfunnet ¿ forbrukerkulturen.» I Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, 12¿26. Verbum.

Brochmann, Grete. 2006. Hva er innvandring? Universitetsforlaget.

*Brusdal, Ragnhild og Ivar Frønes.  2010. «Forbrukere og forbrukersamfunn.» I Det norske samfunn, redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød, 327¿345. 6.utg. Gyldendal.

*Børhaug, Kjetil.  2006. «Hvorfor samfunnskunnskap?» I Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv, redigert av Kjetil Børhaug, Anne-Brit Fenner og Laila Aase, s. 171¿182. Fagbokforlaget.

Børhaug, Kjetil og Jonas Christophersen.  2012. Autoriserte samfunnsbilder. Kritisk tenkning i samfunnskunnskap. Fagbokforlaget.

Børhaug, Kjetil, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy red. 2015. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2, 8 og 9. (Boka blir brukt både på samfunnsfag 1 og 2.)

*Bukve, Oddbjørn, Arild Aurvåg Farsund og Jørgen Amdam. 2006. «Næringsliv og sysselsetjing i vår tid.» I Vestlandet historie. Natur og næring, bd. 1, redigert av Knut Helle, 297¿339. Fagbokforlaget.

@Christie, Lars.  2007. «Intensjoner og intervensjoner.» Nytt norsk tidsskrift 24, 1: 105¿109.

*Engh, Sunniva og Hanne Hagtvedt Vik. 2013. «Utviklingshjelp ¿ idealisme og stormaktspolitikk.» I Krig og fred i det lange 20. århundre redigert av Hilde Henriksen Waage m.fl. kap. 14. Cappelen Damm.

*Eriksen, Tore Linné. 2013. «Fortida er ikke som før: Globalisering og utviklingsstudier.» I Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, redigert av Tore Linné Eriksen og Karen Brit Feldberg, kap. 1. Cappelen Damm.

*Eriksen, Tore Linné og Oddvar Smukkestad. 2013. «Bistand og utvikling i et nytt landskap» I Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, redigert av Tore Linné Eriksen og Karen Brit Feldberg, kap. 12. Cappelen Damm.

*Farsund, Aril Aurvåg.  2005. «Regionalisering og regionalisme.» I Regionalisme, 19¿30.  Seminarrapport Utstein Kloster. Haugaland Akademi.

*Fløistad, Guttorm.  1992. «Fra religion til den visjonære bedrift.»  Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk, 117¿144. Ad Notam Forlag.

*Førde, Einar.  2005. «Samling i vest.» Innsyn. Artiklar 2002¿2004, 216¿219. Det Norske Samlaget.

Grennes, Tor. 2012. Hvordan kan du vite om noe er sant? kap. 8 og ut boka. Cappelen.  (Boka blir brukt både på samfunnsfag 1 og 2.)

*Grytten, Ola H. 2013. Gr¿nderen av sosialt entreprenørskap. I Gustavsen, Øyvind. Gr¿ndere bygger Norge. Hvordan lykkes med å skape noe nytt? 103-111. Frekk forlag. 

*Gjerdåker, Brynjulv.  2002. «Hundre års landbruksutvikling. Kontinuitet og modernitet.» Norsk Landbrukshistorie III 1814¿1920, 282¿296. Det Norske Samlaget.

Helle, Knut, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie. 2013. Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager, kap. 15, 17, 19, 20, 21, 22, 23, 25, 26, 27 og 28. Universitetsforlaget.

*Julusmoen, Jan. 2009. «Entreprenørskap i skulen og utvikling av nærmiljøet.»  I Nærmiljøpedagogikk, redigert av Kristoffer Melheim. 123¿137, Det Norske Samlaget.

*Jørgensen, Sten Inge. 2010. ¿Handel og økonomi¿. I Globale utfordringer, kap. 14. Høyskoleforlaget.

*Kjeldstadli, Knut. 2003. ¿Norsk innvandringshistorie.¿ I Norsk innvandringshistorie, bind I, 9¿18. Pax.

*Knox, Paul L. og Sallie A. Marston. 2013. ¿The Changing Global Context.¿ I Human Geography.Places and regions in Global Context, kap. 2. 6. utg. Pearson.

*Krokann, Inge.  1942. «Det store hamskiftet i bondesamfunnet.» I Norsk kulturhistorie. Billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener, redigert av Anders Bugge og Sverre Steen, 100¿195. Cappelens forlag.

