Philosophy of Education

• Master i pedagogikk
• Master i pedagogisk ledelse
• Master i spesialpedagogikk

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning må sees i sammenheng med P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk. Dersom P302 og P303 tas ulike semestre, skal P302 tas først.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin;
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger;
• har avansert kunnskap om sentrale pedagogiske temaer som belyses i vestlig filosofi;
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til rettferdighet, menneskeverd, sannhet, makt, frihet, mm.;
• kan anvende kunnskap om filosofi og grunnlagstenkning innenfor nye fagområder i pedagogikken.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenligne ulike vitenskapsfilosofiske tilnærminger innenfor pedagogikken;
• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter;
• kan ta stilling til hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie;
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning i form av akademisk skriving.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker relevant terminologi og uttrykksformer innen fagområdet pedagogikk;
• kan formidle selvstendig arbeid og refleksjoner, både muntlig og skriftlig;
• kan drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål på en kritisk og selvkritisk måte, og dermed utfordre egen tradisjon og kunnskap;
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis.

P302 omhandler pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning.

Mer spesifikt, dekker emnet følgende tema:

• Vitenskapsfilosofi og -teori
• Europeisk pedagogisk filosofi og idéhistorie
• Norsk pedagogisk faghistorie
• Sentrale felt nærliggende til pedagogikk, deriblant eksistensfilosofi, hermeneutikk, konstruktivisme, og kritisk teori.
• Pedagogikkens oppgave i møte med ondskap og urettferdighet.
• Pedagogikkens oppgave i møte med mangfold og verdipluralisme
• Pedagogikkens betydning i henhold til makt, frihet, og kjærlighet

P302 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. 

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter blir plassert på en kollokviegruppe i starten av semesteret.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de to fysiske samlingene og 1 digital samling.

Arbeidskrav 1: Fagtekst knyttet til pedagogisk idéhistorie (ca. 800 ord). 

Arbeidskrav 2: Gruppepresentasjon om pedagogiske grunnlagsproblem i skjønnlitteratur (ca. 30 minutter per gruppe). 

Ved ikke godkjent fagtekst har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet fagtekst. Ved ikke godkjent gruppepresentasjon har studenten én ny sjanse i samme semester til å fullføre et alternativt arbeidskrav.

Ved fravær opp mot to dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.

Hvis P302 og P303 tas i forskjellige semester, starter man med P302.

P302 må være bestått for å gå videre på P3PRO Prosjektplan.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning må sees i sammenheng med P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk.

I emnet P302 jobber vi med grunnlagsproblemer innen pedagogikken. Vi diskuterer eksistensielle spørsmål knyttet til moralitet, sannhet og menneskeverd, og vi ser på hvordan de siste århundrers filosofiske tenkning spiller inn i pedagogisk praksis i dag.

Formålet med emnet er å ruste studenter med de kunnskaper, ferdigheter, og egenskaper de trenger for å kunne ta et selvstendig personlig ansvar for utfordringer de vil stå ovenfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin;
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger;
• har avansert kunnskap om sentrale pedagogiske temaer som belyses i vestlig filosofi;
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til rettferdighet, menneskeverd, sannhet, makt, frihet, mm.;
• kan anvende kunnskap om filosofi og grunnlagstenkning innenfor nye fagområder i pedagogikken.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenligne ulike vitenskapsfilosofiske tilnærminger innenfor pedagogikken;
• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter;
• kan ta stilling til hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie;
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning i form av akademisk skriving.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker relevant terminologi og uttrykksformer innen fagområdet pedagogikk;
• kan formidle selvstendig arbeid og refleksjoner, både muntlig og skriftlig;
• kan drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål på en kritisk og selvkritisk måte, og dermed utfordre egen tradisjon og kunnskap;
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis.

P302 omhandler pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning.

Mer spesifikt, dekker emnet følgende tema:

• Vitenskapsfilosofi og -teori
• Europeisk pedagogisk filosofi og idéhistorie
• Norsk pedagogisk faghistorie
• Sentrale felt nærliggende til pedagogikk, deriblant eksistensfilosofi, hermeneutikk, konstruktivisme, og kritisk teori.
• Pedagogikkens oppgave i møte med ondskap og urettferdighet.
• Pedagogikkens oppgave i møte med mangfold og verdipluralisme
• Pedagogikkens betydning i henhold til makt, frihet, og kjærlighet

P302 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter blir plassert på en kollokviegruppe i starten av semesteret.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 4 dager)

Arbeidskrav 1: Fagtekst knyttet til pedagogisk idéhistorie (ca. 800 ord). 

Arbeidskrav 2: Gruppepresentasjon om pedagogiske grunnlagsproblem i skjønnlitteratur (ca. 30 minutter per gruppe). 

Ved ikke godkjent fagtekst har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet fagtekst. Ved ikke godkjent gruppepresentasjon har studenten én ny sjanse i samme semester til å fullføre et alternativt arbeidskrav.

Ved fravær opp mot to dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning må sees i sammenheng med P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk.

