Code:
VUBP
Name:
Early Childhood Education and Care
Locations:
Bergen
Year:
2018 — 2019
Teaching language:
Norwegian
Study points:
30 Credits

Required prerequisite knowledge

Barnehagepedagogikk er et tilleggsutdanningstilbud for dem som allerede har fullført en treårig pedagogisk høgskoleutdanning, og som ønsker å kvalifisere seg til barnehagelærer. Aktuelle pedagogiske høgskoleutdanninger er allmennlærer/grunnskolelærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktisk og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), spesialpedagog og barnevernspedagog.

Relevance within study programme

Introduction

Learning outcomes descriptors

Læringsutbyttebeskrivelsene bruker begrepet alle barn. Med dette menes barn fra 0¿5 år, med ulike funksjonsnivå, funksjonsfriske, barn med ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn etc. Begrepet rommer mangfoldet av barn i barnehagen.

Kunnskap:

Studenten

Har kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barns danning, gjennom omsorg, lek og læring
Har kunnskap om pedagogisk ledelse av lek¿ og læringsprosesser for alle barn
Har kunnskap om den estetiske dimensjonen og formmessige elementer i barns opplevelse, utvikling og dramatiske lek
Har kunnskap om de ulike fagområdene i barnehagen

Ferdigheter:

Studenten

Har evne til å arbeide til barns beste med formell og uformell læring og til å gå inn å være lekeleder
Kan være observant overfor barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, som grunnlag for tilrettelegging av allsidige leke¿ og læringsopplevelser
Kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til opplevelse, undring, utforsking, skaperglede, bevegelsesglede og lek
Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere didaktisk arbeid for alle barn
Kan tilrettelegge for barns medvirkning i barnehagehverdagen
Kan bruke de ulike fagene i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, uten at det enkelte fags egenart forsvinner

Generell Kompetanse:

Studenten

Kan selv, på barns vilkår, delta i deres lek og læringsutviklingsprosesser og kan fremstå som en god rolle- og språkmodell
Viser kritisk refleksjon og evne til å analysere rundt profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til førskolelærerens arbeid
Kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foreldre og andre samarbeidspartnere
Forholder seg aktivt til samtidens barnehagefaglige diskusjoner
Er seg bevisst egen fantasi og skapende evner, og danner seg selv gjennom estetiske inntrykk og uttrykk

Content

Barnehagepedagogikk er delt i tre hovedområder:

Danning gjennom omsorg, lek og læring (10 sp)
Fagpedagogisk arbeid i barnehagen (12 sp)
Barnehagelærer som profesjonsutøver (8 tp)

Hovedområde 1: Danning gjennom omsorg, lek og læring

Område 1 har som mål å utvikle den nøkkelkompetanse en førskolelærer må ha for å kunne legge til rette for barnehagebarns opplevelse, lærings- og danningsprosesser. Sentrale begrep som omsorg, lek og læring vil bli løftet opp og drøftet teoretisk og praktisk.

Studiet vil analysere og konkretisere de verdier og underliggende syn på barn som kommer til uttrykk i Lov om barnehager (2011), særlig paragrafene 1-3.

Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bygger barnehagens virksomhet på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng og utgjør en grunnleggende kvalifikasjon i førskolelærerprofesjonen.

Lekens betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig læring understrekes som en grunnleggende livs- og meningsform.

Fag: pedagogikk, drama, forming, norsk, RLE

Hovedområde 2: Fagpedagogisk arbeid i barnehagen

Område 2 vil ta for seg fagområdene i rammeplanen og se på hvordan disse kan knyttes sammen i tverrfaglig tenkning og praksis.

Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktisk kompetanse sammen med fagkunnskap, danner grunnlaget for en god pedagogisk praksis. Innunder didaktisk kompetanse vil en blant annet se på planleggingsverktøy, tilrettelegging for barns medvirkning og dokumentasjon.

Tverrfaglig undervisning vil danne basis for dette hovedområdet. Målet er å se hvordan de ulike fagene kan berike hverandre uten at fagenes egenart går tapt.

Fag: fysisk fostring, naturfag, forming, musikk, matematikk, pedagogikk

Hovedområde 3: Førskolelærer som profesjonsutøver

Barnehagen som samfunnsorganisasjon har vært, og er i endring. Ulike organisasjonsformer gir ulike utfordringer både internt i barnehagen og med samarbeidet på tvers av tjenester og institusjoner i barns oppvekstmiljø. Dette området vil ha fokus på overgangsformer og samarbeidsinstitusjoner knyttet til barnehagen, samt barnehagen som en fleksibel og mangfoldig institusjon.