*Larsen, Erling Røed.  2012. «Papirpengenes tidsalder» og «Framtidas penger.»  Penger, 61¿74 og 237¿249. Scriptorium norsk forlag.

*Lorentzen, Håkon.  2010. «Det sivile samfunn.» I Det norske samfunn redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød, 308¿324. 6. utg. Gyldendal.

*Lundby, Knut.  2010. «Medier overalt.» I Det norske samfunn redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød, 347¿367, 6. utg. Gyldendal.

*Lundestad, Geir. 2015. «To teorier om utvikling og underutvikling» og «Globalisering og fragmentering.» Øst ¿ Vest ¿ Nord ¿ Sør.  Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, kap. 14 og 15. Universitetsforlaget.

*Lønning, Dag Jørund.  2003. «Det nye hamskiftet. Frå moderne industrisamfunn til postmoderne opplevingssamfunn.» I Den Norske Bygda og Den Store Verda. Om lokal utvikling i ei global tid, redigert av Dag Jørund Lønning, 15¿43. Telemarksforskning-Bø. 

Muriaas, Ragnhild.  2011. Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Høyskoleforlaget.

*Myhre, Jan Eyvind.  2006a. «Byene som redskaper for samfunnsbygging og arenaer for modernisering.» I Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, redigert av Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu, 273¿293. Pax.

*Myhre, Jan Eyvind.  2006b. «Industrialiseringens byer og tettsteder.»  I Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, redigert av Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu, 294¿311. Pax.

*«Norsk næringsliv i dag». I Meld. St. 39 (2012-2013). Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020, 15-50.

@NOU (Norges offentlige utredninger). 2001. Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge, 19¿74. NOU 2001:6. Statens forvaltnings­tjeneste. (Finst på internett: http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20012001/006/PDFA/NOU200120010006000DDDPDFA.pdf)

*Olstad, Finn.  2010. «Nye utfordringer: Marked og multikulturalisme.» Frihetens århundre. Norsk historie gjennom de siste hundre år, kap. 7. Pax.

*Omholt, Tore.  2005. «Kjøpesenteret.» Handel og senterutvikling. Frå krambu til identitetsindustri, 80¿102. Fagbokforlaget.

Reinert, Erik.  2008. Global økonomi. Hvordan de rike ble rikere og hvorfor de fattige ble fattigere. Spartacus.

*Rognaldsen, Svein.  2010. «Samfunnsfag og elevvurdering.» I Vurdering for læring i fag, redigert av Stephen Dobson og Roar Engh, 107¿123. Høyskoleforlaget.

*Saltvedt, Thina M. 2011. Oljen som våpen. Samtiden 2: 40¿49.

Schwebs, Tone og Helge Østbye. 2007. «Mottakarane». Media i samfunnet, 189-220. Det Norske Samlaget.

Selliaas, Arnt-Erik. 2012. Historisk atlas. Cappelen Damm. (ca 1/3 på dette emnet; hele boken skal brukes på samfunnsfag 1 og 2)

*Smedshaug, Christian Anton.  2011. «Det uopplyste pengevelde.» Gjeld.Hvordan Vesten lurte seg selv, 183¿203. Res Publica.

Stugu, Ola Svein. 2012. Norsk historie etter 1905. Vegen mot velstandslandet. 285-310. Det Norske Samlaget.

*Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. 1987.  Vår felles framtid, 42¿56. Tiden Norsk Forlag.

*Westeren, Knut Ingar.  2011. «Kunnskap som ressurs i samfunnsøkonomisk forstand.» I Kunnskapsarbeid ¿ om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner, redigert av Eirik J. Irgens og Grete Wennes, 176¿188. Fagbokforlaget.

@Østerud, Øyvind.  2006. «Lite land som humanitær stormakt?» Nytt norsk tidsskrift 23, 4: 303¿316.

@Østerud, Øyvind.  2007. «Fredsbygging gjennom intervensjon?» Nytt norsk tidsskrift 24, 2: 216¿218.

*Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle.  2003. «Lokaldemokrati, regionalisme og sentralmakt.»  I Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen, kap. 6. Gyldendal Akademisk.

Østrem, Nils Olav. 2014. Norsk utvandringshistorie. 2. utg. Det norske samlaget.