I emnet P302 jobber vi med grunnlagsproblemer innen pedagogikken. Vi diskuterer eksistensielle spørsmål knyttet til moralitet, sannhet, og menneskeverd, og vi ser på hvordan de siste århundrers filosofiske tenkning spiller inn i pedagogisk praksis i dag.

Formålet med emnet er å ruste studenter med de kunnskaper, ferdigheter, og egenskaper de trenger for å kunne ta et selvstendig personlig ansvar for utfordringer de vil stå ovenfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin;
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger;
• har avansert kunnskap om sentrale pedagogiske temaer som belyses i vestlig filosofi;
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til rettferdighet, menneskeverd, sannhet, makt, frihet, mm.;
• kan anvende kunnskap om filosofi og grunnlagstenkning innenfor nye fagområder i pedagogikken.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenligne ulike vitenskapsfilosofiske tilnærminger innenfor pedagogikken;
• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter;
• kan ta stilling til hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie;
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning i form av akademisk skriving.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker relevant terminologi og uttrykksformer innen fagområdet pedagogikk;
• kan formidle selvstendig arbeid og refleksjoner, både muntlig og skriftlig;
• kan drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål på en kritisk og selvkritisk måte, og dermed utfordre egen tradisjon og kunnskap;
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis.

P302 omhandler pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning.

Mer spesifikt, dekker emnet følgende tema:

• Vitenskapsfilosofi og epistemologi
• Eksistensfilosofi og pedagogikk
• Europeisk pedagogisk filosofi og idéhistorie
• Kristen-humanistisk pedagogisk filosofi
• Norsk pedagogisk faghistorie
• Pedagogikkens oppgave i møte med ondskap, urettferdighet og krig
• Pedagogikkens betydning i henhold til makt, frihet, og demokratiske verdier.

P302 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Obligatorisk fremmøte: 80% fremmøte  

Arbeidskrav 1: Refleksjonsnotat knyttet til vitenskapsfilosofi (ca. 1000 ord). 

Arbeidskrav 2: Podkast knyttet til pedagogiske grunnlagsspørsmål i praksis (ca. 10 minutter). Arbeidskravet kan leveres individuelt, eller som gruppe på 2-3 studenter. Ved gruppeinnlevering økes omfang til 15 minutter.  

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet refleksjonsnotat/ podkast 

.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsfilosofi og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

• Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
• Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene:

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep

      2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via Canvas i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. J. J. (2014). The beautiful risk of education. Boulder: Paradigm. (148 sider). (Den norske oversettelsen av boken er ikke godkjent som pensum).

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.). Boulder, CO: Westview press. Utvalg: Forord og kap. 1-12 (238 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Malden, Mass.: Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

*Biesta, G. J. J. (2001). «Preparing for the incalculable»: Deconstruction, justice and the question of education. I: G. J. J. Biesta og D. Egéa-Kuehne (red.), Derrida & education (s. 32-54). London: Routledge. (22 sider)

Biesta, G. J. J. (2015). Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksistens mulig (T. Sævi, overs.). I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 194-209). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3-14. (12 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H.Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310-325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258-267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23-39). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47-76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a-520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269-276). (7 sider)

Reindal, S. M. (2010). Redefining disability: A rejoinder to a critique. Etikk i Praksis / Nordic Journal of Applied Ethics, 4(1), 125-¿135. (10 sider). Søk i Oria på tidsskriftnavnet.

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12 sider). Søk: EBSCO

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342-352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121-136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Skoglund, R. I. (2009). Barns rett til religion. Prismet, 60(1), 21-36. (15 sider)

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat på 12 sider, som blir lagt ut på itslearing i samband med undervisninga).

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15-41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315-327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius¿ Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47-63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307-324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210-222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemerog pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens vitenskapshistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene:

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i its learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via its learning i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. J. J. (2014). The beautiful risk of education. Boulder: Paradigm. (148 sider).
(Den norske oversettelsen av boken er ikke godkjent som pensum).

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.). Boulder, CO: Westview press. Utvalg: Forord og kap. 1¿10 og 12 (229 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Malden, Mass.: Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

*Biesta, G. J. J. (2001). «Preparing for the incalculable»: Deconstruction, justice and the question of education. I: G. J. J. Biesta og D. Egéa-Kuehne (red.), Derrida & education (s. 32¿54). London: Routledge. (22 sider)

Biesta, G. J. J. (2015). Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksistens mulig (T. Sævi, overs.). I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 194¿209). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3¿14. (12 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og  H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58¿72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17¿24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310¿325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258¿267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23¿39). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 28 (3), 219¿233. (14 sider). Søk: Idunn.

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47¿76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a¿520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269¿276). (7 sider)

Reindal, S. M. (2010). Redefining disability: A rejoinder to a critique. Etikk i Praksis / Nordic Journal of Applied Ethics, 4(1), 125¿135. (10 sider). Søk i Oria på tidsskriftnavnet.

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1¿12. (12 sider). Søk: EBSCO

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342¿352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121¿136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241¿250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Skoglund, R. I. (2009). Barns rett til religion. Prismet, 60(1), 21¿36. (15 sider)

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat på 12 sider, som blir lagt ut på itslearing i samband med undervisninga).

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15¿41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315¿327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579¿580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius¿ Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47¿63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307¿324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210¿222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf