Nature, health and movement
Code:
BLU-NHRName:
Nature, health and movementTeaching semester:
AutumnLocations:
BergenYear:
2026 — 2027Teaching language:
NorwegianStudy points:
20 Credits
For å kunne avlegge eksamen i NHR må følgende fag være bestått:
- BULL (praksis og eksamen)
- KKK (praksis og eksamen)
Enkelte unntak i studieprogresjon kan vurderes ved søknad.
Obligatorisk emne i barnehagelærarutdanninga
Emnet vert gjennomført om hausten. Kunnskapsområdet omfattar natur, berekraft, mat, rørsle og helse i vid forstand. Faga som inngår er naturfag og fysisk fostring. Undring og førstehandserfaringar med ulike naturfenomen og mangfaldet i naturen er sentralt, samt barn si livsmeistring og danning. Naturen er ramme for rike opplevingar, læring og varierte fysiske aktivitetar som kan vere ei drivkraft til å vekkja interesse og glede for naturfag, rørsle og bruk av naturen i vid forstand.
Studenten skal etter å ha fullført kunnskapsområdet natur, helse og rørsle ha følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i barnehagen og vidare kompetanseutvikling.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om korleis born lærer i samspel med varierte læringsmiljø, korleis dei brukar kropp og sansar i leik og læring og korleis ein kan skape rom for dette
- har kunnskap om tydinga av friluftsliv og naturopplevingar
- har kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfald og organismar i barn sitt nærmiljø
- har kunnskap om berekraftig utvikling og korleis barnehagen kan bidra til auka miljømedvit
- har kunnskap om menneskekroppen, motorikk, helsefremjande arbeid og barn si helse og livsmeistring
- har kunnskap om mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
- har kunnskap om nasjonale føringar for helsefremmande og førebyggande tiltak
Ferdigheiter
Studenten
- kan utforske naturen og eksperimentere saman med born og bruke nærmiljøets mogelegheiter
- kan velje og bruke materialar, råvarer, teknikkar og reiskapar i praktisk arbeid med barn og gjere nytte av lokale naturressursar
- kan legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, kvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringar
- kan skape og bruke ulike rom saman med barn, vurdere risiko av leikemiljø og handtere ulykker på ein hensiktsmessig måte
- kan leggje til rette for barns risikovurdering og meistring
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere over bruk av natur, barnehagens rutinar, ta omsyn til ulike kulturelle perspektiv, mellom anna samiske, i arbeidet med mat, helse, natur og rørsle
- kan drøfte etiske og estetiske problemstillingar knytt til kunnskapsområdet
- er medverkande og inspirerande saman med born i deira rørsleleik, naturopplevingar og måltid
Opplevingar og erfaringar i naturen er viktige. Barn er sanselege og kroppslege i sin veremåte, og dette dannar utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, leik og læring. Sosiale relasjonar mellom barn, og mellom barn og vaksne i barnehagen, heng mellom anna saman med leik, måltidssituasjonar og rørslemessige erfaringar. Dei to faga i kunnskapsområdet vil belyse disse tema for å skape ei heilskapleg forståing hjå studentane. Ein ynskjer at studentane skal reflektera over korleis naturen kan gje borna estetiske opplevingar. Ein viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå utviklinga og kroppslege leikekulturar hjå barn og å bruke dette til å inspirere og motivere barn. Tilrettelegging av barnehagekvardagen gjennom planlegging og organisering er viktige moment. Arbeidet med kunnskapsområdet skal vere praktisk retta og bidra til at studentane får eit grunnlag for å bli medvetne rollemodellar. Barnehagelæraren skal kjenne til folkehelseutfordringar og skal kunne bidra til at barn si psykiske og fysiske helse blir ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna eit grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståing for maten sitt opphav. Mangfaldet i barnehagen vil vera utgangspunkt for refleksjon og det vert drøfta kva natur, helse og rørsle kan bety for barn med ulik kulturell bakgrunn. Det vektleggjast at studentane er aktive og undersøkjande, og dei skal styrkja si evne til å leia læringsprosessar innan natur, helse og rørsle både for dei yngste og dei eldste borna. Norske tradisjonar innan bruk av natur, matkultur og fysisk aktivitet kan virke framande for somme. Difor må utdanninga leggje vekt på korleis ein kan få til gode møter mellom ulike kulturar. Samisk kultur er ein del av den nasjonale kulturen og skal vere synleg i utdanninga. Undervisninga skal vere forskingsbasert og profesjonsretta der praksis inngår som ein integrert del. Av gjennomgåande tema har NHR fokus på bærekraft og klimatematikk, etisk refleksjon, livsmeistring og helse til born, mangfald og likeverd, pedagogisk leiing og oppfølging. Livsmeistring er ein raud tråd gjennom praktisk undervisning og teoretisk tilnærming.