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
• har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
• har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
• har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene
• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget
• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
• kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
• kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
• kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen og denne modulen har et særlig fokus mot ungdomsskoletrinnet. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. For å ivareta et integrert perspektiv, er det valgt en tematisk tilnærming der ulike disipliner/fagområder veksler på å ha regien.  Målet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av viktige strukturer og prosesser i fortid og nåtid.

I planen utgjør økonomi og næringsliv et tyngdepunkt, iøynefallende forbruk og «iscenesettelse» et annet. Den nye globale økonomien forsterker skjevheter i levekår og livsstil, gir støtet til gigantiske folkevandringer og øker urbaniseringen.  Disse prosessene vil også stå sentralt.  Det velprøvde pedagogiske prinsippet om å gå fra det nære og kjente, til det fjerne og mer ukjente, ligger i bunnen av planen. Lærestoffet,  de faglige tyngdepunktene  og undervisningen vil bevege seg i spennet  mellom det lokale og det globale.

Studiet vil understreke fagets betydning for selvforståelse, identitet og refleksjon rundt egne verdier og valg. Dette har også didaktiske implikasjoner; arbeidsmåtene må legge til rette for undring og opplevelse, aktivitet og engasjement.  Studiet skal fremme studentens samfunnskompetanse ¿ og i neste omgang evnen til å bidra til slik læring i grunnskolen.  Samfunnskompetanse handler om mer enn instrumentell egennytte. Vilje til ansvar og solidaritet med sine medmennesker må bevisstgjøres i hver generasjon. Dagens miljøutfordring aktualiserer også fokus på etisk ressursbruk og bærekraftig utvikling.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Faget legger til rette for at studentene får arbeide med de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Studentenes eget arbeid med disse ferdighetene vil også danne utgangspunkt for didaktiske refleksjoner.

Samfunnsfaget i skolen og samfunnet

Samfunnsfaglige teorier, metoder og kilder

Mennesket og naturen (historie som regifag)

• Gården og bygden
• Fabrikken og byen
• Fiskeri, oppdrett og olje
• Bærekraftig utvikling

Det moderne samfunnet (samfunnskunnskap som regifag)

• Gründere, innovasjoner og nyskaping
• Kunnskap, media og kultur
• «Jeg kjøper, altså er jeg»
• By og land, hand i hand?

Den globale arenaen (geografi som regifag)

• Norsk utvandringshistorie og dagens folkevandringer
• Globale ulikheter og utviklingsbistand
• Urbanisering, global økonomi og nye vekstregioner

Undervisningen vil bli gitt som forelesinger, seminarer og ekskursjoner. Praksiserfaringer blir integrert i undervisningen.

Presisering av  obligatoriske arbeidskrav og studiedeltagelse vil bli angitt i årsplanen for faget.

Studenten skal gjennomføre følgende oppgaver:

• Tre oppgaver (miniprosjekt), på 3000 ord hver
• To forberedte innlegg (et om høsten og et om våren)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen».

• Skriftlig skoleeksamen før jul (6 timer) (teller 50 % av endelig karakter)
• Muntlig eksamen om våren. En utvalgt oppgave deler av pensum (teller 50 % av endelig karakter)

Litteratur merket med stjerne (*) er tilgjengelig i elektronisk kompendium på fagsiden på It¿s learning.

Litteratur merket med alfakrøll (@) er tilgjengelig på nett. 

*Almås, Reidar.  2002. Frå bondesamfunn til bioindustri. Norsk  Landbrukshistorie  IV 1920¿2000, 383¿411. Det Norske Samlaget.

*Baldersheim, Harald.  2001. «Regionalisme i Europa ¿ og i Norge. Retur til mellomalderen eller vegen til det nye paradiset?» I Statvitenskapelige utsyn. Politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid, redigert av Harald Baldersheim, Bernt Hagtvet og Knut Heidar, 216¿225. Høyskoleforlaget.

Balsvik, Randi Rønning.  2010. Det 20. århundrets historie ¿ et globalt perspektiv, kap. 8¿9. Cappelen. (Boka blir brukt både på samfunnsfag 1 og 2.)

*Bergh, Trond, Tore Hanisch, Even Lange og Helge Pharo. 1983. «Teorier og erfaringer.» Norge fra u-land til i-land. Vekst og utviklingslinjer 1830¿1980, 220¿240. Gyldendal.

