Introduction to Special Education for Children and Adolescents, with an Emphasis on Fundamental Problems
Code:
P261Name:
Introduction to Special Education for Children and Adolescents, with an Emphasis on Fundamental ProblemsTeaching semester:
Spring, AutumnLocations:
BergenYear:
2026 — 2027Teaching language:
NorwegianStudy points:
15 Credits
Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:
Enten P120 og P121 (20+20 sp), eller P101-104 (40 sp), eller tilsvarende.
og
P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller P258 Mangfold og inkludering (10 sp) eller tilsvarende
eller
har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i spesialpedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.
Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
- Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.
Ferdigheter
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
Med læringsutbyttebeskrivelsene som fokus vil studiet være bygd opp omkring grunnlagstenkning i relasjon til spesialpedagogisk arbeid med vekt på følgende tema:
- Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
- Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
- Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
- Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
- Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
- Fagidentitet og profesjonstenkning.
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
- IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.
Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.
Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.
Emnet må være bestått:
- for å få opptak til P292 bacheloroppgave i spesialpedagogikk (BASPES)
- for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (BAPEDSPIP)
- for å være kvalifisert til opptak på Master i spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
15 stp. faglig overlapping med P216 Spesialpedagogisk arbeid - behovsutredning og tiltaksutforming
15. stp. overlapp med VUP861-UD
15 stp. overlapp med VUP863-UD
15. stp. overlapp med VUSPES863
15 stp. overlapp med VUSPES863-F
15 stp. overlapp med BLFORS1
Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:
P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende
og
P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.
eller
har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.
Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
- Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.
Ferdigheter
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
- Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
- Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
- Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
- Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
- Fagidentitet og profesjonstenkning.
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
- IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.
Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.
Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.
- for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
- og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:
P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende
og
P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.
eller
har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.
Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
- Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.
Ferdigheter
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
- Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
- Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
- Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
- Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
- Fagidentitet og profesjonstenkning.
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
- IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.
Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.
Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.
- for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
- og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:
P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende
og
P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.
eller
har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.
Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
- Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.
Ferdigheter
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
- Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
- Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
- Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
- Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
- Fagidentitet og profesjonstenkning.
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
- IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.
Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.
Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.
- for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
- og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:
P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende
og
P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.
eller
har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.
Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
- Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.
Ferdigheter
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
- Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
- Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
- Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
- Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
- Fagidentitet og profesjonstenkning.
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
- IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.
Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.
Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.
- for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
- og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:
P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende
og
P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.
eller
har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Studenter på BAPEDSPIP vil tilbys plass så sant de kvalifiserer. Deretter prioriteres studenter på BAPED. Ved flere søkere enn plasser, vil rangeringen avgjøres av karakter på P259, deretter rangeringsregler i Forskrift for studier ved NLA Høgskolen. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne studenter. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For resterende søkere gjelder rangeringsregler i Forskrift for studier ved NLA Høgskolen.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.
Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med sårbare barn og unge.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn og unge som strever.
- Har grunnleggende kunnskap om hvilken betydning ulike forståelser av tidlig innsats kan ha for barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging/utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om betydningen av spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i opplæringen.
Ferdigheter
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan presentere og drøfte grunnlagsproblemer innen det spesialpedagogiske fagfeltet innenfor rammen av en akademisk tekst.
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser og/eller lærevansker og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan i tråd med etiske krav og formelle retningslinjer delta i planlegging og vurdering av tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser og /eller lærevansker.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Funksjonshemming og lærevansker som fenomen.
- Vitenskapsteoretiske perspektiv på observasjon, vurdering og tidlig innsats (deltaker - tilskuer)
- Makt og avmakt i møte med sakkyndig vurdering og pedagogisk tilrettelegging.
- Verdivurdering og etikk i spesialpedagogisk arbeid.
- Etiske forklaringsmodeller i møte med barn og unge som strever.
- Fagidentitet og profesjonstenkning.
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole i lys av inkludering.
- IOP som del av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:
Obligatorisk deltakelse på 5 seminarer a ca. 3 timer. Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.
