Economics and Business Journalism

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Mappe med 5 - 7 oppgaver knyttet til de ulike læringsutbyttene og undervisningen i emnet. Cirka 20-25 timers arbeid. Mer info i manual.

Ved ikke godkjent på skriftlige arbeidskrav gis det for hver innlevering ett nytt forsøk i samme semester.

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Studenten velger minst en bedrift ved starten av studiet som leverer årsregnskap. Årsregnskap til denne/disse bedriftene er en del av pensum for studenten.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• 5 - 7 oppgaver knyttet til de ulike læringsutbyttene og undervisningen i emnet. Cirka 20-25 timers arbeid.
• Kortsvarsprøve, 1,5 time

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra statsbudsjett og statistikk fra forvaltningen
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Studenten velger minst en bedrift ved starten av studiet som leverer årsregnskap. Årsregnskap til denne/disse bedriftene er en del av pensum for studenten.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• 5 - 7 oppgaver knyttet til de ulike læringsutbyttene og undervisningen i emnet. Cirka 20-25 timers arbeid.
• Kortsvarsprøve, 1,5 time

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

Prøvene og innleveringene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten gå opp til ny prøve en gang samme semester.  

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra kommunebudsjetter, statsbudsjett og statistikk
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett og kommunebudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Studenten velger en kommune i starten av studiet. Økonomiplan og budsjett for denne kommunen blir pensum for studenten.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Studenten velger minst en bedrift ved starten av studiet som leverer årsregnskap. Årsregnskap til denne/disse bedriftene er en del av pensum for studenten.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

- Økonomijournalistisk reportasje

- Obligatoriske oppgaver, 8 til 10 timers arbeid

Økonomijournalistisk reportasje: studenten lager en reportasje på valgfri plattform der en eller flere metoder fra emnet blir brukt. Kravene til denne oppgaven vil bli gjort kjent i detalj tidlig i kurset. Bearbeidet reportasje kan leveres på nytt én gang i samme semester.

Obligatoriske oppgaver: Det gis 8 til 10 oppgaver i tilknytning til undervisningen. Hver oppgave gir studenten grunnleggende trening i ulike deler av emnet og har et arbeidsomfang på om lag én time. Ikke levert/ikke godkjent oppgave kan leveres på nytt en gang. I tillegg gis det mulighet til å rette små feil før hele oppgavesettet leveres til endelig godkjenning i forkant av eksamen.

Gjelder kull 2019: Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

Vurderingen i emnet er todelt og består av:

1. Refleksjonsnotat (teller 40 %)
2. 3 timers skriftlig skoleeksamen (teller 60 %)

I refleksjonsnotatet skal studenten reflektere over sitt eget og deler av de andres økonomijournalistiske reportasjearbeid i lys av relevant litteratur

Med forbehold om endringer.

Pensum (540 s.)*:

• Kjos-Fonn, Birgitte og Espen Sørmo Strømme: Økonomijournalistikk (Bergen, Fagbokforlaget 2016), 300 sider
• ¤ Ingebrigtsen, Stig og Ove D. Jakobsen: Økonomi, natur og kultur. (Oslo: Abstrakt forlag 2004,) Kapittel 2 og 4, 35 sider
• Larsen, Erling Røed, Økonomi på trikken. (Oslo: Gyldendal akademisk), Kap 2, 5 ,7 og 9, 92 sider
• Røste, Ole Bjørn (2013). Økonomi og politikk for samfunnsvitere. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kap 3 og 4, 91 sider
• Venli, Vegard, Åpenhetskampen, metoderapport til SKUP-prisen 2015, Kommunal rapport (Tønsberg: SKUP 2015) 22 sider

Et utvalg artikler, radio- og fjernsynsreportasjer.

Anbefalt tilleggslitteratur:

Pedersen, O. P. (2009). Kommuneøkonomi for journalister. 2. utg Fredrikstad: IJ-Forlaget. -

Larsen, Erling Røed, Økonomi på trikken. (Oslo: Gyldendal akademisk), Kap 1, 3, 4, 6 og 10

* I tillegg må studenten orientere seg i statsbudsjettet for inneværende år, kommuneplan og budsjett for en kommune samt årsregnskapet til minst et selskap.

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra kommunebudsjetter, statsbudsjett og statistikk
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett og kommunebudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Studenten velger en kommune i starten av studiet. Økonomiplan og budsjett for denne kommunen blir pensum for studenten.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Studenten velger minst en bedrift ved starten av studiet som leverer årsregnskap. Årsregnskap til denne/disse bedriftene er en del av pensum for studenten.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

- Økonomijournalistisk reportasje

- Obligatoriske oppgaver, 8 til 10 timers arbeid

Økonomijournalistisk reportasje:studenten lager en reportasje på valgfri plattform der en eller flere metoder fra emnet blir brukt. Kravene til denne oppgaven vil bli gjort kjent i detalj tidlig i kurset. Bearbeidet reportasje kan leveres på nytt én gang i samme semester.

Obligatoriske oppgaver: Det gis 8 til 10 oppgaver i tilknytning til undervisningen. Hver oppgave gir studenten grunnleggende trening i ulike deler av emnet og har et arbeidsomfang på om lag én time. Ikke levert/ikke godkjent oppgave kan leveres på nytt en gang. I tillegg gis det mulighet til å rette små feil før hele oppgavesettet leveres til endelig godkjenning i forkant av eksamen.

