Children's Development, Play and Learning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, behov for omsorg, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi kunnskaper, ferdigheter og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne ivareta barns omsorgsbehov, legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. Studenten skal få grunnleggende kunnskaper om barn som kroppssubjekt, deres utvikling av sanser, hjernen og nervesystemet. En allsidig kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap. Felleskapet må preges av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelse av barns utvikling må sees i lys av individuelle og modningsmessige forutsetninger, men også historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli sett, lyttet til, forstått og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring, utvikling og danning. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning og barnehagelærerens ansvar forlek, utvikling, læring og danning der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenkning og væremåte.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid knyttet til emner som faget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi, samt filosofi. Kunnskapsområdet er videre sammensatt av fagelementer fra naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk.

Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og bygge på fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Barns utvikling, lek og læring er det første kunnskapsgrunnlaget studenten møter i barnehagelærerutdanningen og danner således et faglig og tematisk grunnlag som videreføres innenfor de øvrige kunnskapsområdene i studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om aktuelle teorier, nasjonal og internasjonal forskning om barns omsorgsbehov, utvikling, lek, læring og danning
• har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
• har kunnskap om leken, samtalen, hverdagsaktivitetene og teksters betydning for barnas språkutforsking og -utvikling
• har kunnskap om barns muntlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
• har kunnskap om sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner, inkludert samisk fortelletradisjon
• har kunnskap om observasjon og ulike former for pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og barnehagens leke- og læringsmiljø
• har kunnskap om ulike syn på barn, deres væremåte, omsorgs- leke- og læringsbehov, særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen
• har kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og forstår seg selv

FERDIGHETER

Studenten

• kan inngå i omsorgsfulle og pedagogiske relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn
• kan i samarbeid med personlae og foresatte framstå som en bevisst rollemodell både for barns læring av språk, språkutforskning, dialog og sosiale ferdigheter
• kan reflektere og samtale om eget begynnende pedagogiske credo
• kan tilrettelegge, grunngi og formidle barnehagens innhold og verdigrunnlag på en sammenhengende måte som inkluderer barnas erfaringer, interesser og rett til medvirkning
• kan planlegge, grunngi, reflektere og samtale om eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking
• kan vise en begynnende evne til å analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn
• kan se og møte det enkelte barns omsorgsbehov, nysgjerrighet og skapende utrykk, legge til rette for og lede små barnegrupper, delta i lek og skape trygge og allsidige leke- og læringsopplevelser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan utøve et begynnende profesjonelt skjønn og vise utvikling av faglig og etisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder,kjønn, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
• kan anvende en begynnende etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling.
• kan vise evne til å analysere og reflektere kritisk over aktuell forskning og faglitteratur
• kan vurdere profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barns behov for omsorg og pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danningsamt videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn
• kan støtte og inspirere barna i deres bevegelseslek og naturopplevelser
• kan formidle både muntlig og skriftlig norsk og bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng
• kan analysere og reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk praksis
• kan analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte

Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner:

Barnas barnehage

• Ulike syn på barn (i fortid, nåtid og framtid) med fokus på barn som kroppslige subjekt, deres omsorgs, relasjons- og anerkjennelsesbehov
• De yngste i barnehagen Overgang hjem/barnehage. Tilknytningsteori og omsorgskvalitet
• Lek som barnas egen væremåte. Frilek. Lek og læring knyttet til bevegelse og naturopplevelser
• Sosiokulturelle teorier om læring, mediert læring og læring gjennom støttende stillas
• De yngste barnas læring og utvikling av språk sosial samhandling og vennskap
• Sammenhengen mellom nervesystemet og sansing av ytre påvirkning

Barnehagen - en inkluderende pedagogisk virksomhet

• Foreldres- og barnehagens oppdragelsesmandat
• Barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave
• Barn som subjekt, deres medvirkning og danning
• Likeverd, likestilling og demokrati i barnehagens fellesskap
• Læreplanteori og didaktisk arbeid i barnehagen

Barnehagelærerens rolle og etiske ansvar

• Pedagogisk credo og pedagogisk arbeid som etisk virksomhet
• Barnehagelæreren som tilrettelegger, sosial og språklig rollemodell og etisk veileder ovenfor barna
• Den pedagogiske relasjonen, pedagogisk ansvar og ledelse av barnegrupper
• Ansvar for det naturfaglige arbeid i barnehagen
• Observasjon, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk virksomhet
• Barnehagelærerens evne til å samtale, formidle og begrunne skriftlig og muntlig

Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. Disse belyses både enfaglig og tverrfaglig i undervisning, seminar og basisgruppearbeid. De tre hovedemnene vil også organiseres i bolker gjennom semesteret.

Problembasert læring (PBL) introduseres som en gjennomgående arbeidsform og læringsstrategi i kunnskapsområdet. Gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom pedagogisk og faglig tenkning og virksomhet, med vekt på profesjonsutøvelse.

Praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør 15 dager. I dette første kunnskapsområdet innebærer praksis at studenten får ta del i hverdagslivet i barnehagen og rutinesituasjonene. Studenten skal få et innblikk i den pedagogiske relasjonen mellom voksne og barn, og lære noe om hvilken plass omsorg, lek, læring og danning bør ha for barna. Studenten øver seg i bruk av observasjonsmetode og refleksjon omkring dette arbeidet. Studenten begynner og å øve seg med ledelse av barn i mindre grupper. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som verktøy i dette arbeidet. Praksis gir også studenten erfaring med hvordan det blir lagt til rette for barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som redskap for barnehagen sin kvalitetsutvikling.

Følgende arbeidskrav må være godkjente før studenten kan framstille seg for hjemmeeksamen:

• Profesjonssamtale
• To tverrfaglige arbeidskrav knyttet til oppgitt tema i læringsutbyttebeskrivelsene og koblet til studiesamlinger i studentenes barnehager.
• Delta i samtale og veiledning i smågrupper om studentens begynnende pedagogiske Credo

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske, minimum 80 % frammøte.

Den avsluttende vurderingen består av to deler:

1. En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser.
2. PBL-basert hjemmeeksamen over fem dager: Første dag utdeles en case med en tilhørende problemstilling som studentene drøfter i basisgrupper. Dette er en integrert del av eksamen der studentene arbeider med problemstillingen og aktuelle tema i basisgruppene. Etter dette arbeider studentene med hjemmeeksamen som er en individuell skriftlig besvarelse. Omfang: 2500 ord (+/- 10%)

Begge deler må være bestått før endelig karakter blir gitt i emnet.

Ved bedømmelse av hjemmeksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.

Praksis vurderes som bestått/ ikke bestått

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Kunnskapsområdet evalueres som helhet hvert år, med undersøkelser rettet mot studenter, praksisfelt og internt i teamet. Studentene får mulighet til å evaluere kunnskapsområdet underveis (organisert via kullkontakter) og ved slutten av semesteret.