Studenter som på grunn av sykdom eller annet ikke har møtt på minimum 4 av 5 seminarer, gis alternative arbeidskrav.
- for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
- og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått:
- P101-104 eller tilsvarende (40 sp)
og
- P259 Tilpasset opplæring, Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp)
eller
- P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp.), eller tilsvarende
eller
- har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Interne søkere prioriteres, etter gjeldende regelverk.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
Begrepet læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn med spesielle behov, og deres foreldre.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse av viktigheten av tidlig innsats
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging og utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse for viktigheten av innovasjonsarbeid knyttet til opplæringen.
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP)
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell plan (IP).
- Har grunnleggende kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
- Kan gjøre rede for saksgangen i forhold til elever som har rett til spesialundervisning.
Ferdighet
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan anvende kunnskap om Individuell opplæringsplan (IOP)
- Kan anvende kunnskap om Individuell plan (IP).
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser, og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
- Kan planlegge og vurdere varierte arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med konsekvenser for fagområdet.
- Funksjonshemming
- Tidlig innsats
- Ulike hjelpeinstansers rolle og funksjon
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for god pedagogisk tilnærming
- Sakkyndig vurdering, tverrfaglighet og tilrettelegging
- Individuell opplæringsplan (IOP)
- Individuell plan (IP)
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole
- Etikk
- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått:
- P101-104 eller tilsvarende (40 sp)
og
- P259 Tilpasset opplæring, Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp)
eller
- P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp.), eller tilsvarende
eller
- har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Begrenset antall plasser. Interne søkere prioriteres, etter gjeldende regelverk.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
Begrepet læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn med spesielle behov, og deres foreldre.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse av viktigheten av tidlig innsats
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging og utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse for viktigheten av innovasjonsarbeid knyttet til opplæringen.
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP)
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell plan (IP).
- Har grunnleggende kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
- Kan gjøre rede for saksgangen i forhold til elever som har rett til spesialundervisning.
Ferdighet
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan anvende kunnskap om Individuell opplæringsplan (IOP)
- Kan anvende kunnskap om Individuell plan (IP).
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser, og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
- Kan planlegge og vurdere varierte arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med konsekvenser for fagområdet.
- Funksjonshemming
- Tidlig innsats
- Ulike hjelpeinstansers rolle og funksjon
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for god pedagogisk tilnærming
- Sakkyndig vurdering, tverrfaglighet og tilrettelegging
- Individuell opplæringsplan (IOP)
- Individuell plan (IP)
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole
- Etikk
- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Referanser merket med* i elektronisk kompendium
Litteratur
Antall sider:
*Andresen, R. (2017) Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis I A-L. Arnesen (red.) Inkludering, perspektiver i barnehagefaglige praksiser. 2.utg. Oslo Universitetsforlaget. (s. 114-135)
22
Arnesen, A-L. og Simonsen, E. (2011) Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(2), 115-125 Søk: Idunn https://www.idunn.no/file/pdf/48098142/art06.pdf
11
Bjerklund, M. (2017) Diagnoser knyttet til atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser i barnehagealder. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 168- 182)
15
Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet. (kap. 1, s. 11-31 og kap. 8, s. 139-145). Oslo: Gyldendal Forlag.
23
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2013). Intensjoner for tidlig innsats - uttrykt eller utelatt i utdanningspolitiske dokumenter? Spesialpedagogikk, 3, 41-54. https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/
14
*Fjørtoft, K (2010). Rettferdighet - et spørsmål om verdighet I: B. Halsaa og A. Hellum (red.) Rettferdighet (kap. 3, s. 64-84) Oslo: Universitetsforlaget.