Profesjon og ledelse vil være et hovedtema innenfor dette området. Studentene skal få utviklet ferdigheter innenfor personalledelse og organisasjonsprosesser. Studiet vil gi kompetanse innenfor veiledning. Tema som makt, ansvar og rolleidentitet vil bli løftet frem til drøfting i studentgruppen. Studentene skal få kjennskap til diskurstenkningen innenfor barnehagen som en lærende organisasjon.

Fag: pedagogikk, samfunnsfag, RLE

Teaching and learning methods

Undervisning og veiledning er organisert med nettundervisning og samlinger med undervisning. Studiet har 2-3 fysiske samlinger à 2 dager og 3 nettdager pr. semester (til sammen 5 studiesamlinger og 6 nettdager). De fysiske samlingene vil være på NLA- Høgskolen på Breistein, og de nettbaserte samlingene vil foregå digitalt gjennom verktøyet Adobe Connect. Nettdagene og studiesamlingene vil fordeles gjennom studieperioden.

Sammenhengen mellom de fysiske og nettbaserte samlingene og studenten sitt selvstendige læringsarbeid vil bli vektlagt. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Samhandling skjer gjennom grupper som kommuniserer innbyrdes og med lærer både på nett og på samlingene. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til alle samlinger, både på nett og på campus.

Scope

Coursework requirements

Hovedområde 1, Danning gjennom omsorg, lek og læring:

Første skisse til pedagogisk credo. Leveres inn på it¿s learning
Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning

Hovedområde 2, Fagpedagogisk arbeid i barnehagen:

Skriftlig innlevering av oppgaver knyttet til praksis. Leveres inn på it¿s learning
Fullført praksis

Hovedområde 3, Barnehagelærer som profesjonsutøver:

Studenten skal levere inn endelig credo. Leveres inn på it¿s learning
Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning

Aktiv deltakelse på gruppearbeid og seminar,

Alle arbeidskrav må være gjennomført og vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering.

Grading, coursework requirements

Final assessment

Grading, examination

Permitted aids under examination

Assessment language

Practice

Course evaluation

Syllabus

Litteratur merket med * finner du i eget kompendium for studiet

Felleslitteratur:

Eilifsen, M. (red). (2014). På kryss og tvers ¿ muligheter for tverrfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4, og 8 (70 s.)

*Gilje. J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: Bergem, T. Slipp elevene løs! Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 63-78.)

*Maagerø, Eva og Guri Lorentzen Østbye: Do worlds have corners? When children's picture books invite philosophical questions. (I: Children's literature in education, vol. 43, 2012, nr. 4). (15s.)

Litteratur i pedagogikk:

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Kap.4,6 og 7. Oslo: Gyldendal. (112 s.)

Birkeland, Å., og Carson, N. (2017). Veiledning for barnehagelærere. Kap. 5-7. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (56 s.)

*Glaser, V. (2018). Barns behov ¿ forstått og definert av hvem? I: V. Glaser, K. Moen, H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Kap. 3,s. 49¿57. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)

*Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. s. 99¿129. Oslo: Universitetsforlaget. (31 s.)

*Hogsnes, H., Angell, M.L. og Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Kap. 3, s. 53-76. Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.)

Kinge, E. (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Kap. 3 og 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. (43 s.)

*Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse og læring. (Kap. 2, s. 35-45). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m.fl. (2013). Å være leder i barnehagen. Kap. 6. Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Lundestad, M. (2013). Ledelse av assistentgruppen i et relasjonelt perspektiv. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m.fl. (2013). Å være leder i barnehagen. Kap.8. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2018). Danning. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner. Formålet medbarnehagen. Kap 8, s. 110-118. Oslo: Universitetsforlaget. (8 s).

Moser, T. (2010). Syn på læring i barnehageloven og rammeplanen. Kap.4. I: Ø. Kvello (red.) Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 s.)

*Tholin, K.R. (2018). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner. Formålet medbarnehagen. Kap. 4, s. 59-69. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Thoresen, I. T. (2015). Barnehagelæreren. Kap. 1-3, s. 21-88 Oslo: Cappelen Damm. (67 s.)