Undervisninga i natur, helse og rørsle (NHR) vert gjennomført i haustsemesteret. Endeleg undervisningsplan vert presentert ved studiestart. Arbeidsformene varierer mellom praktisk arbeid ute og i laboratoriet, førelesingar og seminar. Studentane vil, individuelt og gjennom gruppearbeid, arbeida med problemstillingar som er relevante for kunnskapsområdet og praksisfeltet.
500-600 timar
Følgjande arbeidskrav skal vurderast til godkjend/ikkje godkjend og må vera godkjende før studenten kan framstilla seg for avsluttande vurdering:
- deltaking og rapport frå feltarbeid og uteaktivitetar med barn - rapporten skal ha eit fagleg og didaktisk innhald
- basisgruppearbeid knytt til menneskekroppen, mat og matlaging
- munnleg presentasjon av gruppearbeid knytt til mat, helse og mangfald
- artsprøve
Alle læringsaktivitetar er obligatoriske, minimum 80% frammøte.
Godkjend/ ikkje godkjend.
Den avsluttande vurderinga består av to delar:
- Ein praksisperiode. Vurderingskriteria tek utgangspunkt i kunnskapsområdet sine læringsutbyttebeskrivingar.
- Ein individuell munnleg eksamen med førebuingstid på eksamensdagen.
Det blir gitt gradert karakter frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.
Rammeplanen for barnehagen.
Norsk
Andre språk kan søkjast om
Praksis i emnet må vere bestått før eksamen i BLU-SRLE 2.
Emnet må vere bestått før eksamen i BLU-STM.
Praksis inngår som ein integrert del av studiet og utgjer 10 dagar. Praksis vert vurdert som bestått/ikkje bestått, med vurderingskriterier utarbeida frå læringsutbyttebeskrivingane i kunnskapsområdet. Sjå praksisplan BLU for meir detaljert informasjon.
Emnet overlapper 20 studiepoeng med BLKO4.
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
For å kunne begynne på BLU-NHR, må studenten ha greidd praksis og avsluttande eksamen i BLU-BULL Barns utvikling, lek og læring og BLU-SRLE Samfunn, religion, livssyn og etikk 1. Studenten må i tillegg ha greidd praksis i BLU-KKK Kunst, kultur og kreativitet. Avsluttande eksamen i BLU-KKK må vere greidd før eksamen i BLU-NHR kan avleggjast.
Obligatorisk emne i barnehagelærarutdanninga
Emnet vert gjennomført på hausten i tillegg til to dagar med vinterseminar påfølgande vår. Kunnskapsområdet omfattar natur, berekraft, mat, rørsle og helse i vid forstand. Faga som inngår er naturfag og fysisk fostring. Undring og førstehandserfaringar med ulike naturfenomen og mangfaldet i naturen vil vere sentralt, samt barn si livsmeistring og danning. Naturen er ramme for rike opplevingar, læring og varierte fysiske aktivitetar som kan vere ei sterk drivkraft til å vekkja interesse og glede for naturfag, rørsle og bruk av naturen i vid forstand.
Studenten skal etter å ha fullført kunnskapsområdet natur, helse og rørsle ha følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i barnehagen og vidare kompetanseutvikling.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om korleis born lærer i samspel med varierte læringsmiljø, korleis dei brukar kropp og sansar i leik og læring og korleis ein kan skape rom for dette
- har kunnskap om tydinga av friluftsliv og naturopplevingar
- har kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfald og organismar i barn sitt nærmiljø
- har kunnskap om berekraftig utvikling og korleis barnehagen kan bidra til auka miljømedvit
- har kunnskap om menneskekroppen, motorikk, helsefremjande arbeid og barn si helse og livsmeistring
- har kunnskap om mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
- har kunnskap om nasjonale føringar for helsefremmande og førebyggande tiltak
Ferdigheiter
Studenten
- kan utforske naturen og eksperimentere saman med born og bruke nærmiljøets mogelegheiter
- kan velje og bruke materialar, råvarer, teknikkar og reiskapar i praktisk arbeid med barn og gjere nytte av lokale naturressursar
- kan legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, kvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringar
- kan skape og bruke ulike rom saman med barn, vurdere risiko av leikemiljø og handtere ulykker på ein hensiktsmessig måte
- kan leggje til rette for barns risikovurdering og meistring
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere over bruk av natur, barnehagens rutinar, ta omsyn til ulike kulturelle perspektiv, mellom anna samiske, i arbeidet med mat, helse, natur og rørsle
- kan drøfte etiske og estetiske problemstillingar knytt til kunnskapsområdet
- er medverkande og inspirerande saman med born i deira rørsleleik, naturopplevingar og måltid