20
Dalen, M og Tangen, R. (2012). Barnehagens og skolens samarbeid med foreldre til barn og unge med spesielle behov I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. (kap.11, s. 220-237) Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
17
Fasting, R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 3 og 4, s. 45-72). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
27
Fasting, R. & Sundar, P.R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 1 og 2, s. 15-44). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
30
Franck, K. (2017) Neolibralisering av normaliteten og det kompetente barnet I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 151-164)
14
Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats - en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 20-47)
28
*Haug, P. (2013). Profesjon og metodikk: om «Pedagogikk og elevkunnskap» i grunnskolelærerutdanninga I: A. Molander og J.-C. Smeby (red), Profesjonsstudier II. (kap. 5, s.67-77). Oslo: Universitetsforlaget.
10
Haug, P. (2016) Forsking for spesialundervisning. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 23-36), Oslo: Cappelen Damm Akademisk
13
Hausstätter, R. S. (2010). Den spesielle eleven i spesialpedagogikken: et bidrag til spesiallærerens etiske utvikling. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 4, s. 53-69). Kristiansand: Høyskoleforlaget.
16
Hausstätter, R. S og Reindal, S. M. (2016) Spesialpedagogisk teoridannelse. Betraktninger i lys av ulike spenningsfelt. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 9-20), Oslo: Cappelen Damm Akademisk
11
Hausstätter, R. S., & Vik, S. (2014). Fra «early intervention» til tidlig innsats. Spesialpedagogikk, 6, 44-59. https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/
15
Iversen, A. C., Hetland, H., Havik, T., & Stormark, K. M. (2010). Learning difficulties and academic competence among children in contact with the child welfare system. Child & Family Social Work, 15(3), (s 307-314). doi: 10.1111/j.1365-2206.2009.00672.x (M)
7
*Kinge, E (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. (kap. 2, s. 48-60 og kap. 9, s. 201-216) Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag AS.
29
Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan (kap. 1-7, s.11-94). Bergen: Fagbokforlaget
96
Mjøs, M (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 6, s. 79-94) Oslo: Cappelen Damm Akademisk
15
*Nilsen, S. (2010). Moving towards an educational policy for inclusion? Main reform stages in the development of the Norwegian unitary school system. International Journal of Inclusive Education, 14(5), 479-497. http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=4DB0B95E98AA74EBBAAF (M)
18
Nilsen, S. (2015a). Planleggingsarbeid i spesialundervisning. Bruk av individuelle opplæringsplaner. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 6, s. 108-131). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
23
Nilsen, S. (2015b). Planleggingsarbeid i tilpasset opplæring. Bruk av tilpassede arbeidsplaner i ordinær opplæring og samordning med IOP. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 7, s. 132-151). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
19
*Nilsen, V. D. (2014). Samarbeid i barnehagen. I: V. D. Nilsen (red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (kap. 2, s. 32-55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
23
Nordahl, T., & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever(kap. 3, 4, 5, 6, s. 45-115) Oslo: Gyldendal Akademisk.
70
Reindal, S. M. (2007). Funksjonshemming, kroppen og subjektet noen grunnlagsproblemer innenfor spesialpedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget.
174
Reindal, S. M. (2010). Dilemmaer om ulikhet: Forskjellighet sett i lys av kapabilitetstilnærmingen som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 8, s. 116-130). Kristiansand: Høyskoleforlaget.
24
Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
16
*Rønning, R. & Fuglesang, L. (2015). Innovasjon i offentlig sektor - en nødvendig øvelse innen trange rammer? I: Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.). Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling. (s. 87-100). Bergen: Fagbokforlaget.
14
Simonsen, E. (2010) Med blikk for barnet? Spesialpedagogisk profesjonsforståelse og etiske posisjoner I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 2, s. 20-36). Kristiansand: Høyskoleforlaget
16
Skogen, K. (2013). Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving (4 utg.) (kap. 3, s.48-90). Oslo: Universitetsforlaget AS.
43
Steinnes, J (2016). Spesialpedagogen - mellom myter og mennesker. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
12
Sundar, P.R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 7, s. 103-115). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
13
Sæthre, J. (2010) Livskvalitet - et mulig grunnlag for å legge til rette og å evaluere (spesial) undervisning i en inkluderende skole. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 9, s. 133-149). Kristiansand: Høyskoleforlaget.