*Øksnes, M. og Brønstad, E.S. (2018). Om å anerkjenne herjelekens egenverdi. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner ¿ formålet medbarnehagen. Kap. 6, s. 86-96. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Litteratur i forming:

*Bakke, K. (2013). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I: S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red.). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. s. 238¿253. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (15 s.)

*Bakke, K. (2017). Kunsten å skape i flate og rom. I: K. Bakke m.fl. (red). Kunst kultur og Kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. s.133-162. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

*Carlsen, K. og Samuelsen, A.M. (1992). Inntrykk og uttrykk: Estetiske fagområder i barnehagen. S. 23¿41. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (27 s.)

*Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder: Om tolkning og formidling av billedkunst. s.9¿20. Oslo: Abstrakt forlag. (12 s.)

Kjær, A. (2018). Barn og estetisk praksis. Sanser, væren og læring. S. 17-159. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (142 s.)

Litteratur i RLE:

Eidhamar, L.G., og Leer¿Salvesen, P. (2017). Nesten som deg selv. Barn og etikk. 5. utg.Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 2, 3, 4, 5 og 6. (132 s)

*Tholin, K. R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3. (18 s.)

Litteratur i drama:

*Bernsen, A.S. (2017). Lekne føtter i nye roller. I Sæbø, A.B, Eriksson, S.A, og Allern, T-H. Drama og demokrati. Antologi 1. (s.125-138). Bergen, Fagbokforlaget. (13 s)

Ruud, E. B. (2012). Sosial fantasilek ¿ kompetanse for livet. (s. 61-98). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (37 s)

Schei, T.B. & Duus, A.L. (2016). Modig som Mitwa. Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. (s. 49-63, 83-130, 151-183)Bergen, Fagbokforlaget. (90 s)

Litteratur i norsk:

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I: K. Bakke, C. Jenssen og A.B. Sæbø (Red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen, (s 43¿72). Bergen: Fagbokforlaget. (29s.)

Hoel, T og L. Helgevold. (2007). Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Lesesenteret.(60 s. m/ illustrasjoner).https://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/sprakstimulering-gjennom-leseaktiviteter-article80059-12686.html

*Matre, S. (2011). Om språk og språkutvikling. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk ¿ ei grunnbok, (s. 46¿77). Oslo: Universitetsforlaget. (31s.)

*Matre, S. (2011). Leik og språk. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk ¿ ei grunnbok, (s.78¿85). Oslo: Universitetsforlaget. (7s.)

Tekstpensum norsk:

Andersen, M. M. & Kramer, H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal.

Laurantzon T. (red.) (2010). Barnas store rim¿ og reglebok. Oslo: Stenersen

Nyhus, S. (2002). Verden har ingen hjørner. Oslo: Gyldendal.

Osland, E. & Belsvik, I. L. (2010). Sov søtt, herr Spiss. Bergen: Mangschou.

Valgfri bildebok fra Ibbys boklister fra 2015 ¿ 2016.http://www.ibby.no/?page_id=299

Litteratur i matematikk:

*Carlsen M. m.fl. (2017). Matematikk for barnehagelærere. S.11¿41, Kristiansand: Høyskoleforlaget. (30 s).

Jahr E. m.fl. (2006): Matematikk i barnehagen. s. 39¿48 , 63¿67 og s. 69¿85 Oslo: Sebu forlag. (29s).

*Richardson K. (2012): How Children Learn Number Conceps. s.1-20, Math Perspectivesteacher Development Center, Bellingham, USA (20s.)

*Samuelson, I.P., m.fl. (2009). Det lekende lærende barnet i utviklingspedagogisk teori. s.149¿157. Oslo: Universitetsforlaget. (8 s).

Litteratur i musikk:

Angelo, E & Sæther, M. (2012). Barnet og musikken (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (100s.- kap 1,3,4, 5).

*Ehrlin, A. (2012). Att starta musikprofil i förskolan. I Ridderspore, B & Söderman, J (red). Musikvetenskap för förskolan. (s 139¿152) Stockholm: Natur & kultur. (14 s)

Litteratur i naturfag:

Langholm, G. (red.). Hilmo, I. Holter, K. Lea, A. og Synnes, K. (2017).

