Historical and Contemporary Christology
Code:
TEOL201Name:
Historical and Contemporary ChristologyTeaching semester:
Spring, AutumnLocations:
BergenYear:
2026 — 2027Teaching language:
NorwegianStudy points:
10 Credits
Obligatorisk emne i bachelor og profesjonsstudium i teologi
Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Kan også tas som enkeltemne
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
- Bibelen. I utgave fra Bibelselskapet, Norsk Bibel eller Bibelforlaget (ikke studiebibler med løpende kommentarer).
- Bibelordbok. F.eks. Røsok, I. og Skarpnes, S.: Ord og navn i Bibelen (Oslo: Verbum 2015) eller tilsvarende tidligere utgivelser.
- Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Mæland, J.O. (red.): Konkordieboken (Oslo: Lunde 1985) eller Brunvoll, A. og Sannes, K.O.: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter/Vedkjenningsskriftene til Den norske kyrkja (Oslo: Lunde 2017) eller tilsvarende tidligere utgivelser.
Obligatorisk emne i bachelor og profesjonsstudium i teologi
Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Kan også tas som enkeltemne
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
- Bibelen. I utgave fra Bibelselskapet, Norsk Bibel eller Bibelforlaget (ikke studiebibler med løpende kommentarer).
- Bibelordbok. F.eks. Røsok, I. og Skarpnes, S.: Ord og navn i Bibelen (Oslo: Verbum 2015) eller tilsvarende tidligere utgivelser.
- Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Mæland, J.O. (red.): Konkordieboken (Oslo: Lunde 1985) eller Brunvoll, A. og Sannes, K.O.: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter/Vedkjenningsskriftene til Den norske kyrkja (Oslo: Lunde 2017) eller tilsvarende tidligere utgivelser.
Obligatorisk emne i bachelor og profesjonsstudium i teologi
Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Kan også tas som enkeltemne
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
Obligatorisk emne i bachelor og profesjonsstudium i teologi
Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
Kan også tas som enkeltemne
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
- Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
- Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
- Kan også tas som enkeltemne eller som supplement til årsstudium i KRLE etc.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
- Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
- Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
- Kan også tas som enkeltemne eller som supplement til årsstudium i KRLE etc.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
- Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
- Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
- Kan også tas som enkeltemne eller som supplement til årsstudium i KRLE etc.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
I emnet studeres den kristne lære om Jesus Kristus (kristologien) tverrdisiplinært, med et bibelfaglig perspektiv, et teologihistorisk perspektiv og et systematisk-teologisk perspektiv.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
- Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
- Obligatorisk emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
- Kan også tas som enkeltemne eller som supplement til årsstudium i KRLE etc.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- nytestamentlige ansatser til den kristologiske utvikling
- utviklingen og bruken av Jesus-bilder fra oldkirken til moderne tid
- dogmatiske hovedpunkter i kristologien
- noen samtidige Jesus-bilder fra populærkulturen
Ferdigheter
Studenten kan
- reflektere over de hermeneutiske prosessene involvert i formuleringen av en kristologi for vår tid med bruk av bibelfaglig og teologihistorisk materiale
- diskutere og se relevansen av historiske og aktuelle kristne Jesus-bilder i møte med andre aktuelle Jesus-bilder
- se sammenhengene mellom kristologien og andre sentrale teologiske problemstillinger.
Generell kompetanse
Studenten kan
- delta i den offentlige debatten om hvem Jesus var og hans samtidige relevans
- arbeide tverrdisiplinært (bibelfaglig/historisk/systematisk) med teologiske problemstillinger
Kristologien er læren om Jesus Kristus som sant menneske og sann Gud, nært knyttet til hans frelsesoppdrag. Kristustroen - med utgangspunkt i den gammeltestamentlige messiasforventning - vokste fram i Jesu disippelflokk og i urkirken, for etter hvert å bli læremessig utmyntet i oldkirkens og i reformasjonens bekjennelser. Allerede tidlig i denne prosessen utviklet det seg ulike Jesus-bilder. Etter hvert ble det strid om disse bildene idet noen av dem ble absoluttert på bekostning av andre. I kristologistudiet legges det vekt på å eksemplifisere kontroversielle Jesus-bilder.
Studieemnet kristologi er tverrdidplinært. Det har en bibelfaglig (primært nytestamentlig, men med innslag av nytestamentlig og tidlig kristen utleggelse av Det gamle testamente) en teologihistorisk og en systematisk-teologisk del. Studiet er et fordypningsstudium i det kanskje mest sentrale emnet innen kristen teologi: Jesus Kristus er sentrum for den kristne tro, og læren om ham leverer premisser for behandlingen av en lang rekke andre viktige teologiske spørsmål.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten har rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Tematisk notat av offentlig karakter (kronikk/debattinnlegg el.l.), 1000-1500 ord.
- Litteraturnotat, normalt fra en pensumbok, 1000-1500 ord.
Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere inn arbeidskrav.
- 5 timers skriftlig skoleeksamen.
Bauckham, R. (2013), ”Christology”, i: Green J. et al. (Red.) Dictionary of Jesus and the Gospels. Downers Grove, IL: IVP Academic, s. 125-134.
Bird, M. F. (2012). Jesus Is the Christ: The Messianic Testimony of the Gospels, Downers Grove, IL: IVP Academic, s. 57-96.
Bock, D. L. og Benjamin I. Simpson (2016), Jesus the God-Man: The Unity and Diversity of the Gospel Portrayals, Grand Rapids, MI: Baker Academic, s. 89-121.