16
Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper-barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94(4), 318-329. Søk: Idunn https://www.idunn.no/file/pdf/42858960/art09.pdf (M)
9
Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis. Spesialpedagogikk, (05) 41-55. https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/
14
*Willumsen, E. (2009a). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning i helse- og sosialsektoren. E. Willumsen (Red.), Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og i utdanning- og helsesektoren (s. 16-32). Oslo: Universitetsforlaget.
12
*Willumsen, E., Sirnes, T & Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd - sosial innovasjon. I: Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.). Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling. (s. 25-44). Bergen: Fagbokforlaget.
20
Åmot, I. (2017) Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 134- 147)
14
Totalt antall sider:
970
Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage overordnet del av læreplanen, samt den digitale utgaven av veilederen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning - med vekt på det som gjelder IOP. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/
Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått:
- P101-104 eller tilsvarende (40 sp)
og
- P259 Tilpasset opplæring, Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp)
eller
P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp.), eller tilsvarende
eller
- har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
Begrepet læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn med spesielle behov, og deres foreldre.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse av viktigheten av tidlig innsats
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging og utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse for viktigheten av innovasjonsarbeid knyttet til opplæringen.
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP)
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell plan (IP).
- Har grunnleggende kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
- Kan gjøre rede for saksgangen i forhold til elever som har rett til spesialundervisning.
Ferdighet
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan anvende kunnskap om Individuell opplæringsplan (IOP)
- Kan anvende kunnskap om Individuell plan (IP).
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser, og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
- Kan planlegge og vurdere varierte arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med konsekvenser for fagområdet.
- Funksjonshemming
- Tidlig innsats
- Ulike hjelpeinstansers rolle og funksjon
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for god pedagogisk tilnærming
- Sakkyndig vurdering, tverrfaglighet og tilrettelegging
- Individuell opplæringsplan (IOP)
- Individuell plan (IP)
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole
- Etikk
Skriftlig, individuell hjemmeeksamen på 4500 ord. Hjemmeeksamen varer i tre dager.
- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Referanser merket med* i elektronisk kompendium
Litteratur | Antall sider:
|
*Andresen, R. (2017) Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis I A-L. Arnesen (red.) Inkludering, perspektiver i barnehagefaglige praksiser. 2.utg. Oslo Universitetsforlaget. (s. 114-135) | 22 |
Arnesen, A-L. og Simonsen, E. (2011) Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(2), 115-125 Søk: Idunn https://www.idunn.no/file/pdf/48098142/art06.pdf | 11 |
Bjerklund, M. (2017) Diagnoser knyttet til atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser i barnehagealder. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 168- 182) | 15 |
Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet. (kap. 1, s. 11-31 og kap. 8, s. 139-145). Oslo: Gyldendal Forlag. | 23 |
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2013). Intensjoner for tidlig innsats – uttrykt eller utelatt i utdanningspolitiske dokumenter? Spesialpedagogikk, 3, 41-54. https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/ | 14 |
*Fjørtoft, K (2010). Rettferdighet – et spørsmål om verdighet I: B. Halsaa og A. Hellum (red.) Rettferdighet (kap. 3, s. 64-84) Oslo: Universitetsforlaget. | 20 |
Dalen, M og Tangen, R. (2012). Barnehagens og skolens samarbeid med foreldre til barn og unge med spesielle behov I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. (kap.11, s. 220-237) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 17 |
Fasting, R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 3 og 4, s. 45-72). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 27 |
Fasting, R. & Sundar, P.R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 1 og 2, s. 15-44). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 30 |
Franck, K. (2017) Neolibralisering av normaliteten og det kompetente barnet I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 151-164) | 14 |
Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 20-47) | 28 |
*Haug, P. (2013). Profesjon og metodikk: om «Pedagogikk og elevkunnskap» i grunnskolelærerutdanninga I: A. Molander og J.-C. Smeby (red), Profesjonsstudier II. (kap. 5, s.67-77). Oslo: Universitetsforlaget. | 10 |
Haug, P. (2016) Forsking for spesialundervisning. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 23-36), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 13 |
Hausstätter, R. S. (2010). Den spesielle eleven i spesialpedagogikken: et bidrag til spesiallærerens etiske utvikling. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 4, s. 53-69). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 16 |
