Indian religions and new religious movements

Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE.

Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse, PTL og bachelor i teologi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over den historiske utviklingen til hinduismen, buddhismen og sikhismen og deres utbredelse i verden i dag, inkludert i Norge.
• har kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• har kunnskap om tema og problemstillinger knyttet til kjønn og menneskerettigheter i de nevnte religionene
• har kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• har kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike indiske religiøse tradisjonene
• har kunnskap om noen religionsdannelser i moderne tid, og om nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av den indiske religionshistorien
• gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de indiske religionene
• plassere de indiske autoritative tekstene i sine respektive religionshistoriske kontekster, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for bruken av disse tekstene i rituelle sammenhenger
• drøfte bakgrunnen for nyreligiøsitetens fremvekst og dens betydning i det moderne samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere faglig over tema og problemstillinger knyttet til indiske religioner og nyreligiøsitet og bidra i faglige diskusjoner

Sør-Asia er et område som er svært mangfoldig, når det gjelder språk, etnisitet og religion. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har alle vokst fram i dette geografiske området, og kan kalles indiske religioner. Dette emnet tar sikte på å belyse den historiske utviklingen til disse religionene. De eldste kjente indiske tekstene, Vedaene og Upanishadene, er mangfoldige. Senere utvikler det seg en rekke teologiske og filosofiske skoleretninger. De indiske religionene har levd og utviklet seg side om side, og har øvd en betydelig påvirkning på hverandre. Dette emnet tar for seg de indiske religionenes utbredelse i verden, særlig i Norge, og ser også på spørsmål knyttet til menneskerettigheter og kjønn.

I dette emnet behandles også nyere religionsdannelser og nyreligiøsitet/ «New Age», som er et mangfoldig og til dels flytende religiøst landskap. Det nyreligiøse landskapet er preget av en eklektisk grunnholdning hvor elementer fra mange ulike religiøse tradisjoner blandes og kombineres. Den indiske impulsen kan sies å være spesielt viktig og ligger til grunn for en hel mengde ideer og praksiser,både når det gjelder menneskesyn, verdensbilde, gudsoppfatning, selvutvikling og terapiformer innenfor New Age-feltet.

• Skriftlig eksamen, 6 timer.

Norsk

Engelsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

• 2 sp faglig overlapping med REL130/4REL130 Innføring i religionsvitenskap
• 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning

Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE.

Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse, PTL og bachelor i teologi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over den historiske utviklingen til hinduismen, buddhismen og sikhismen og deres utbredelse i verden i dag, inkludert i Norge.
• har kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• har kunnskap om tema og problemstillinger knyttet til kjønn og menneskerettigheter i de nevnte religionene
• har kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• har kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike indiske religiøse tradisjonene
• har kunnskap om noen religionsdannelser i moderne tid, og om nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av den indiske religionshistorien
• gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de indiske religionene
• plassere de indiske autoritative tekstene i sine respektive religionshistoriske kontekster, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for bruken av disse tekstene i rituelle sammenhenger
• drøfte bakgrunnen for nyreligiøsitetens fremvekst og dens betydning i det moderne samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere faglig over tema og problemstillinger knyttet til indiske religioner og nyreligiøsitet og bidra i faglige diskusjoner

Sør-Asia er et område som er svært mangfoldig, når det gjelder språk, etnisitet og religion. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har alle vokst fram i dette geografiske området, og kan kalles indiske religioner. Dette emnet tar sikte på å belyse den historiske utviklingen til disse religionene. De eldste kjente indiske tekstene, Vedaene og Upanishadene, er mangfoldige. Senere utvikler det seg en rekke teologiske og filosofiske skoleretninger. De indiske religionene har levd og utviklet seg side om side, og har øvd en betydelig påvirkning på hverandre. Dette emnet tar for seg de indiske religionenes utbredelse i verden, særlig i Norge, og ser også på spørsmål knyttet til menneskerettigheter og kjønn.

I dette emnet behandles også nyere religionsdannelser og nyreligiøsitet/ «New Age», som er et mangfoldig og til dels flytende religiøst landskap. Det nyreligiøse landskapet er preget av en eklektisk grunnholdning hvor elementer fra mange ulike religiøse tradisjoner blandes og kombineres. Den indiske impulsen kan sies å være spesielt viktig og ligger til grunn for en hel mengde ideer og praksiser,både når det gjelder menneskesyn, verdensbilde, gudsoppfatning, selvutvikling og terapiformer innenfor New Age-feltet.

• Skriftlig eksamen, 6 timer.

Norsk

Engelsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

• 2 sp faglig overlapping med REL130/4REL130 Innføring i religionsvitenskap
• 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning

Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE.

Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse, PTL og bachelor i teologi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over den historiske utviklingen til hinduismen, buddhismen og sikhismen og deres utbredelse i verden i dag, inkludert i Norge.
• har kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• har kunnskap om tema og problemstillinger knyttet til kjønn og menneskerettigheter i de nevnte religionene
• har kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• har kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike indiske religiøse tradisjonene
• har kunnskap om noen religionsdannelser i moderne tid, og om nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av den indiske religionshistorien
• gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de indiske religionene
• plassere de indiske autoritative tekstene i sine respektive religionshistoriske kontekster, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for bruken av disse tekstene i rituelle sammenhenger
• drøfte bakgrunnen for nyreligiøsitetens fremvekst og dens betydning i det moderne samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere faglig over tema og problemstillinger knyttet til indiske religioner og nyreligiøsitet og bidra i faglige diskusjoner

Sør-Asia er et område som er svært mangfoldig, når det gjelder språk, etnisitet og religion. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har alle vokst fram i dette geografiske området, og kan kalles indiske religioner. Dette emnet tar sikte på å belyse den historiske utviklingen til disse religionene. De eldste kjente indiske tekstene, Vedaene og Upanishadene, er mangfoldige. Senere utvikler det seg en rekke teologiske og filosofiske skoleretninger. De indiske religionene har levd og utviklet seg side om side, og har øvd en betydelig påvirkning på hverandre. Dette emnet tar for seg de indiske religionenes utbredelse i verden, særlig i Norge, og ser også på spørsmål knyttet til menneskerettigheter og kjønn.

I dette emnet behandles også nyere religionsdannelser og nyreligiøsitet/ «New Age», som er et mangfoldig og til dels flytende religiøst landskap. Det nyreligiøse landskapet er preget av en eklektisk grunnholdning hvor elementer fra mange ulike religiøse tradisjoner blandes og kombineres. Den indiske impulsen kan sies å være spesielt viktig og ligger til grunn for en hel mengde ideer og praksiser,både når det gjelder menneskesyn, verdensbilde, gudsoppfatning, selvutvikling og terapiformer innenfor New Age-feltet.

• Skriftlig eksamen, 6 timer.

Norsk

Engelsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

• 2 sp faglig overlapping med REL130/4REL130 Innføring i religionsvitenskap
• 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning

Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE.

Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse, PTL og bachelor i teologi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over den historiske utviklingen til hinduismen, buddhismen og sikhismen og deres utbredelse i verden i dag, inkludert i Norge.
• har kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• har kunnskap om tema og problemstillinger knyttet til kjønn og menneskerettigheter i de nevnte religionene
• har kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• har kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike indiske religiøse tradisjonene
• har kunnskap om noen religionsdannelser i moderne tid, og om nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av den indiske religionshistorien
• gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de indiske religionene
• plassere de indiske autoritative tekstene i sine respektive religionshistoriske kontekster, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for bruken av disse tekstene i rituelle sammenhenger
• drøfte bakgrunnen for nyreligiøsitetens fremvekst og dens betydning i det moderne samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere faglig over tema og problemstillinger knyttet til indiske religioner og nyreligiøsitet og bidra i faglige diskusjoner

Sør-Asia er et område som er svært mangfoldig, når det gjelder språk, etnisitet og religion. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har alle vokst fram i dette geografiske området, og kan kalles indiske religioner. Dette emnet tar sikte på å belyse den historiske utviklingen til disse religionene. De eldste kjente indiske tekstene, Vedaene og Upanishadene, er mangfoldige. Senere utvikler det seg en rekke teologiske og filosofiske skoleretninger. De indiske religionene har levd og utviklet seg side om side, og har øvd en betydelig påvirkning på hverandre. Dette emnet tar for seg de indiske religionenes utbredelse i verden, særlig i Norge, og ser også på spørsmål knyttet til menneskerettigheter og kjønn.

I dette emnet behandles også nyere religionsdannelser og nyreligiøsitet/ «New Age», som er et mangfoldig og til dels flytende religiøst landskap. Det nyreligiøse landskapet er preget av en eklektisk grunnholdning hvor elementer fra mange ulike religiøse tradisjoner blandes og kombineres. Den indiske impulsen kan sies å være spesielt viktig og ligger til grunn for en hel mengde ideer og praksiser,både når det gjelder menneskesyn, verdensbilde, gudsoppfatning, selvutvikling og terapiformer innenfor New Age-feltet.

• Skriftlig eksamen, 6 timer.

Norsk

Engelsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

• 2 sp faglig overlapping med REL130/4REL130 Innføring i religionsvitenskap
• 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning

Litteratur merket *) finnes i elektronisk kompendium.

*) Coward, Harold (2005). Human rights and the World's major Religions, vol. 4:The Hindu Tradition. London: Praeger, s. 145-170, 26 sider

*) Florida, Robert E. (2005). Human rights and the World's major Religions, vol. 5:The Buddhist Tradition. London: Praeger, s.149-165, 187-203. Totalt 28 sider.

Gilhus, Ingvild og Lisbeth Mikaelsson (1998). Kulturens refortryllilng: Nyreligiøsitet i moderne samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-196, (180 sider).

Jacobsen, K.A & Thelle, N.R. 1999. Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 38-334.

*) Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174-193, 19 sider.

*) Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216-239, 23 sider.

