Child theology and Godly play

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om Gudsrikeleiken som metode og teoriene som bygger opp omkring arbeidet med å gi barn et kristent språk til eksistensiell refleksjon.
• har godt kjennskap til minst 15 fortellinger etter denne metoden og svært god kunnskap om tre av dem.
• har godt kjennskap til de pedagogiske prosessene som en legger opp til gjennom de forskjellige delen av en Gudsrikeleik-samling.
• har godt kjennskap til den teologiske tenkning som ligger til grunn for Gudsrikeleiken som metode
• har kunnskap om viktigheten av bade forteller-rollen og vertsrollen.
• har grunnleggende kunnskap om barneteologi

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en Gudsrikeleik-samling. Det vil si: kunne fortelle en Gudsrikeleik-fortelling etter prinsippene for de tre genrene, lede en undring, og gjennomføre en Gudsrikeleik-fest.
• skal kunne reflektere rundt samvirkningen mellom Bibelfortelling og katekismeundervisning i trosopplæringen.
• kan argumentere for betydningen av at Bibelfortellingene ikke alltid skal forklares, men gi plass for undring.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende forståelse for barn som religiøst subjekt.
• kan være åpen for, å ha forståelse for relasjonelle prosesser i møtet med barn og voksne.

Studieemnet er et etter- og videreutdanningstilbud.

Kurset er beregnet på dem som arbeider eller vil arbeide med barn i menighets- eller organisasjonssammenheng. Men kan også ha stor verdi i andre kontekster. For eksempel i arbeidet med voksne i grupper eller med demente.

Gudsrikeleiken bygger på Maria Montessorris pedagogikk. Det metodiske verktøyet Gudsrikeleiken blir presentert/gjennomgått i forelesninger og praktiske øvinger. Videre vil forskjellige retninger som bruker begrepet barneteologi bli presentert og vurdert. Studiet vil også drøfte strategisk tenking rundt menighetenes/ organisasjonenes trosopplæring som utvikling av enkeltmennesker, trosfellesskap og samfunn

For å få framstille seg for avsluttende eksamen skal studenten få godkjent:

• Gjennomføring av et tre-dagers Gudsrikeleik-kurs.
• Deltagelse på et tekstverksted.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om Gudsrikeleiken som metode og teoriene som bygger opp omkring arbeidet med å gi barn et kristent språk til eksistensiell refleksjon.
• har godt kjennskap til minst 15 fortellinger etter denne metoden og svært god kunnskap om tre av dem.
• har godt kjennskap til de pedagogiske prosessene som en legger opp til gjennom de forskjellige delen av en Gudsrikeleik-samling.
• har godt kjennskap til den teologiske tenkning som ligger til grunn for Gudsrikeleiken som metode
• har kunnskap om viktigheten av bade forteller-rollen og vertsrollen.
• har grunnleggende kunnskap om barneteologi

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en Gudsrikeleik-samling. Det vil si: kunne fortelle en Gudsrikeleik-fortelling etter prinsippene for de tre genrene, lede en undring, og gjennomføre en Gudsrikeleik-fest.
• skal kunne reflektere rundt samvirkningen mellom Bibelfortelling og katekismeundervisning i trosopplæringen.
• kan argumentere for betydningen av at Bibelfortellingene ikke alltid skal forklares, men gi plass for undring.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende forståelse for barn som religiøst subjekt.
• kan være åpen for, å ha forståelse for relasjonelle prosesser i møtet med barn og voksne.

Studieemnet er et etter- og videreutdanningstilbud.

Kurset er beregnet på dem som arbeider eller vil arbeide med barn i menighets- eller organisasjonssammenheng. Men kan også ha stor verdi i andre kontekster. For eksempel i arbeidet med voksne i grupper eller med demente.

Gudsrikeleiken bygger på Maria Montessorris pedagogikk. Det metodiske verktøyet Gudsrikeleiken blir presentert/gjennomgått i forelesninger og praktiske øvinger. Videre vil forskjellige retninger som bruker begrepet barneteologi bli presentert og vurdert. Studiet vil også drøfte strategisk tenking rundt menighetenes/ organisasjonenes trosopplæring som utvikling av enkeltmennesker, trosfellesskap og samfunn

• Gjennomføring av et tre-dagers Gudsrikeleik-kurs.
• Deltagelse på et tekstverksted.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om Gudsrikeleiken som metode og teoriene som bygger opp omkring arbeidet med å gi barn et kristent språk til eksistensiell refleksjon.
• har godt kjennskap til minst 15 fortellinger etter denne metoden og svært god kunnskap om tre av dem.
• har godt kjennskap til de pedagogiske prosessene som en legger opp til gjennom de forskjellige delen av en Gudsrikeleik-samling.
• har godt kjennskap til den teologiske tenkning som ligger til grunn for Gudsrikeleiken som metode
• har kunnskap om viktigheten av bade forteller-rollen og vertsrollen.
• har grunnleggende kunnskap om barneteologi

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en Gudsrikeleik-samling. Det vil si: kunne fortelle en Gudsrikeleik-fortelling etter prinsippene for de tre genrene, lede en undring, og gjennomføre en Gudsrikeleik-fest.
• skal kunne reflektere rundt samvirkningen mellom Bibelfortelling og katekismeundervisning i trosopplæringen.
• kan argumentere for betydningen av at Bibelfortellingene ikke alltid skal forklares, men gi plass for undring.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende forståelse for barn som religiøst subjekt.
• kan være åpen for, å ha forståelse for relasjonelle prosesser i møtet med barn og voksne.

Studieemnet er et etter- og videreutdanningstilbud.

Kurset er beregnet på dem som arbeider eller vil arbeide med barn i menighets- eller organisasjonssammenheng. Men kan også ha stor verdi i andre kontekster. For eksempel i arbeidet med voksne i grupper eller med demente.

Gudsrikeleiken bygger på Maria Montessorris pedagogikk. Det metodiske verktøyet Gudsrikeleiken blir presentert/gjennomgått i forelesninger og praktiske øvinger. Videre vil forskjellige retninger som bruker begrepet barneteologi bli presentert og vurdert. Studiet vil også drøfte strategisk tenking rundt menighetenes/ organisasjonenes trosopplæring som utvikling av enkeltmennesker, trosfellesskap og samfunn

• Gjennomføring av et tre-dagers Gudsrikeleik-kurs.
• Deltagelse på et tekstverksted.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om Gudsrikeleiken som metode og teoriene som bygger opp omkring arbeidet med å gi barn et kristent språk til eksistensiell refleksjon.
• har godt kjennskap til minst 15 fortellinger etter denne metoden og svært god kunnskap om tre av dem.
• har godt kjennskap til de pedagogiske prosessene som en legger opp til gjennom de forskjellige delen av en Gudsrikeleik-samling.
• har godt kjennskap til den teologiske tenkning som ligger til grunn for Gudsrikeleiken som metode
• har kunnskap om viktigheten av bade forteller-rollen og vertsrollen.
• har grunnleggende kunnskap om barneteologi

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en Gudsrikeleik-samling. Det vil si: kunne fortelle en Gudsrikeleik-fortelling etter prinsippene for de tre genrene, lede en undring, og gjennomføre en Gudsrikeleik-fest.
• skal kunne reflektere rundt samvirkningen mellom Bibelfortelling og katekismeundervisning i trosopplæringen.
• kan argumentere for betydningen av at Bibelfortellingene ikke alltid skal forklares, men gi plass for undring.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende forståelse for barn som religiøst subjekt.
• kan være åpen for, å ha forståelse for relasjonelle prosesser i møtet med barn og voksne.

Studieemnet er et etter- og videreutdanningstilbud.

Kurset er beregnet på dem som arbeider eller vil arbeide med barn i menighets- eller organisasjonssammenheng. Men kan også ha stor verdi i andre kontekster. For eksempel i arbeidet med voksne i grupper eller med demente.

Gudsrikeleiken bygger på Maria Montessorris pedagogikk. Det metodiske verktøyet Gudsrikeleiken blir presentert/gjennomgått i forelesninger og praktiske øvinger. Videre vil forskjellige retninger som bruker begrepet barneteologi bli presentert og vurdert. Studiet vil også drøfte strategisk tenking rundt menighetenes/ organisasjonenes trosopplæring som utvikling av enkeltmennesker, trosfellesskap og samfunn

• Gjennomføring av et tre-dagers Gudsrikeleik-kurs.
• Deltagelse på et tekstverksted.

Austad. T.2 004: Kristendommens ABC. Gammelt budskap for nye generasjoner trosopplæring i Prismet nr. 1-2004 Barnet og Gud. Oslo: IKO-forlaget. (12 s.)

