Religious science, in-depth study

Kunnskaper

Studentene har

• kunnskap om én av følgende religioner: islam, jødedom, hinduisme eller buddhisme
• kunnskap om ulike retninger innenfor den valgte religionen, forholdet mellom normativ og folkelig religiøsitet, tenkning om kjønn og forholdet mellom kjønnene, og den aktuelle religionens tilstedeværelse og betydning i Norge.
• kunnskap om sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religion og kultur/religion og samfunn og kvalitative metoder.
• kunnskaper om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien.

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på feltarbeid og kvalitative metoder
• foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
• skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en solid faglig bakgrunn for religionsundervisning eller for videre studier i religion gjennom en grunnleggende innføring i både religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, og på samspill mellom ulike religiøse tradisjoner innenfor en kulturell kontekst. I tillegg skal det velges en fordypning innenfor en av de store verdensreligionene, som gir innsikt i ulike retninger, forholdet mellom normativ og folkelig religion og tenkning i forhold til kjønn. Videre gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor sentrale religionsvitenskapelige kategorier vil bli diskutert og hvor forholdet mellom religion og kultur/samfunn blir særlig vektlagt. Den systematiske litteraturen legger derfor vekt på perspektiver fra religionssosiologien, og på feltarbeid som en metodisk tilnærming til dette feltet.

Emnet består av følgende to deler:

1. Historisk-aktuell del

Denne delen rommer en fordypning i en av verdensreligionene (ca. 350 sider).

2. Systematisk del: religionsvitenskapelige perspektiver.

Denne delen skal bidra til en systematisk forståelse av religionene og deres ytringer, og legger vekt på religionssosiologiske perspektiver. Denne delen har et pensumomfang på ca. 320 sider.

Avsluttende vurdering består av to deler, en skriftlig hjemmeoppgave og en muntlig eksamen.

Studentene skal skrive en hjemmeoppgave som er basert på enten fellespensum eller valgt fordypning. Oppgaven leveres innen en angitt frist i slutten av semesteret, og besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord.

I samme semester skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve til pensum i emnet.

Hjemmeoppgaven må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven. Den endelige (graderte) karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøven. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøven vurderes til bestått.

• 10 stp. overlapp med KME206

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium i itslearning.

Litteratur, fellespensum:

• Fonneland, T.A. (2006). «Kvalitative metodar. Intervju og observasjon», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 222¿224.
• Furset, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget.
• Høeg, Ida Marie. 2017. «Innledning», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9¿32.
• Kraft, S. E. (2006). «Kritiske perspektiver ¿ etiske utfordringer ved samtidsstudier av religion», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 260¿274.
• Natvig, R. J. (2006). «Religionsvitenskapelig feltarbeid», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 203¿220.
• Stark, R. (1999). «Secularization R-I-P». Sociology of Religion60/3, s. 249¿273 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=rfh&AN=ATLA0000996044&site=ehost-live
• Stålsett, Sturla. 2017. Religion i urolige tider: globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s.15¿55; 93¿166.
• Urstad, Sivert Skålvoll. 2017. «Tro og tilhørighet: Tilnærming til religion blant sekulære unge voksne», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 179¿198.

Litteratur til valgfri del

Studentene må i tillegg velge en av følgende fordypninger:

Islam

• Bangstad, Sindre. 2017. «Under horisonten: om hverdagslig sekularitet blant unge muslimer», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 199¿213.
• Hansen, Janna. 2017. ««Velkommen på forsiden»: At være muslim i en antireligiøs mediealder», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s.51¿68.
• *) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110¿132.
• Opsal, J. (2016). Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-232; 251-328.
• Toft, Audun. 2017. «Islam i klasserommet: unge muslimers opplevelse av undervisning om islam», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s.33¿50.
• *) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152¿170.

Jødedommen

• Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
• *) Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132¿148.
• *) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora ¿ Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21¿57.
• *) Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166¿207.

Hinduismen

• Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 8 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
• Jacobsen, K. A. (2003). Hinduismen. Oslo: Pax.
• *) Jacobsen, K. A. (2011). «Hinduismen i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioneri Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 76¿125.
• *) Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174¿193.

Buddhismen

• *) Jacobsen, K. A. (2011). «Buddhismen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s.31¿73.
• *) Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216¿239.
• Rahula, W. S. (1991). Buddhas lære. (Oversatt av K.A. Lie.) Oslo: Solum, kap. 1¿8.

Eller:

• Brekke, T. (2014). Hva er buddhisme? Oslo: Universitetsforlaget.
• Robinson, R. H. & Johnson, W. L. (2005). Buddhist Religions: A Historical Introduction (5. Utgave). Belmont, Calif.: Wadsworth, Inc., s. 1¿171; 268¿311.