*) Rothstein, Mikael (red.) (2000). «Nye religioner», i: Politikens håndbog i verdens religioner. København: Politikens forlag, s.400-467, 67 sider.

Primærtekster (totalt: ca. 77 sider)

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23-37 (Krishna, Radha).

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens helligeskrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106-113 (Krishna); 284-93 (Ganges); 296-308 (Ganesha); 308-323 (bhakti-sanger).

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72-75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79-88 (Gudene griper inn); side 430-434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74-87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ ).

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143-144 (Prajapati skaper verden); 147-148 (Brahman skaper verden).

*) Ramayana. Et utvalg fra det gammelindiske epos om prins Rama. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Signe Cohen (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2006, s. xvii-xxxi (14 sider), 53-56 (4 sider), 151-159 (9 sider).

(Totalt 738 sider).

Valgemne i årsstudium i KRLE

Obligatorisk emne i bachelor i religion og kultur

Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse, PTL og bachelor i teologi

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over den historiske utviklingen til hinduismen, buddhismen og sikhismen og deres utbredelse i verden i dag, inkludert i Norge.
• har kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• har kunnskap om tema og problemstillinger knyttet til kjønn og menneskerettigheter i de nevnte religionene
• har kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• har kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike indiske religiøse tradisjonene
• har kunnskap om noen religionsdannelser i moderne tid, og om nyreligiøsitet

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av den indiske religionshistorien
• gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de indiske religionene
• plassere de indiske autoritative tekstene i sine respektive religionshistoriske kontekster, gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for bruken av disse tekstene i rituelle sammenhenger
• drøfte bakgrunnen for nyreligiøsitetens fremvekst og dens betydning i det moderne samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere faglig over tema og problemstillinger knyttet til indiske religioner og nyreligiøsitet og bidra i faglige diskusjoner

Sør-Asia er et område som er svært mangfoldig, når det gjelder språk, etnisitet og religion. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har alle vokst fram i dette geografiske området, og kan kalles indiske religioner. Dette emnet tar sikte på å belyse den historiske utviklingen til disse religionene. De eldste kjente indiske tekstene, Vedaene og Upanishadene, er mangfoldige. Senere utvikler det seg en rekke teologiske og filosofiske skoleretninger. De indiske religionene har levd og utviklet seg side om side, og har øvd en betydelig påvirkning på hverandre. Dette emnet tar for seg de indiske religionenes utbredelse i verden, særlig i Norge, og ser også på spørsmål knyttet til menneskerettigheter og kjønn.

I dette emnet behandles også nyere religionsdannelser og nyreligiøsitet/ «New Age», som er et mangfoldig og til dels flytende religiøst landskap. Det nyreligiøse landskapet er preget av en eklektisk grunnholdning hvor elementer fra mange ulike religiøse tradisjoner blandes og kombineres. Den indiske impulsen kan sies å være spesielt viktig og ligger til grunn for en hel mengde ideer og praksiser,både når det gjelder menneskesyn, verdensbilde, gudsoppfatning, selvutvikling og terapiformer innenfor New Age-feltet.

Norsk

Engelsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

• 2 sp faglig overlapping med REL130 Innføring i religionsvitenskap
• 5 sp faglig overlapping med REL140 Religionsvitenskap med fordypning

Med forbehold om endringer.

Litteratur merket *) finnes i elektronisk kompendium.

*) Coward, Harold (2005). Human rights and the World¿s major Religions, vol. 4:The Hindu Tradition. London: Praeger, s. 145¿170. 26 sider

*) Coward, Harold (2005). Human rights and the World¿s major Religions, vol. 5:The Buddhist Tradition. London: Praeger, s.149¿165, 187¿203. Totalt 28 sider

Gilhus, Ingvild og Lisbeth Mikaelsson (1998). Kulturens refortryllilng: Nyreligiøsitet i moderne samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11¿196 (180 sider)

Jacobsen, K.A & Thelle, N.R. 1999. Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 38 ¿ 334.

*) Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174¿193. 19 sider

Knott, Kim (2000). Hinduism. A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (116) sider

*) Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216¿239. 23 sider

*) Reichelt, Vilde. (2005) «Til døden skiller oss: Sikhenes ekteskapstradisjoner» i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.196¿215 (19 sider)

*) Rothstein, Mikael (red.) (2000). «Nye religioner», i: Politikens håndbog i verdens religioner. København: Politikens forlag, s.400¿467 (67 sider)

Primærtekster (totalt: ca. 77 sider)

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23¿37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106¿113 (Krishna); 284¿93 (Ganges); 296¿308 (Ganesha); 308¿323 (bhakti-sanger).

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72¿75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79¿88 (Gudene griper inn); side 430¿434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74¿87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ ).

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143¿144 (Prajapati skaper verden); 147¿148 (Brahman skaper verden).

*) Ramayana. Et utvalg fra det gammelindiske epos om prins Rama. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Signe Cohen (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2006, s. xvii-xxxi (14 sider), 53-65 (3 sider), 151-182 (8 sider)

(Totalt 757 sider)