Eriksson, L. (2. rev. oppl. 1994). Filipperbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 11.) Stockholm: EFS-Förlaget, s. 79-95.
Fee, G. D. (2018), Jesus the Lord according to Paul the Apostle: A Concise Introduction, Grand Rapids, MI: Baker Academic, s. 77-92, 119-188.
Hurtado, L. W. (2003). Lord Jesus Christ: Devotion to Jesus in Earliest Christianity, Grand Rapids, MI & Cambridge, UK: Eerdmans, s. 217-57.
Kronholm, T. (1992). «Nya testamentets tolkning av Gamla testamentet», i: André, G. & Kronholm, T. (red.), Visionärer, vismän och vi. Stockholm: Verbum, s. 147-170.
Matera, F. J. (1999). New Testament Christology, Louisville & London: Westminster John Knox Press, s. 174-184, 237-255.
Skarsaune, O. (1994). «Den eldste kristne tolkning og bruk av Det gamle testamente». Ung Teologi 26/1, s. 13-24.
Aalen, S. (1973): «Visdomsforestillingen og Jesu kristologiske selvbevissthet,» i: Guds sønn og Guds rike. Nytestamentlige studier. Oslo: Universitetsforlaget, s. 313-24. Tilgjengelig på NB digital: https://www.nb.no/items/aa5666a609e5073581e2b51e4b92675d?page=0&searchText=aalen%20guds%20sønn%20og%20guds%20rike
Aalen, S. (1986). «Jesu kristologiske selvbevissthet. Et utkast til ’jahvistisk kristologi’», i: Aalen, S., Gud i Kristus. Oslo: Universitetsforlaget, s. 41-58. Tilgjengelig på NB digital: http://www.nb.no/nbsok/nb/01b8abce1d4c0bf00d5dc01e6cc8b658.nbdigital?lang=no#0
Primært til kirkehistorisk del:
Alternativ 1 (primært på engelsk):
Anatolios, K. (2015). «Christology in the Fourth Century», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 105-119.
Daley, B. (2015). «Antioch and Alexandria: Christology as Reflection on God’s Presence in History», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 121-137.
Daley, B. (2018). God visible. Patristic Christology revisited. Oxford: Oxford University Press, s. 65-93.
Hogg, D. S. (2015). «Christology: The Cur Deus homo», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 199-212.
Lugioyo, B. (2015). «Martin Luther’s Eucharistic Christology», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 267-280.
van Nieuwenhove, R. (2015). «Late Mediaeval Atonement Theologies», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 250-262.
Russell, N. (2015) «The Work of Christ in Patristic Theology», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 154-166.
Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde, s. 11-70.
Weinandy, T. G. (2015). «The Doctrinal Significance of the Councils of Nicaea, Ephesus, and Chalcedon», i Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 549-566.
Alternativ 2 (primært på norsk)
Hogg, D. S. (2015). «Christology: The Cur Deus homo», i: Murphy, Francesca (red.), The Oxford Handbook of Christology. Oxford: Oxford University Press, s. 199-212.
Jensen, O. J. (1988). En tolkning av Kristushymnen i Filipperbrevet (2,5-11) med utblikk til perikopens tolkningshistorie. Bergen: NLA.
Jensen, O. J. (1983). «Evangeliet om Jesus Kristus». Ung Teologi 16/2, s. 61-74.
Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Jesus fra Nikea: Tre merknader til Oskar Skarsaunes visdomskristologi». Teologisk Tidsskrift 3, s. 321-335. Tilgjengelig via Idunn.no
Justnes, Å. & Beckmann, M. K. (2014). «Respons til Oskar Skarsaune». Teologisk Tidsskrift 3, s. 342-344. Tilgjengelig via Idunn.no
Skarsaune, O. (1988 eller senere). Inkarnasjonen - myte eller faktum? Oslo: Lunde.
Skarsaune, O. (2014). «Noen kommentarer». Teologisk Tidsskrift 3, s. 336-341. Tilgjengelig via Idunn.no
Referansetekster (til alternativ 1 og 2)
Athanasius av Alexandria. Guds ord ble menneske. Dagfinn Stærk (red.) (2014). Oslo: Luther forlag. (finnes også i ulike engelske utgaver)
Den apostoliske trosbekjennelse
Den nikenske trosbekjennelse
Den khalkedonske trosbekjennelse
Den augsburgske bekjennelse, art III
Konkordieformelen, art. VIII
Bekjennelsestekstene er tilgjengelige i f.eks. Mæland, J.O. (red.). Konkordieboken: Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde 1985 (eller senere; tilgjengelig på NB digital: https://www.nb.no/items/fa6b717c6fd802250608f2eeb8794832?page=7&searchText=konkordieboken) eller Brunvoll, A. og Sannes, K. O. (red./overs.): Den norske kirkes bekjennelsesskrifter/Vedkjenningsskriftene til den norske kyrkja. Oslo 2017.
Primært til systematisk-teologisk del:
Austad, T. (2012): Kristologi: En innføring. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget, s. 13-26; 60-106; 133-206.
Schweitzer, D. (2010). Contemporary Christologies. A Fortress Introduction. Minneapolis: Fortress, s. 1-141.
Til Jesus i populærkultur og andre aktuelle Jesus-bilder (ca. 40 s.)
Ensjø, D. Ø. og Lied, L. I. (2011). Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-116.
Khalidi, T. (2001), The Muslim Jesus: Sayings and Stories in Islamic Literature. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, s. 32-45.
Woodberry, J. D. (1996), ”The Muslim Understanding of Jesus,” i Word and World 16/2, Luther Seminary, s. 173-178.