Forskerfrøboka Barn og natur. s. 11¿72, s. 89-99, s. 106-122, s. 230-264. Bergen: Fagbokforlaget. (131s)

Litteratur i fysisk fostring:

* Neegaard, H.R. (2013). Hva preger barnas friluftsliv? I Lundhaug, T., og Neegaard, H.R. (red). (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen (s11-28). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. og Moser, T. (2010). Barnas barnehage 3 ¿ Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal. Kap. 1¿3, 6¿7 og 10. (107 s)

Litteratur i samfunnsfag:

Aarre, T. og Blom, K. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 5, 6, 7, 8. (148 s)

Felles referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Kan lastes ned her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Kunnskapsdepartementet. (2005). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Rev. 2018). Kan lastes ned her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven

Kunnskapsdepartementet. (2009). Kvalitet i barnehagen. St. meld. nr. 41 (2008¿2009). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008¿2009/stmeld¿nr¿41¿2008¿2009¿.html?id=563868

Kunnskapsdepartementet. (2017). Kompetanse for framtidens barnehage :

strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/contentassets/7e72a90a6b884d0399d9537cce8b801e/kompetansestrategi-for-barnehage-2018_2022.pdf

Kunnskapsdepartementet (2012-2013). Meld. St. 24: Framtidens barnehage. Oslo: Departementenes servicesenter.

Kunnskapsdepartementet. (NOU 2012:1). Til barnas beste. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2012/nou¿2012¿1.html?id=669113

Kunnskapsdepartementet (NOU 2010: 8). Med forskertrang og lekelyst. Del III. Kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/nou¿2010¿8.html?id=616123

Required prerequisite knowledge

Relevance within study programme

Introduction

Learning outcomes descriptors

Kunnskap:

Studenten

Har kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barns danning, gjennom omsorg, lek og læring
Har kunnskap om pedagogisk ledelse av lek¿ og læringsprosesser for alle barn
Har kunnskap om den estetiske dimensjonen og formmessige elementer i barns opplevelse, utvikling og dramatiske lek
Har kunnskap om de ulike fagområdene i barnehagen

Ferdigheter:

Studenten

Har evne til å arbeide til barns beste med formell og uformell læring og til å gå inn å være lekeleder
Kan være observant overfor barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, som grunnlag for tilrettelegging av allsidige leke¿ og læringsopplevelser
Kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til opplevelse, undring, utforsking, skaperglede, bevegelsesglede og lek
Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere didaktisk arbeid for alle barn
Kan tilrettelegge for barns medvirkning i barnehagehverdagen
Kan bruke de ulike fagene i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, uten at det enkelte fags egenart forsvinner

Generell Kompetanse:

Studenten

Kan selv, på barns vilkår, delta i deres lek og læringsutviklingsprosesser og kan fremstå som en god rolle- og språkmodell
Viser kritisk refleksjon og evne til å analysere rundt profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til førskolelærerens arbeid
Kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foreldre og andre samarbeidspartnere
Forholder seg aktivt til samtidens barnehagefaglige diskusjoner
Er seg bevisst egen fantasi og skapende evner, og danner seg selv gjennom estetiske inntrykk og uttrykk

Content

Barnehagepedagogikk er delt i tre hovedområder:

Danning gjennom omsorg, lek og læring (10 sp)
Fagpedagogisk arbeid i barnehagen (12 sp)
Barnehagelærer som profesjonsutøver (8 tp)

Hovedområde 1: Danning gjennom omsorg, lek og læring

Studiet vil analysere og konkretisere de verdier og underliggende syn på barn som kommer til uttrykk i Lov om barnehager (2011), særlig paragrafene 1-3.

Lekens betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig læring understrekes som en grunnleggende livs- og meningsform.

Fag: pedagogikk, drama, forming, norsk, RLE

Hovedområde 2: Fagpedagogisk arbeid i barnehagen

Område 2 vil ta for seg fagområdene i rammeplanen og se på hvordan disse kan knyttes sammen i tverrfaglig tenkning og praksis.

Tverrfaglig undervisning vil danne basis for dette hovedområdet. Målet er å se hvordan de ulike fagene kan berike hverandre uten at fagenes egenart går tapt.

Fag: fysisk fostring, naturfag, forming, musikk, matematikk, pedagogikk

Hovedområde 3: Førskolelærer som profesjonsutøver

Fag: pedagogikk, samfunnsfag, RLE

Teaching and learning methods

Gjennom studiet vektlegges praktiske og studentaktive lærings¿ og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen. Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, dialogbasert undervisning, konstruksjon og analyse av praksisfortellinger, seminararbeid, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. Undervisningen vil være både flerfaglig og enfaglig. Studiet benytter seg av it¿s learning som læringsplattform og Adobe Connect for nettbasert sanntids kommunikasjon.

