Religion and Worldviews in a Pluralistic Society

Obligatorisk emne i:

• Bachelor i teologi
• Profesjonsstudium i teologi

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om religionsvitenskapens historie og definisjoner av religion og livssyn
• har kunnskap om noen sentrale tema og begreper innenfor religionshistorien som hellighet, ritual, bønn og frelse
• har kunnskap om sentralt innhold i jødedom, islam, hinduismen, buddhismen og noen hovedtema innenfor nyreligiøsitet og livssynshumanisme
• har kunnskap om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien som sekularisering, migrasjon, pluralisme og demografi med fokus på utviklingen i Norden
• har kunnskap om ulike religionsteologiske tilnærminger til forholdet mellom kristendom og andre religioner og livssyn

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper og anvende disse i en faglig og sammenlignende refleksjon over ulike religioner og livssyn
• kan skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
• kan gjøre rede for praksiser og forestillinger i jødedommen, islam, hinduismen, buddhismen og livssynshumanisme
• kan identifisere og reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion, livssyn og det moderne samfunnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn
• kan møte ulike religiøse og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt

Dette emnet gir forståelse for religion som et allmennmenneskelig fenomen og gir verktøy for å diskutere og analysere spørsmål knyttet til religiøs og livssynsmessig pluralisme. I et samfunn som er både sekulært og multireligiøst er det viktig å kunne evaluere og sammenligne forskjellige religioner og livssyn. Emnet utforsker religioner og livssyn fra et religionsvitenskapelig ståsted. Vekten ligger på deres roller i Europa i samtiden, med utblikk til historien og den globale verden. Det gis en innføring i jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, nyreligiøsitet og livssynshumanisme. Studentene blir dermed utrustet til å forstå og diskutere viktige religionsfaglige begreper som hellighet, ritual, sekularisering, fundamentalisme, og pluralisme. Emnet introduserer også noen sentrale religionsteologiske perspektiver.

I emnet utforskes samspillet mellom religion, samfunn og kultur. Temaer vil for eksempel inkludere hvordan østlig religion kommer til uttrykk i den vestlige populærkulturen, og hvordan politikk og media bruker religiøse tema. Ulike konfliktperspektiver vil også bli tematisert, særlig nasjonalisme, etiske grunnverdier og antisemittisme som utfordringer i forskjellige samfunn.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å levere avsluttende vurdering i emnet:

• 1 individuell skriftlig innlevering, omfang 500 ord (+/- 10 %), oppgitt tema
• 1 individuell skriftlig skoleprøve, varighet 1 time, kunnskapstest om religioner/livssyn
• Deltagelse i oppgaveseminar for semesteroppgave basert på levering av utkast på minst 2000 ord, der dette presenteres og forsvares som studentens selvstendige arbeid

Det kan gis én ekstra mulighet for hvert av de skriftlige arbeidskravene i samme semester dersom arbeidet vurderes til ikke godkjent.

• Norsk
• Skandinaviske språk

REL117 Religioner og livssyn i et mangfoldig samfunn overlapper:

• 10 studiepoeng med NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn
• 7 studiepoeng med REL115 Religionskunnskap
• 3 studiepoeng med REL150 Livssyn og etikk

• Bachelor i teologi
• Profesjonsstudium i teologi

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om religionsvitenskapens historie og definisjoner av religion og livssyn
• har kunnskap om noen sentrale tema og begreper innenfor religionshistorien som hellighet, ritual, bønn og frelse
• har kunnskap om sentralt innhold i jødedom, islam, hinduismen, buddhismen og noen hovedtema innenfor nyreligiøsitet og livssynshumanisme
• har kunnskap om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien som sekularisering, migrasjon, pluralisme og demografi med fokus på utviklingen i Norden
• har kunnskap om ulike religionsteologiske tilnærminger til forholdet mellom kristendom og andre religioner og livssyn

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper og anvende disse i en faglig og sammenlignende refleksjon over ulike religioner og livssyn
• kan skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
• kan gjøre rede for praksiser og forestillinger i jødedommen, islam, hinduismen, buddhismen og livssynshumanisme
• kan identifisere og reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion, livssyn og det moderne samfunnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til en reflektert faglig samtale om ulike religioners og livssynstradisjoners innhold og særpreg, og deres rolle i historien og i dagens samfunn
• kan møte ulike religiøse og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt

Dette emnet gir forståelse for religion som et allmennmenneskelig fenomen og gir verktøy for å diskutere og analysere spørsmål knyttet til religiøs og livssynsmessig pluralisme. I et samfunn som er både sekulært og multireligiøst er det viktig å kunne evaluere og sammenligne forskjellige religioner og livssyn. Emnet utforsker religioner og livssyn fra et religionsvitenskapelig ståsted. Vekten ligger på deres roller i Europa i samtiden, med utblikk til historien og den globale verden. Det gis en innføring i jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, nyreligiøsitet og livssynshumanisme. Studentene blir dermed utrustet til å forstå og diskutere viktige religionsfaglige begreper som hellighet, ritual, sekularisering, fundamentalisme, og pluralisme. Emnet introduserer også noen sentrale religionsteologiske perspektiver.

I emnet utforskes samspillet mellom religion, samfunn og kultur. Temaer vil for eksempel inkludere hvordan østlig religion kommer til uttrykk i den vestlige populærkulturen, og hvordan politikk og media bruker religiøse tema. Ulike konfliktperspektiver vil også bli tematisert, særlig nasjonalisme, etiske grunnverdier og antisemittisme som utfordringer i forskjellige samfunn.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å levere avsluttende vurdering i emnet:

• 1 individuell skriftlig innlevering, omfang 500 ord (+/- 10 %), oppgitt tema
• 1 individuell skriftlig skoleprøve, varighet 1 time, kunnskapstest om religioner/livssyn
• Deltagelse i oppgaveseminar for semesteroppgave basert på levering av utkast på minst 2000 ord, der dette presenteres og forsvares som studentens selvstendige arbeid

Det kan gis én ekstra mulighet for hvert av de skriftlige arbeidskravene i samme semester dersom arbeidet vurderes til ikke godkjent.

• Norsk
• Skandinaviske språk

• 10 studiepoeng med NKRLE802 Innføring i religioner og livssyn
• 7 studiepoeng med REL115 Religionskunnskap
• 3 studiepoeng med REL150 Livssyn og etikk