*Bispemøtet. 1992. «Forbrukersamfunnet ¿ forbrukerkulturen.» I Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, 12¿26. Verbum.

Brochmann, Grete. 2006. Hva er innvandring? Universitetsforlaget.

*Brusdal, Ragnhild og Ivar Frønes.  2010. «Forbrukere og forbrukersamfunn.» I Det norske samfunn, redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød, 327¿345. 6.utg. Gyldendal.

*Børhaug, Kjetil.  2006. «Hvorfor samfunnskunnskap?» I Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv, redigert av Kjetil Børhaug, Anne-Brit Fenner og Laila Aase, s. 171¿182. Fagbokforlaget.

Børhaug, Kjetil og Jonas Christophersen.  2012. Autoriserte samfunnsbilder. Kritisk tenkning i samfunnskunnskap. Fagbokforlaget.

Børhaug, Kjetil, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy red. 2015. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2, 8 og 9. (Boka blir brukt både på samfunnsfag 1 og 2.)

*Bukve, Oddbjørn, Arild Aurvåg Farsund og Jørgen Amdam. 2006. «Næringsliv og sysselsetjing i vår tid.» I Vestlandet historie. Natur og næring, bd. 1, redigert av Knut Helle, 297¿339. Fagbokforlaget.

@Christie, Lars.  2007. «Intensjoner og intervensjoner.» Nytt norsk tidsskrift 24, 1: 105¿109.

*Engh, Sunniva og Hanne Hagtvedt Vik. 2013. «Utviklingshjelp ¿ idealisme og stormaktspolitikk.» I Krig og fred i det lange 20. århundre redigert av Hilde Henriksen Waage m.fl. kap. 14. Cappelen Damm.

*Eriksen, Tore Linné. 2013. «Fortida er ikke som før: Globalisering og utviklingsstudier.» I Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, redigert av Tore Linné Eriksen og Karen Brit Feldberg, kap. 1. Cappelen Damm.

*Eriksen, Tore Linné og Oddvar Smukkestad. 2013. «Bistand og utvikling i et nytt landskap» I Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, redigert av Tore Linné Eriksen og Karen Brit Feldberg, kap. 12. Cappelen Damm.

*Farsund, Aril Aurvåg.  2005. «Regionalisering og regionalisme.» I Regionalisme, 19¿30.  Seminarrapport Utstein Kloster. Haugaland Akademi.

*Fløistad, Guttorm.  1992. «Fra religion til den visjonære bedrift.»  Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk, 117¿144. Ad Notam Forlag.

*Førde, Einar.  2005. «Samling i vest.» Innsyn. Artiklar 2002¿2004, 216¿219. Det Norske Samlaget.

Grennes, Tor. 2012. Hvordan kan du vite om noe er sant? kap. 8 og ut boka. Cappelen.  (Boka blir brukt både på samfunnsfag 1 og 2.)

*Grytten, Ola H. 2013. Gr¿nderen av sosialt entreprenørskap. I Gustavsen, Øyvind. Gr¿ndere bygger Norge. Hvordan lykkes med å skape noe nytt? 103-111. Frekk forlag. 

*Gjerdåker, Brynjulv.  2002. «Hundre års landbruksutvikling. Kontinuitet og modernitet.» Norsk Landbrukshistorie III 1814¿1920, 282¿296. Det Norske Samlaget.

Helle, Knut, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie. 2013. Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager, kap. 15, 17, 19, 20, 21, 22, 23, 25, 26, 27 og 28. Universitetsforlaget.

*Julusmoen, Jan. 2009. «Entreprenørskap i skulen og utvikling av nærmiljøet.»  I Nærmiljøpedagogikk, redigert av Kristoffer Melheim. 123¿137, Det Norske Samlaget.

*Jørgensen, Sten Inge. 2010. ¿Handel og økonomi¿. I Globale utfordringer, kap. 14. Høyskoleforlaget.

*Kjeldstadli, Knut. 2003. ¿Norsk innvandringshistorie.¿ I Norsk innvandringshistorie, bind I, 9¿18. Pax.

*Knox, Paul L. og Sallie A. Marston. 2013. ¿The Changing Global Context.¿ I Human Geography.Places and regions in Global Context, kap. 2. 6. utg. Pearson.

*Krokann, Inge.  1942. «Det store hamskiftet i bondesamfunnet.» I Norsk kulturhistorie. Billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener, redigert av Anders Bugge og Sverre Steen, 100¿195. Cappelens forlag.