Opplevingar og erfaringar i naturen er viktige. Barn er sanselege og kroppslege i sin veremåte, og dette dannar utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, leik og læring. Sosiale relasjonar mellom barn, og mellom barn og vaksne i barnehagen, heng mellom anna saman med leik, måltidssituasjonar og rørslemessige erfaringar. Dei to faga i kunnskapsområdet vil belyse disse tema både med eit tverrfagleg og eit èinfagleg blikk for å skape ei heilskapleg forståing hjå studentane. Ein ynskjer også at studentane skal reflektera over korleis naturen kan gje borna estetiske og sterke opplevingar som kan prega dei for framtida. Ein viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå utviklinga og kroppslege leikekulturar hjå barn og å bruke dette til å inspirere og motivere barn. Tilrettelegging av barnehagekvardagen gjennom planlegging og organisering er viktige moment. Arbeidet med kunnskapsområdet skal vere praktisk retta og bidra til at studentane får eit grunnlag for å bli medvetne rollemodellar. Barnehagelæraren skal kjenne til folkehelseutfordringar og skal kunne bidra til at barn si psykiske og fysiske helse blir ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna eit grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståing for maten sitt opphav. Mangfaldet i barnehagen i vid tyding vil vera utgangspunkt for refleksjon og det vert drøfta kva natur, helse og rørsle kan bety for barn med ulik kulturell bakgrunn. Det vektleggjast at studentane er aktive og undersøkjande, og dei skal styrkja si evne til å leia varierte læringsprosessar innan natur, helse og rørsle både for dei yngste og dei eldste borna. Norske tradisjonar innan bruk av natur, matkultur og fysisk aktivitet kan virke framande på mange. Difor må utdanninga leggje vekt på korleis ein kan få til gode møter mellom ulike kulturar. Samisk kultur er ein del av den nasjonale kulturen og skal vere synleg i utdanninga. Undervisninga skal vere forskingsbasert og profesjonsretta der praksis inngår som ein integrert del. Av gjennomgåande tema har NHR fokus på bærekraft og klimatematikk, etisk refleksjon, livsmeistring og helse til born, mangfald og likeverd, samisk kultur, pedagogisk leiing, barn med behov for særskilt omsut og oppfølging og profesjonsfagleg digital kompetanse. Bærekraft, klima og etikk vert belyst gjennom undervisning og gjennom tverrfaglege seminar mellom NHR og STM . Livsmeistring er ein raud tråd gjennom praktisk undervisning og teoretisk tilnærming. Mangfald og likeverd vert spesifikt behandla i eit arbeidskrav og samisk kultur er spanande utgangspunkt for refleksjon i NHR. Gjennom undervisning og arbeidskrav vert det gjeve eit NHR perspektiv på barn med særskilte behov. Profesjonsfagleg digital kompetanse er utgangspunkt for dialog og studentane bør lære å vurdere bruk i samband med natur, helse og rørsle i barnehagen.
Undervisninga i natur, helse og rørsle (NHR) er vekta 20 studiepoeng og vert gjennomført i haustsemesteret. Endeleg undervisningsplan vert presentert ved studiestart. Arbeidsformene varierer mellom praktisk arbeid ute og i laboratoriet, førelesingar og seminar. Det vert gjeve eit tverrfagleg seminar med fokus på berekraft, klimatematikk og etikk saman med STM. Studentane vil gjennom gruppearbeid og problembasert læring (PBL) arbeida med problemstillingar som er relevante for kunnskapsområdet og praksisfeltet.
500-600 timar
Følgande arbeidskrav skal vurderast til godkjend/ikkje godkjend og må vera godkjende før studenten kan framstilla seg for avsluttande vurdering:
- Deltaking og rapport frå feltarbeid og uteaktivitetar med barn. Rapporten vil ha eit fagleg og didaktisk innhald
- Basisgruppearbeid knytt til menneskekroppen, mat og matlaging
- Munnleg presentasjon av gruppearbeid knytt til mat, helse og mangfald i barnehagen
- Artsprøve
Alle læringsaktivitetar er obligatoriske, minimum 80% frammøte.
Godkjend/ ikkje godkjend.
Den avsluttande vurderinga består av to delar:
- Ein praksisperiode. Vurderingskriteria tek utgangspunkt i kunnskapsområdet sine læringsutbyttebeskrivingar.
- Individuell munnleg eksamen med førebuingstid på eksamensdagen.
Det blir gitt gradert karakter frå A til E for bestått og F for ikkje bestått.
Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver.
Norsk
Andre språk kan søkjast om
Praksis i emnet må vere bestått før eksamen i BLU-SRLE 2.
Emnet må vere bestått før eksamen i BLU-STM.
Praksis inngår som ein integrert del av studiet og utgjer 10 dagar. Praksis vert vurdert som bestått/ikkje bestått, med vurderingskriterier utarbeida frå læringsutbyttebeskrivingane i kunnskapsområdet. Sjå praksisplan BLU for meir detaljert informasjon.
Emnet overlapper 20 studiepoeng med BLKO4.
Det vil bli føretatt emneevaluering i høve til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.