Hausstätter, R. S og Reindal, S. M. (2016) Spesialpedagogisk teoridannelse. Betraktninger i lys av ulike spenningsfelt. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 9-20), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 11 |
Hausstätter, R. S., & Vik, S. (2014). Fra «early intervention» til tidlig innsats. Spesialpedagogikk, 6, 44-59. https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/ | 15 |
Iversen, A. C., Hetland, H., Havik, T., & Stormark, K. M. (2010). Learning difficulties and academic competence among children in contact with the child welfare system. Child & Family Social Work, 15(3), (s 307-314). doi: 10.1111/j.1365-2206.2009.00672.x (M) | 7 |
*Kinge, E (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. (kap. 2, s. 48-60 og kap. 9, s. 201-216) Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag AS. | 29 |
Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan (kap. 1-7, s.11-94). Bergen: Fagbokforlaget | 96 |
Mjøs, M (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 6, s. 79-94) Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 15 |
*Nilsen, S. (2010). Moving towards an educational policy for inclusion? Main reform stages in the development of the Norwegian unitary school system. International Journal of Inclusive Education, 14(5), 479-497. http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=4DB0B95E98AA74EBBAAF (M) | 18 |
Nilsen, S. (2015a). Planleggingsarbeid i spesialundervisning. Bruk av individuelle opplæringsplaner. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 6, s. 108-131). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 23 |
Nilsen, S. (2015b). Planleggingsarbeid i tilpasset opplæring. Bruk av tilpassede arbeidsplaner i ordinær opplæring og samordning med IOP. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 7, s. 132-151). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 19 |
*Nilsen, V. D. (2014). Samarbeid i barnehagen. I: V. D. Nilsen (red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (kap. 2, s. 32-55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 23 |
Nordahl, T., & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever(kap. 3, 4, 5, 6, s. 45-115) Oslo: Gyldendal Akademisk. | 70 |
Reindal, S. M. (2007). Funksjonshemming, kroppen og subjektet noen grunnlagsproblemer innenfor spesialpedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget. | 174 |
Reindal, S. M. (2010). Dilemmaer om ulikhet: Forskjellighet sett i lys av kapabilitetstilnærmingen som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 8, s. 116-130). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 24 |
Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 16 |
*Rønning, R. & Fuglesang, L. (2015). Innovasjon i offentlig sektor – en nødvendig øvelse innen trange rammer? I: Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. (s. 87-100). Bergen: Fagbokforlaget. | 14 |
Simonsen, E. (2010) Med blikk for barnet? Spesialpedagogisk profesjonsforståelse og etiske posisjoner I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 2, s. 20-36). Kristiansand: Høyskoleforlaget | 16 |
Skogen, K. (2013). Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving (4 utg.) (kap. 3, s.48-90). Oslo: Universitetsforlaget AS. | 43 |
Steinnes, J (2016). Spesialpedagogen - mellom myter og mennesker. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 12 |
Sundar, P.R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 7, s. 103-115). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 13 |
Sæthre, J. (2010) Livskvalitet – et mulig grunnlag for å legge til rette og å evaluere (spesial) undervisning i en inkluderende skole. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 9, s. 133-149). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 16 |
Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper–barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94(4), 318-329. Søk: Idunn https://www.idunn.no/file/pdf/42858960/art09.pdf (M) | 9 |
Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis. Spesialpedagogikk, (05) 41-55. https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/ | 14 |
*Willumsen, E. (2009a). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning i helse- og sosialsektoren. E. Willumsen (Red.), Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og i utdanning- og helsesektoren (s. 16-32). Oslo: Universitetsforlaget. | 12 |
*Willumsen, E., Sirnes, T & Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd – sosial innovasjon. I: Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. (s. 25-44). Bergen: Fagbokforlaget. | 20 |
Åmot, I. (2017) Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 134- 147) | 14 |
Totalt antall sider: | 970 |
Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage overordnet del av læreplanen, samt den digitale utgaven av veilederen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning – med vekt på det som gjelder IOP.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/
Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått:
- P101-104 eller tilsvarende (40 sp)
og
- P259 Tilpasset opplæring, Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp)
eller
P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp.), eller tilsvarende
eller
- har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
Begrepet læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn med spesielle behov, og deres foreldre.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse av viktigheten av tidlig innsats
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging og utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse for viktigheten av innovasjonsarbeid knyttet til opplæringen.