*Larsen, Erling Røed.  2012. «Papirpengenes tidsalder» og «Framtidas penger.»  Penger, 61¿74 og 237¿249. Scriptorium norsk forlag.

*Lorentzen, Håkon.  2010. «Det sivile samfunn.» I Det norske samfunn redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød, 308¿324. 6. utg. Gyldendal.

*Lundby, Knut.  2010. «Medier overalt.» I Det norske samfunn redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød, 347¿367, 6. utg. Gyldendal.

*Lundestad, Geir. 2015. «To teorier om utvikling og underutvikling» og «Globalisering og fragmentering.» Øst ¿ Vest ¿ Nord ¿ Sør.  Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, kap. 14 og 15. Universitetsforlaget.

*Lønning, Dag Jørund.  2003. «Det nye hamskiftet. Frå moderne industrisamfunn til postmoderne opplevingssamfunn.» I Den Norske Bygda og Den Store Verda. Om lokal utvikling i ei global tid, redigert av Dag Jørund Lønning, 15¿43. Telemarksforskning-Bø. 

Muriaas, Ragnhild.  2011. Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Høyskoleforlaget.

*Myhre, Jan Eyvind.  2006a. «Byene som redskaper for samfunnsbygging og arenaer for modernisering.» I Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, redigert av Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu, 273¿293. Pax.

*Myhre, Jan Eyvind.  2006b. «Industrialiseringens byer og tettsteder.»  I Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år, redigert av Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre og Ola Svein Stugu, 294¿311. Pax.

*«Norsk næringsliv i dag». I Meld. St. 39 (2012-2013). Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020, 15-50.

@NOU (Norges offentlige utredninger). 2001. Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge, 19¿74. NOU 2001:6. Statens forvaltnings­tjeneste. (Finst på internett: http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20012001/006/PDFA/NOU200120010006000DDDPDFA.pdf)

*Olstad, Finn.  2010. «Nye utfordringer: Marked og multikulturalisme.» Frihetens århundre. Norsk historie gjennom de siste hundre år, kap. 7. Pax.

*Omholt, Tore.  2005. «Kjøpesenteret.» Handel og senterutvikling. Frå krambu til identitetsindustri, 80¿102. Fagbokforlaget.

Reinert, Erik.  2008. Global økonomi. Hvordan de rike ble rikere og hvorfor de fattige ble fattigere. Spartacus.

*Rognaldsen, Svein.  2010. «Samfunnsfag og elevvurdering.» I Vurdering for læring i fag, redigert av Stephen Dobson og Roar Engh, 107¿123. Høyskoleforlaget.

*Saltvedt, Thina M. 2011. Oljen som våpen. Samtiden 2: 40¿49.

Schwebs, Tone og Helge Østbye. 2007. «Mottakarane». Media i samfunnet, 189-220. Det Norske Samlaget.

Selliaas, Arnt-Erik. 2012. Historisk atlas. Cappelen Damm. (ca 1/3 på dette emnet; hele boken skal brukes på samfunnsfag 1 og 2)

*Smedshaug, Christian Anton.  2011. «Det uopplyste pengevelde.» Gjeld.Hvordan Vesten lurte seg selv, 183¿203. Res Publica.

Stugu, Ola Svein. 2012. Norsk historie etter 1905. Vegen mot velstandslandet. 285-310. Det Norske Samlaget.

*Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. 1987.  Vår felles framtid, 42¿56. Tiden Norsk Forlag.

*Westeren, Knut Ingar.  2011. «Kunnskap som ressurs i samfunnsøkonomisk forstand.» I Kunnskapsarbeid ¿ om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner, redigert av Eirik J. Irgens og Grete Wennes, 176¿188. Fagbokforlaget.

@Østerud, Øyvind.  2006. «Lite land som humanitær stormakt?» Nytt norsk tidsskrift 23, 4: 303¿316.

@Østerud, Øyvind.  2007. «Fredsbygging gjennom intervensjon?» Nytt norsk tidsskrift 24, 2: 216¿218.

*Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle.  2003. «Lokaldemokrati, regionalisme og sentralmakt.»  I Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen, kap. 6. Gyldendal Akademisk.

Østrem, Nils Olav. 2014. Norsk utvandringshistorie. 2. utg. Det norske samlaget.