Journalism and Media Production

Obligatorisk emne i årsstudium og bachelor i innholdsproduksjon og medieinnovasjon.

Obligatorisk emne i årsstudium og bachelor i journalistikk.

Emnet er i hovedsak praktisk og yrkesrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2 (3JO112).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og hva som skiller dette fra andre typer medieproduksjon
• har kunnskap om grunnleggende journalistiske metoder og kildearbeid
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder
• kan lage enkle tv-saker og artikler

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av ulike roller i medieproduksjon, med vekt på journalistrollen

Undervisningen i emnet er studentaktiv og veksler mellom forelesninger og praktiske oppgaver.

Arbeidskravene blir satt opp som prøver eller innleveringer underveis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Observasjonsoppgave (300 ord)
• Prøve i mediespråk (45 minutter)
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord)

Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er i hovedsak praktisk og yrkesrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2 (3JO112).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag
• har kunnskap om grunnleggende journalistiske metoder og kildearbeid
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder
• kan lage enkle tv-saker og artikler

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Undervisningen i emnet er studentaktiv og veksler mellom forelesninger og praktiske oppgaver.

Arbeidskravene blir satt opp som prøver eller innleveringer underveis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 

Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er i hovedsak praktisk og yrkesrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2 (3JO112).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag
• har kunnskap om grunnleggende journalistiske metoder og kildearbeid
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder
• kan lage enkle tv-saker og artikler

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Undervisningen i emnet er studentaktiv og veksler mellom forelesninger og praktiske oppgaver.

Arbeidskravene blir satt opp som prøver eller innleveringer underveis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 

Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er i hovedsak praktisk og yrkesrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2 (3JO112).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag
• har kunnskap om grunnleggende journalistiske metoder og kildearbeid
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder
• kan lage enkle tv-saker og artikler

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Undervisningen i emnet er studentaktiv og veksler mellom forelesninger og praktiske oppgaver.

Arbeidskravene blir satt opp som prøver eller innleveringer underveis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for å ta eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 

Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2, 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og grunnleggende arbeidsmetoder 
• har kjennskap til kildearbeid i journalistikken 
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder alene og i samarbeid med andre 
• kan lage enkle tv-saker og artikler for nettavis i en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Emnet gir en grunnleggende innføring i journalistisk teori og metode. Dette inkluderer journalistikkens samfunnsoppdrag, nyhetskriterier, kildekritikk, observasjon, intervjuteknikk, etikk, språk og utforming. 

Studentene får et praktisk møte med journalistikken gjennom internt redaksjonsarbeid. Studentene skriver enkle nyhetssaker og lager enkle TV-reportasjer tilpasset nettavis.

For å oppnå læringsutbyttene legges undervisningen opp som veksling mellom forelesninger, gruppeseminar og praktiske oppgaver. 

Arbeidskravene blir satt opp som ukentlige prøver/innleveringer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 

Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2, 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og grunnleggende arbeidsmetoder 
• har grunnleggende kjennskap til kildearbeid i journalistikken 
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder alene og i samarbeid med andre
• kan bygge opp et enkelt journalistisk kildenettverk  
• kan lage enkle tv-saker og artikler for nettavis i en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Emnet gir en grunnleggende innføring i journalistisk teori og metode. Dette inkluderer journalistikkens samfunnsoppdrag, nyhetskriterier, kildekritikk, observasjon, intervjuteknikk, etikk, språk og utforming. 

Studentene får et praktisk møte med journalistikken gjennom internt redaksjonsarbeid. Studentene skriver enkle nyhetssaker og lager enkle TV-reportasjer tilpasset nettavis.

For å oppnå læringsutbyttene legges undervisningen opp som veksling mellom forelesninger, gruppeseminar og praktiske oppgaver. 

Arbeidskravene blir satt opp som ukentlige prøver/innleveringer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 
• Oppgave i kildearbeid (300 ord) 

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning. Dette skal spesielt vurderes for studenter som har kommet forsinket inn i  studiet. 

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2, 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og grunnleggende arbeidsmetoder 
• har grunnleggende kjennskap til kildearbeid i journalistikken 
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder alene og i samarbeid med andre
• kan bygge opp et enkelt journalistisk kildenettverk  
• kan lage enkle tv-saker og artikler for nettavis i en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Emnet gir en grunnleggende innføring i journalistisk teori og metode. Dette inkluderer journalistikkens samfunnsoppdrag, nyhetskriterier, kildekritikk, observasjon, intervjuteknikk, etikk, språk og utforming. 