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP)
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell plan (IP).
- Har grunnleggende kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
- Kan gjøre rede for saksgangen i forhold til elever som har rett til spesialundervisning.
Ferdighet
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan anvende kunnskap om Individuell opplæringsplan (IOP)
- Kan anvende kunnskap om Individuell plan (IP).
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser, og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
- Kan planlegge og vurdere varierte arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med konsekvenser for fagområdet.
- Funksjonshemming
- Tidlig innsats
- Ulike hjelpeinstansers rolle og funksjon
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for god pedagogisk tilnærming
- Sakkyndig vurdering, tverrfaglighet og tilrettelegging
- Individuell opplæringsplan (IOP)
- Individuell plan (IP)
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole
- Etikk
Skriftlig, individuell hjemmeeksamen på 4500 ord. Hjemmeeksamen varer i tre dager, 72 timer.
- være bestått for å få opptak til P262
- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Referanser merket med* i elektronisk kompendium
Litteratur | Antall sider:
|
Arnesen, A-L. og Simonsen, E. (2011) Spesialpedagogikk -merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i etbarnehageperspektiv Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(2), 115-125 Søk: Idunnhttps://www.idunn.no/file/pdf/48098142/art06.pdf 11 | |
Bjørndal, C. R. P. (2011). Det vurderende øyet.(kap. 1, s. 11-31, kap. 2, s. 32-61, kap. 3, s. 64-72 og kap. 8, s. 139-145). Oslo: Gyldendal Forlag. | 63 |
*Fjørtoft, K (2010). Rettferdighet ¿ et spørsmål om verdighet I: B. Halsaa og A. Hellum (red.) Rettferdighet (kap. 3, s. 64-84) Oslo: Universitetsforlaget. | 20 |
Dalen, M og Tangen, R. (2012). Barnehagens og skolenssamarbeid med foreldre til barn og unge med spesielle behov I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. (kap.11, s. 220-237) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 17 |
*Haug, P. (2013). Profesjon og metodikk: om «Pedagogikk og elevkunnskap» i grunnskolelærerutdanninga I: A. Molander og J.-C. Smeby (red), Profesjonsstudier II. (kap. 5, s.67-77). Oslo: Universitetsforlaget. | 10 |
Haug, P. (2016) Forsking for spesialundervisning. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 23-36), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 13 |
Hausstätter, R. S. (2010). Den spesielle eleven i spesialpedagogikken: et bidrag til spesiallærerens etiske utvikling. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.),Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter(kap. 4, s. 53-69). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 16 |
Hausstätter, R. S og Reindal, S. M. (2016)Spesialpedagogisk teoridannelse. Betraktninger i lys av ulike spenningsfelt. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte(kap. 1, s. 9-20), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 11 |
Holck, G. (2012). Organisasjonsutvikling som systemrettet innovasjonsarbeid I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. (kap. 9, s.188-202) Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 14 |
Johnsen, B. H. (2016) Opplæring og omsorg - og andre felles grunnleggende begreper i spesialpedagogikk, pedagogikk og relaterte fag, I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 9, s. 120-138), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 18 |
*Iversen, A. C., Hetland, H., Havik, T., & Stormark, K. M. (2010). Learning difficulties and academic competence among children in contact with the child welfare system. Child & Family Social Work, 15(3), (s 307-314). doi: 10.1111/j.1365-2206.2009.00672.x | 7 |