Berryman. J.W. 1991; Godly Play. An Imaginative Approach to Religious Education. Minneappolis: Augsburg (s.61 -s. 135)

Berryman. J.W.1995; Teaching Godly Play. How to Mentor the Spiritual Development of Children. Abington Press. Denver

Hay, D. & Nye R. 2006. The Spirit of the Child. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers. (s.49 - 108)

Schweitzer F. 2018. Children´s voice and Theology. Godly Play in a broader perspective. In Steinhäuser M. & Øystese R. (Ed.) :Godly Play – European Perspectives on Practice and Research. Waxmann. Münster. S.141 – 150.

Stålset, Sturla.2004. Å lære seg å bli barn? Om barneteologi, dåp og trosopplæring i Prismet nr. 1-2004 Barnet og Gud. Oslo: IKO-forlaget. (10 s.)

Øystese R. 2018; What Makes Telling Bible Stories Important. In Steinhäuser M. & Øystese R. (Ed.) :Godly Play – European Perspectives on Practice and Research. Waxmann. Münster. 221 – 233.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om Gudsrikeleiken som metode og teoriene som bygger opp omkring arbeidet med å gi barn et kristent språk til eksistensiell refleksjon.
• har godt kjennskap til minst 15 fortellinger etter denne metoden og svært god kunnskap om tre av dem.
• har godt kjennskap til de pedagogiske prosessene som en legger opp til gjennom de forskjellige delen av en Gudsrikeleik-samling.
• har godt kjennskap til den teologiske tenkning som ligger til grunn for Gudsrikeleiken som metode
• har kunnskap om viktigheten av bade forteller-rollen og vertsrollen.
• har grunnleggende kunnskap om barneteologi

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre en Gudsrikeleik-samling. Det vil si: kunne fortelle en Gudsrikeleik-fortelling etter prinsippene for de tre genrene, lede en undring, og gjennomføre en Gudsrikeleik-fest.
• skal kunne reflektere rundt samvirkningen mellom Bibelfortelling og katekismeundervisning i trosopplæringen.
• kan argumentere for betydningen av at Bibelfortellingene ikke alltid skal forklares, men gi plass for undring.

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende forståelse for barn som religiøst subjekt.
• kan være åpen for, å ha forståelse for relasjonelle prosesser i møtet med barn og voksne.

Studieemnet er et etter- og videreutdanningstilbud.

Kurset er beregnet på dem som arbeider eller vil arbeide med barn i menighets- eller organisasjonssammenheng. Men kan også ha stor verdi i andre kontekster. For eksempel i arbeidet med voksne i grupper eller med demente.

Gudsrikeleiken bygger på Maria Montessorris pedagogikk. Det metodiske verktøyet Gudsrikeleiken blir presentert/gjennomgått i forelesninger og praktiske øvinger. Videre vil forskjellige retninger som bruker begrepet barneteologi bli presentert og vurdert. Studiet vil også drøfte strategisk tenking rundt menighetenes/ organisasjonenes trosopplæring som utvikling av enkeltmennesker, trosfellesskap og samfunn

• Gjennomføring av et tre-dagers Gudsrikeleik-kurs.
• Deltagelse på et tekstverksted.

Austad. T.2 004: Kristendommens ABC. Gammelt budskap for nye generasjoner trosopplæring i Prismet nr. 1-2004 Barnet og Gud. Oslo: IKO-forlaget. (12 s.)

Berryman. J.W. 1991; Godly Play. An Imaginative Approach to Religious Education. Minneappolis: Augsburg (s.61 -s. 135)

Berryman. J.W.1995; Teaching Godly Play. How to Mentor the Spiritual Development of Children. Abington Press. Denver

Hay, D. & Nye R. 2006. The Spirit of the Child. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers. (s.49 - 108)

Schweitzer F. 2018. Children´s voice and Theology. Godly Play in a broader perspective. In Steinhäuser M. & Øystese R. (Ed.) :Godly Play – European Perspectives on Practice and Research. Waxmann. Münster. S.141 – 150.

Stålset, Sturla.2004. Å lære seg å bli barn? Om barneteologi, dåp og trosopplæring i Prismet nr. 1-2004 Barnet og Gud. Oslo: IKO-forlaget. (10 s.)

Øystese R. 2018; What Makes Telling Bible Stories Important. In Steinhäuser M. & Øystese R. (Ed.) :Godly Play – European Perspectives on Practice and Research. Waxmann. Münster. 221 – 233.