Studentene får et praktisk møte med journalistikken gjennom internt redaksjonsarbeid. Studentene skriver enkle nyhetssaker og lager enkle TV-reportasjer tilpasset nettavis.

For å oppnå læringsutbyttene legges undervisningen opp som veksling mellom forelesninger, gruppeseminar og praktiske oppgaver. 

Arbeidskravene blir satt opp som ukentlige prøver/innleveringer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 
• Oppgave i kildearbeid (300 ord) 

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning. Dette skal spesielt vurderes for studenter som har kommet forsinket inn i  studiet. 

• Digital skoleeksamen (4 t)

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2, 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og grunnleggende arbeidsmetoder 
• har grunnleggende kjennskap til kildearbeid i journalistikken 
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder alene og i samarbeid med andre
• kan bygge opp et enkelt journalistisk kildenettverk  
• kan lage enkle tv-saker og artikler for nettavis i en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Emnet gir en grunnleggende innføring i journalistisk teori og metode. Dette inkluderer journalistikkens samfunnsoppdrag, nyhetskriterier, kildekritikk, observasjon, intervjuteknikk, etikk, språk og utforming. 

Studentene får et praktisk møte med journalistikken gjennom internt redaksjonsarbeid. Studentene skriver enkle nyhetssaker og lager enkle TV-reportasjer tilpasset nettavis.

For å oppnå læringsutbyttene legges undervisningen opp som veksling mellom forelesninger, gruppeseminar og praktiske oppgaver. 

Arbeidskravene blir satt opp som ukentlige prøver/innleveringer.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 
• Oppgave i kildearbeid (300 ord) 

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning. Dette skal spesielt vurderes for studenter som har kommet forsinket inn i  studiet. 

• Digital skoleeksamen (4 t)

Pensum (omtrent 850 sider) 

- Aarønæs, Lars: Pressespråket (Oslo: Komma.no, 2006), s. 5-99.

- Engebretsen, Martin: Den forståelige nyhet. (Fredrikstad: IJ-forlaget, 2005; 2. utg.) (71 s.).

- Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Stensen: Journalistikk (Oslo, Gyldendal Akademisk 2013) (327 s.)

- ¤Hågvar, Yngve Benestad: Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. (Bergen: Fagbokforlaget, 2007) kap.1,2 og 9 (34 s.)

- Kofoed, Ståle de Lange: Digital historiefortelling (Oslo: Cappelen Damm, 2014) kap 5-7, (42 s.)

- Norsk Presseforbund (2015): Vær Varsom-plakaten. (5 s.).

- ¤Schwebs, Ture og Helge Østbye (2013): «Medieinnhald: analyseteoriar», kapittel 5 i Media i samfunnet (6. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget (32 s.)

- ¤Thoresen, Jan: Nettjournalistikk: Å lage en viktig nettavis (Oslo: Gyldendal, 2014) kap 5, (10 s.)

- Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme: Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget), (208 s).

- ¤Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2013): «Tekstanalyse», kapittel 3 i Metodebok for mediefag (4. utg). Bergen: Fagbokforlaget (39 s.)

- Billy Ray: Shattered Glass. (Film 2003)

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium i BOLK.

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2, 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og grunnleggende arbeidsmetoder 
• har grunnleggende kjennskap til kildearbeid i journalistikken 
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder  
• kan bygge opp et enkelt journalistisk kildenettverk  
• kan lage enkle tv-saker og artikler for nettavis

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Emnet gir en grunnleggende innføring i journalistisk teori og metode. Dette inkluderer journalistikkens samfunnsoppdrag, nyhetskriterier, kildekritikk, observasjon, intervjuteknikk, etikk, språk og utforming. 

Studentene får et praktisk møte med journalistikken gjennom internt redaksjonsarbeid. Studentene skriver enkle nyhetssaker og lager enkle TV-reportasjer tilpasset nettavis.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppeseminar og praktiske oppgaver.  

Arbeidskravene blir satt opp som ukentlige prøver/innleveringer. En del av undervisningen er obligatorisk og består av intern redaksjonspraksis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 
• Oppgave i kildearbeid (300 ord) 
• Deltakelse i obligatorisk undervisning

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Deltakelse i obligatorisk undervisning må være 80%. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning. Dette skal spesielt vurderes for studenter som har kommet forsinket inn i studieløpet.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Pensum (omtrent 850 sider)

- Aarønæs, Lars: Pressespråket (Oslo: Komma.no, 2006), s. 5-99.