Undervisning og veiledning er i hovedsak nettbasert. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike former nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Samhandling skjer gjennom faste grupper som kommuniserer innbyrdes og med lærer nettbasert. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Studiet har i tillegg fem fysiske samlinger. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til både virtuelle og fysiske samlinger.

Scope

Coursework requirements

Hovedområde 1, Danning gjennom omsorg, lek og læring:

Første skisse til pedagogisk credo. Leveres inn på it¿s learning
Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning

Hovedområde 2, Fagpedagogisk arbeid i barnehagen:

Skriftlig innlevering av oppgaver knyttet til praksis. Leveres inn på it¿s learning
Fullført praksis

Hovedområde 3, Barnehagelærer som profesjonsutøver:

Studenten skal levere inn endelig credo. Leveres inn på it¿s learning
Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning

Vurderingsuttrykk arbeidskrav: Godkjent/ikke godkjent.

Alle arbeidskrav må være gjennomført og vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering.

Grading, coursework requirements

Final assessment

Grading, examination

Permitted aids under examination

Assessment language

Practice

Course evaluation

Syllabus

Litteratur merket med * finner du i eget kompendium for studiet

Felleslitteratur:

Eilifsen, M. (red). (2014). På kryss og tvers - muligheter for tverrfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 7 og 8 (100s.)

*Gilje. J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: Bergem, T. Slipp elevene løs! Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 63-78.)

*Maagerø, Eva og Guri Lorentzen Østbye: Do worlds have corners? When children's picture books invite philosophical questions. (I: Children's literature in education, vol. 43, 2012, nr. 4). (15s.)

Litteratur i pedagogikk:

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Kap.4,6 og 7. (2.utg.) Oslo: Gyldendal. (112 s.) Carson, N. og Birkeland, Å. (2013). Veiledning for barnehagelærere. Kap. 2-4. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (38 s.)

Glaser, V. (2011). Barns behov - forstått og definert av hvem? I: Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 3, s. 49-57. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)

*Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. Kap.4, s. 99-129. Oslo: Universitetsforlaget. (40 s.)

*Hogsnes, H., Angell, M.L. og Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Bergen:Fagbokforlaget. kap 3. (23 s.)

Jansen,T., Pettersvold, M. og Tholin, K.R. (2006). Førskolelæreren. Oslo: Pedagogisk Forum. Del 1 og del 3 (59 s.)

Kinge, E. (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Kap. ,3 og 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. (62 s.)

*Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse og læring. Kap. 2, s.35-45. Oslo: Universitetsforlaget.(10 s.)

Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m. mfl.(2013). Å være leder i barnehagen. Kap. 6. Bergen: Fagbokforlaget. (28s.)

Lundestad, M. (2013). Ledelse av assistentgruppen i et relasjonelt perspektiv. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m.fl.(2013). Å være leder i barnehagen. Kap.8. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 6. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

*Moser, T. (2010). Syn på læring i barnehageloven og rammeplanen. Kap.4. I: Ø. Kvello (red.).Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 s.)

Tholin, K.R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: V. Glaser, Barnehagens grunnsteiner. S. 59-69. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Øksnes, M. og Brønstad, E.S. (2011). "Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner - formålet med barnehagen. s.230-242. Oslo: Universitetsforlaget. (12s.)

Litteratur i forming

*Bagøien, T.E. og Storli, R. (2002). Lag en naturlekeplass: Prinsipper og praktiske ideer. s. 10- 17 og s. 25-27. Oslo: Gyldendal. (11s.)

*Bakke, K. (2013). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I: S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red).

Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. s. 238-253. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (15 s.)

Bakke, K. (2011). Kunsten å skape i flate og rom. I: K. Bakke m.fl. (red). Kunst kultur og Kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. s.127-156. Bergen: Fagbokforlaget. (29s.)

*Carlsen, K. og Samuelsen, A.M. (1992). Inntrykk og uttrykk: Estetiske fagområder i barnehagen. S. 23-4. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (27s.)

*Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder: Om tolkning og formidling av billedkunst. s.9-20. Oslo: Abstrakt forlag. (12s.)

*Haabesland, A. og Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk - hva og hvorfor. s.128-148. Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

*Juell, E. og Norskog, T. (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. S.35- 65 Fagbokforlaget, Bergen. (31 s.)

*Paulsen, B. (1994). Det skjønne. s. 81- 107 Oslo: Ad Notam Gyldendal. (27s.)

*Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom.s.13- 3. Oslo: Pedagogisk Forum. (19 s.)

*Østbye, G.L. (2007). Barn+ kunst=danning: Fabulering og filosofering I kunstmøter. s. 45-64. Oslo: Gurilo forlag. (19s.)

Litteratur i RLE:

Eidhamar, L.G., og Leer-Salvesen, P. (2014). Nesten som deg selv. Barn og etikk. 4. utg.Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 2, 3, 4, 5 og 6. (136 s)

*Tholin, Kristin Rydjord. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3. (20 s.)

Litteratur i drama:

*Berge, A. (2012). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. (kap. 2).

*Olaussen, I. O. (2009): Fortelling. I: R. By. (Red.), Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. s. 33-46.

Ruud, E. B. (2012). Sosial fantasilek - kompetanse for livet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Litteratur i norsk:

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I: K. Bakke, C. Jenssen og A.B. Sæbø (Red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen, (s 43-72). Bergen: Fagbokforlaget. (29s.)

Hoel, T og L. Helgevold. (2007). Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Lesesenteret.(60 s. m/ illustrasjoner). (her kommer lenke)

*Matre, S. (2011). Om språk og språkutvikling. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok, (s. 46-77). Oslo: Universitetsforlaget. (31s.)

*Matre, S. (2011). Leik og språk. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok, (s.78-85). Oslo: Universitetsforlaget. (7s.)

Tekstpensum norsk:

Aisato, L. (2010). Odd er et egg. Oslo: Gyldendal.

Andersen, M. M. & Kramer, H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal.

Laurantzon T.(red.) (2010). Barnas store rim - og reglebok. Oslo: Stenersen

Nyhus, S. (2002). Verden har ingen hjørner. Oslo: Gyldendal.

Osland, E. & Belsvik, I. L. (2010). Sov søtt, herr Spiss. Bergen: Mangschou.

Litteratur i matematikk:

Carlsen M. m.fl. (2011). Matematikk for førskolelærere. s1-41, Kristiansand: Høyskoleforlaget. (30 s).

*Jahr E. m.fl. (2006): Matematikk i barnehagen. s. 39-48 , 63-67 og s. 69-85 Oslo: Sebu forlag. (29s).

*Richardson K. (2012): How Children Learn Number Conceps. s.1-20, Math Perspectives teacher Development Center, Bellingham, USA (20s.)

*Samuelson, I.P., m.fl. (2009). Det lekende lærende barnet i utviklingspedagogisk teori. s.149- 157. Oslo: Universitetsforlaget. (8 s).

Litteratur i musikk:

Angelo, E, Sæther, M. (2012). Barnet og musikken (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (100s.- kap 1,3,4, 5).

*Ehrlin, A. (2012). Att starta musikprofil i förskolan. I Ridderspore, B& Söderman, J (red). Musikvetenskap för förskolan. (s 139-152) Stockholm: Natur & kultur. (14 s)

Litteratur i naturfag:

Langholm, Guri (red.). Hilmo, Inger. Holter, Kari. Lea, Anne og Kari Synnes. (2011). Forskerfrøboka Barn og natur. s. 11-69, s. 76-79, s. 95-105, s. 113-128 og s. 213-246. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad &Bjørke AS.

Litteratur i fysisk fostring:

*Lundhaug, T., og Neegaard, H.R. (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen. Kap. 1. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sandseter, Hagen, Moser. (2010). Barnas barnehage 3 ¿ Kroppslighet i barnehagen. Oslo: Gyldendal. Kap. 1-3 og 6-7 + 10.

Litteratur i samfunnsfag:

Eget Kompendium (150 sider)

Felles referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2005). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Rev. 2011)

Kunnskapsdepartementet. (2009). Kvalitet i barnehagen. St. meld. nr. 41 (2008¿2009). Oslo: Kunnskapsdepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41-2008-2009-.html?id=563868

Kunnskapsdepartementet (2012-2013). Meld. St. 24: Framtidens barnehage. Oslo: Departementenes servicesenter.

Kunnskapsdepartementet. (NOU 2012:1). Til barnas beste. Oslo: Kunnskapsdepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2012/nou¿2012¿1.html?id=669113

Kunnskapsdepartementet (NOU 2010: 8). Med forskertrang og lekelyst. Del III. Kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/nou-2010-8.html?id=616123 (30 s.)

Early Childhood Education and Care