Vurderingen i emnet er todelt og består av:

1. Refleksjonsnotat (teller 40 %)
2. 3 timers skriftlig skoleeksamen (teller 60 %)

I refleksjonsnotatet skal studenten reflektere over sitt eget og deler av de andres økonomijournalistiske reportasjearbeid i lys av relevant litteratur

Pensum (540 s.)*:

• Kjos-Fonn, Birgitte og Espen Sørmo Strømme: Økonomijournalistikk (Bergen, Fagbokforlaget 2016), 300 sider
• ¤ Ingebrigtsen, Stig og Ove D. Jakobsen: Økonomi, natur og kultur. (Oslo: Abstrakt forlag 2004,) Kapittel 2 og 4, 35 sider
• Larsen, Erling Røed, Økonomi på trikken. (Oslo: Gyldendal akademisk), Kap 2, 5 ,7 og 9, 92 sider
• Røste, Ole Bjørn (2013). Økonomi og politikk for samfunnsvitere. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kap 3 og 4, 91 sider
• Venli, Vegard, Åpenhetskampen, metoderapport til SKUP-prisen 2015, Kommunal rapport (Tønsberg: SKUP 2015) 22 sider

Et utvalg artikler, radio- og fjernsynsreportasjer.

Anbefalt tilleggslitteratur:

Pedersen, O. P. (2009). Kommuneøkonomi for journalister. 2. utg Fredrikstad: IJ-Forlaget. -

Larsen, Erling Røed, Økonomi på trikken. (Oslo: Gyldendal akademisk), Kap 1, 3, 4, 6 og 10

* I tillegg må studenten orientere seg i statsbudsjettet for inneværende år, kommuneplan og budsjett for en kommune samt årsregnskapet til minst et selskap.

Emnet bygger på emnene som tilbys i de fire første semestrene av bachelorgraden i journalistikk.

Obligatorisk emne i bachelorgrad i journalistikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til samfunnsøkonomi og økonomisk politikk i Norge
• har grunnleggende kjennskap til bedriftsøkonomi, lovverket som regulerer dette og mulighetene journalister har for innsyn

Ferdigheter:

Studenten

• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra kommunebudsjetter, statsbudsjett og statistikk
• kan lage journalistiske produkter basert på opplysninger som er hentet fra årsregnskaper og andre selskapsopplysninger fra Brønnøysundregistrene.
• kan bruke regneark til å organisere tall og informasjon og til å lage enkle fremstillinger
• kan vurdere egne og andres journalistiske arbeid innen økonomi og næringsliv

Generell kompetanse:

Studenten

• kan bidra med kreativitet og nyskapning innen økonomijournalistikk
• kan tenke reflektert rundt bedrifters samfunnsansvar og etikk

Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk

Studentene får her en gjennomgang av noen sentrale begreper innen samfunnsøkonomien, samt en introduksjon til økonomisk politikk. Samfunnsøkonomi som fagfelt blir således plassert i forhold til journalistens virke og rolle. Man går igjennom metoder for å lese statsbudsjett og kommunebudsjett, og man får også en innføring i hvordan man leser tall fra Statistisk sentralbyrås database for kommune-stat-rapportering (KOSTRA) og annen relevant statistikk.

Studenten velger en kommune i starten av studiet. Økonomiplan og budsjett for denne kommunen blir pensum for studenten.

Bedriftsøkonomi og regnskapsanalyse

Studentene får her en innføring i noen sentrale begreper innen bedriftsøkonomi og lovverk som regulerer næringslivet. Studenten blir kjent med hva som kreves av selskapers årsregnskap og årsmelding, lovverket bak og hvordan man på et grunnleggende nivå kan lese og forstå nøkkeltall.

Studenten velger minst en bedrift ved starten av studiet som leverer årsregnskap. Årsregnskap til denne/disse bedriftene er en del av pensum for studenten.

Regneark:

Det gis noen plenumsforelesninger i bruk av regneark, samt gruppeopplæring etter behov.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• Redegjørelse for valg av kommune og bedrift som skal undersøkes
• Økonomijournalistisk reportasje

Prøve i regneark (45 min)

Økonomijournalistisk reportasje: studenten lager en reportasje på valgfri plattform der en eller flere metoder fra emnet blir brukt.  Kravene til denne oppgaven vil bli gjort kjent i detalj tidlig i kurset.

Kriteriene for prøven i regneark fremkommer tydelig i egen manual for emnet.

Vurderingen i emnet er todelt og består av:

1. Refleksjonsnotat (teller 40 %)
2. 3 timers skriftlig skoleeksamen (teller 60 %)

I refleksjonsnotatet skal studenten reflektere over sitt eget og deler av de andres økonomijournalistiske reportasjearbeid i lys av relevant litteratur

Pensum (om lag 838 s.):

Bjerke, Paul,Birgitte Kjos-Fonn og Espen Sørmo Strømme: Økonomijournalistikk. Perspektiv og metoder. (Bergen, Fagbokforlaget 2016) 300 sider

¤ Ingebrigtsen, Stig og Ove D. Jakobsen: Økonomi, natur og kultur. (Oslo: Abstrakt forlag 2004, Kapittel 2 og 4, 35 sider

¤ Mathisen, B. R. (2010). Næringslivsjournalistikk: Følg pengene. I B. R. Mathisen, Lokaljournalistikk (s. 18). Oslo: IJ-Forlaget. - 18 sider

Statsbudsjett for 2017, gul bok, 275 s

Økonomiplan (valgfri kommune), om lag 200 sider

Årsrapport (valgfri bedrift), om lag 10 sider

Et utvalg artikler, radio- og fjernsynsreportasjer.