- Engebretsen, Martin: Den forståelige nyhet. (Fredrikstad: IJ-forlaget, 2005; 2. utg.) (71 s.).

- Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Stensen: Journalistikk (Oslo, Gyldendal Akademisk 2013) (327 s.)

- ¤Hågvar, Yngve Benestad: Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. (Bergen: Fagbokforlaget, 2007) kap.1,2 og 9 (34 s.)

- Kofoed, Ståle de Lange: Digital historiefortelling (Oslo: Cappelen Damm, 2014) kap 5-7, (42 s.)

- Norsk Presseforbund (2015): Vær Varsom-plakaten. (5 s.).

- ¤Schwebs, Ture og Helge Østbye (2013): «Medieinnhald: analyseteoriar», kapittel 5 i Media i samfunnet (6. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget (32 s.)

- ¤Thoresen, Jan: Nettjournalistikk: Å lage en viktig nettavis (Oslo: Gyldendal, 2014) kap 5, (10 s.)

- Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme: Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget), (208 s).

- ¤Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2013): «Tekstanalyse», kapittel 3 i Metodebok for mediefag (4. utg). Bergen: Fagbokforlaget (39 s.)

- Billy Ray: Shattered Glass. (Film 2003)

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium i BOLK.

Inngår i bachelorstudiet i journalistikk.

Emnet er direkte profesjonsrettet. Det er en forutsetning å gjennomføre emnet for å gå videre til Journalistikk 2, 3 og 4 som til slutt kvalifiserer studenten til ekstern journalistisk praksis. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for journalistikkens grunnlag og grunnleggende arbeidsmetoder 
• har grunnleggende kjennskap til kildearbeid i journalistikken 
• har kunnskap om skriveregler og normer for godt mediespråk 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke ulike journalistiske metoder  
• kan bygge opp et enkelt journalistisk kildenettverk  
• kan lage enkle tv-saker og artikler for nettavis

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av journalistrollen

Emnet gir en grunnleggende innføring i journalistisk teori og metode. Dette inkluderer journalistikkens samfunnsoppdrag, nyhetskriterier, kildekritikk, observasjon, intervjuteknikk, etikk, språk og utforming. 

Studentene får et praktisk møte med journalistikken gjennom internt redaksjonsarbeid. Studentene skriver enkle nyhetssaker og lager enkle TV-reportasjer tilpasset nettavis.

Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppeseminar og praktiske oppgaver.  

Arbeidskravene blir satt opp som ukentlige prøver/innleveringer. En del av undervisningen er obligatorisk og består av intern redaksjonspraksis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Observasjonsoppgave (300 ord) 
• Prøve i pressespråk (45 minutter) 
• Enkel tekstanalyse (500-1000 ord) 
• Oppgave i kildearbeid (300 ord) 
• Deltakelse i obligatorisk undervisning

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Deltakelse i obligatorisk undervisning må være 80%. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning. Dette skal spesielt vurderes for studenter som har kommet forsinket inn i studieløpet.

• Digital skoleeksamen (4 t)

Pensum (omtrent 850 sider)

- Aarønæs, Lars: Pressespråket (Oslo: Komma.no, 2006), s. 5-99.

- Engebretsen, Martin: Den forståelige nyhet. (Fredrikstad: IJ-forlaget, 2005; 2. utg.) (71 s.).

- Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Stensen: Journalistikk (Oslo, Gyldendal Akademisk 2013) (327 s.)

- ¤Hågvar, Yngve Benestad: Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. (Bergen: Fagbokforlaget, 2007) kap.1,2 og 9 (34 s.)

- Kofoed, Ståle de Lange: Digital historiefortelling (Oslo: Cappelen Damm, 2014) kap 5-7, (42 s.)

- Norsk Presseforbund (2015): Vær Varsom-plakaten. (5 s.).

- ¤Schwebs, Ture og Helge Østbye (2013): «Medieinnhald: analyseteoriar», kapittel 5 i Media i samfunnet (6. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget (32 s.)

- ¤Thoresen, Jan: Nettjournalistikk: Å lage en viktig nettavis (Oslo: Gyldendal, 2014) kap 5, (10 s.)

- Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme: Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget), (208 s).

- ¤Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2013): «Tekstanalyse», kapittel 3 i Metodebok for mediefag (4. utg). Bergen: Fagbokforlaget (39 s.)

- Billy Ray: Shattered Glass. (Film 2003)

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium i BOLK.