Media Studies

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på ca. 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter). Hver student leverer en individuell fagtekst om temaet (500 - 1000 ord). Se egen manual.

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen med åpen bok.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen med åpen bok.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent på skriftlig/presentasjon av arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan legge fram fagstoff for medstudenter slik at det kan danne grunnlag for refleksjon og diskusjon i medievitenskapelige spørsmål
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

ca. 750 sider:

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har fagliginnsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen gitte frister for at eksamen kan gjennomføres:

Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

ca. 750 sider:

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om medievitenskapelige teorier og forskningstradisjoner, samt noen nyere forskningsarbeid
• har kunnskap om norske mediers historie og utvikling
• har kunnskap om medienes rolle i samfunn og kultur med vekt på forholdet til brukerne 

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over medienes rolle i samfunnet
• kan reflektere over forholdet mellom mediene og publikum (brukerne)
• kan drøfte aktuelle mediespørsmål i et faglig og historisk perspektiv

Generell kompetanse

Studenten

• har faglig innsikt i medievitenskapelige spørsmål og problemstillinger

Emnet er delt inn i følgende hovedtema:

Mediene i samfunnet: Her gis en innføring i medienes plass i samfunnet i en global og kulturell kontekst, med vekt på norsk mediehistorie, medieindustri og mediepolitikk. Sentrale begreper er makt, demokrati, kommersialisering og medialisering.

Medienes innhold: Her gis en grunnleggende innføring i tekstteori.

Mediene og brukerne: Her gis en grunnleggende innføring i forskningshistorie og forskningstradisjoner, med vekt på forholdet mellom medier og brukerne.

• Fem timers skriftlig skoleeksamen.

ca. 750 sider:

• Gentikow, Barbara: Medievitenskap - Mediebruk (Bergen: Fagbokforlaget, 2009) (180 s)
• ¤ Hernes, Gudmund: «Det mediavridde samfunn» i Samtiden nr. 1, 1977, s. 181-195 (15 s.).
• Schwebs, Ture, Østbye Helge: Media i samfunnet (Oslo: Det Norske Samlaget, 2013) (334 s)
• ¤ Tingstad, Vebjørg: «Tradisjoner i medieforskningen», kapittel i Barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig mediekultur (Oslo: Cappelen Damm, 2006), (18 s)
•  ¤ Ytreberg, Espen: «Medienes formende kraft», kapittel 2 i Hva er medievitenskap (Oslo: Universitetsforlaget, 2008), (19 s) 
• Østbye, Helland, Knapskog, Larsen og Moe: Metodebok for mediefag, 4. utgave, (Bergen: Fagbokforlaget 2013), kap 1 og 9 (46 s)  

¤ Aktuelle forskningsartikler, ca. 50 sider

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes som digitalt kompendium.