| Kinge, E (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. (kap. 2, s. 48-60, kap. 4, s. 87-108, og kap. 9, s. 201-216) Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag AS. | 48 |
| Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan (kap. 1-7, s.11-94). Bergen: Fagbokforlaget | 96 |
| Mjøs, M (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 6, s. 79-94) Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 15 |
| Nilsen, S. (2010). Moving towards an educational policy for inclusion? Main reform stages in the development of the Norwegian unitary school system.International Journal of Inclusive Education, 14(5), 479-497. | 18 |
| *Nilsen, S. (2015). Planleggingsarbeid i spesialundervisning. Bruk av individuelle opplæringsplaner. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen ogplanleggingsarbeid (kap. 6, s. 108-131). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 23 |
| *Nilsen, S. (2015). Planleggingsarbeid i tilpasset opplæring. Bruk av tilpassede arbeidsplaner i ordinær opplæring og samordning med IOP. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 7, s. 132-151). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 19 |
| *Nilsen, V. D. (2014). Samarbeid i barnehagen. I: V. D. Nilsen (red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (kap. 2, s. 32-55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 23 |
| Nordahl, T., & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever (kap. 3, 4, 5, 6, s. 45-115) Oslo: Gyldendal Akademisk. | 70 |
| Reindal, S. M. (2007). Funksjonshemming, kroppen og subjektet noen grunnlagsproblemer innenfor spesialpedagogikk . Bergen: Fagbokforlaget. | 174 |
| Reindal, S. M. (2010). Dilemmaer om ulikhet: Forskjellighet sett i lys av kapabilitetstilnærmingen som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 8, s. 116-130). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 24 |
| Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 16 |
| Seeberg, M. L., Winsvold, A., & Sverdrup, S. (2013). Skoleresultater og utdanningssituasjon for barn i barnevernet. En kunnskapsoversikt. I NOVA rapport. Hentet fra http://www.nova.no/id/27524.0 | 51 |
| Skilbred, D., & Iversen, A. C. (2014). Unge voksne som har bodd i fosterhjem og tatt høyere utdanning: suksessfaktorer? (s. 161-176). Tidsskriftet Norges barnevern (04). Søk: Idunn | 15 |
Simonsen, E. (2010) Med blikk for barnet? Spesialpedagogisk profesjonsforståelse og etiske posisjoner I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 2, s. 20-36). Kristiansand: Høyskoleforlaget | 16 |
| Skogen, K. (2013). Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving (4 utg.) (s.14-103). Oslo: Universitetsforlaget AS. | 89 |
Sæthre, J. (2010) Livskvalitet ¿ et mulig grunnlag for å legge til rette og å evaluere (spesial) undervisning i en inkluderende skole. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 9, s. 133-149). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 16 |
Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper¿barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94(4), 318-329. Søk: Idunnhttps://www.idunn.no/file/pdf/42858960/art09.pdf | 9 |
Tøsse, M. H. (2012). Det er noe med barnet vårt. Foreldre til barn med Asperger-syndrom i møte med hjelpeapparatet. Spesialpedagogikk, (08),36-48. | 12 |
Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring -teori og praksis. Spesialpedagogikk, (05) 41-55. | 14 |
*Willumsen, E. (2009a). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning i helse- og sosialsektoren. E. Willumsen (Red.),Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og i utdanning- og helsesektoren (s. 16-32). Oslo: Universitetsforlaget. | 12 |
Totalt antall sider: | 960 |
Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger ogrammeplan for barnehage og skole, samt den digitale utgaven av veilederen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning ¿ med vekt på det som gjelder IOP. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/