Music 1 1-7

Studentar som vel musikk bør :

• Meistre minst eitt instrument på moderat nivå
• Syngje nokolunde reint
• Kunne grunnleggande musikkteori (som notenamn, noteverdiar og dei vanlegaste akkordar)

Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 1-7.

Tilbys også som frittstående emne.

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning.

Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling
• har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk
• har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier
• har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

• kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
• kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning
• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
• meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk
• kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk
• kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar
• kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid
• har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald
• kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Emnet legg vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Dette involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Studenten skal få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og komponering mellom anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement. Studenten skal også få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement, mellom anna ved hjelp av relevant teknologi og digitale verktøy.

Studenten skal få moglegheit til å utvikle grunnleggande teorikunnskap og gehør og skal kjenne til sentrale trekk i ulike sjangrar og musikkhistoriske epokar, i norsk og samisk tradisjonsmusikk og musikk frå andre kulturar. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt.

Studenten skal få tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Musikk og identitet, media og teknologi, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk og læreplan i musikk.

Det vil også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til å utøve, lage og oppleve musikk. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Musikkfaget krev ein stor bredde i arbeidsformer. Undervisninga vil skje i førelesningar, seminar, mindre grupper og individuelt.

Undervisninga på campus vil bli lagd til tre faste vekedagar og gå over åtte veker. I tillegg kjem ei studieuke på Ole Bull Akademiet. Medan lærarstudentane er i praksis, vil EVU-studentane arbeide med eit avgrensa prosjekt.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

• Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte innan kvart fagområde)
• Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisoppgåve for GLU-studentar.

• Lytting:

  Arbeidskravsprøve i musikkteori og høyrelære
• Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent og tel ikkje ved fastsetting av endeleg karakter for studiet.

Alle arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen er praktisk/munnleg med desse elementa:

1. Metodisk instruksjon av medstudentar. Oppgåva kan omfatte song, samspel, bevegelse, arrangering og komponering. Det gis 48 timar til førebuing.
2. Akkompagnementsinstrument og song.
3. Høyring i studentens metodiske ferdigheitsmappe og fagdidaktikk.

Tidsramme pr. student: 35-40 minutt. Det gis éin individuell karakter på praktisk/munnleg eksamen ut frå følgjande vekting: Del 1: 50%, del 2: 25% og del 3: 25%.

For å få ståkarakter, må studenten stå på alle delane. Ved eventuell gjentatt eksamen må kun delen eller delane ein ikkje har bestått tas opp.

• Meistre minst eitt instrument på moderat nivå
• Syngje nokolunde reint
• Kunne grunnleggande musikkteori (som notenamn, noteverdiar og dei vanlegaste akkordar)

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning.

Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling
• har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk
• har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier
• har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

• kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
• kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning
• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
• meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk
• kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk
• kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar
• kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid
• har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald
• kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Emnet legg vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Dette involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Studenten skal få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og komponering mellom anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement. Studenten skal også få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement, mellom anna ved hjelp av relevant teknologi og digitale verktøy.

Studenten skal få moglegheit til å utvikle grunnleggande teorikunnskap og gehør og skal kjenne til sentrale trekk i ulike sjangrar og musikkhistoriske epokar, i norsk og samisk tradisjonsmusikk og musikk frå andre kulturar. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt.

Studenten skal få tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Musikk og identitet, media og teknologi, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk og læreplan i musikk.

Det vil også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til å utøve, lage og oppleve musikk. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

• Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte innan kvart fagområde)
• Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisoppgåve for GLU-studentar.
• Lytting:Arbeidskravsprøve i musikkteori og høyrelære
• Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent  og tel ikkje ved fastsetting av  endeleg karakter for studiet.

Alle arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen er praktisk/munnleg med desse elementa:

1. Metodisk instruksjon av medstudentar. Oppgåva kan omfatte song, samspel, bevegelse, arrangering og komponering. Det gis 48 timar til førebuing.
2. Akkompagnementsinstrument og song.
3. Høyring i studentens metodiske ferdigheitsmappe og fagdidaktikk.

Tidsramme pr. student: 35-40 minutt. Det gis éin individuell karakter på praktisk/munnleg eksamen ut frå følgjande vekting: Del 1: 50%, del 2: 25% og del 3: 25%.

For å få ståkarakter, må studenten stå på alle delane. Ved eventuell gjentatt eksamen må kun delen eller delane ein ikkje har bestått tas opp.

• Meistre minst eitt instrument på moderat nivå
• Syngje nokolunde reint
• Kunne grunnleggande musikkteori (som notenamn, noteverdiar og dei vanlegaste akkordar)

Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 1-7

Emnet kan tas som enkeltemne.

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane

si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling
• har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk
• har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier
• har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

• kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
• kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning
• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
• meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk
• kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk
• kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar
• kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid
• har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald
• kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Valfaget Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk.

Musisering: Her legg vi vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Hovudområdet involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Komponering: Studenten skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og

komponering blant anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement, få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram.

Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å beherske grunnleggande musikkteori og høyrelære og skal kjenne til sentrale trekk i norsk folkemusikk og i Vestens musikkhistorie. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram.

Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. Studenten skal her få moglegheit til å tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Barns musikalitet, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk, begynneropplæring i musikk og læreplan i musikk. I dette hovudområdet vil det også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til begynnaropplæring i hovudområda musisering, komponering og lytting. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

• Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
• Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisoppgåve for GLU-studentar.
• Lytting: Innlevering, prøve og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon)
• Arbeidskravsprøve i musikkteori og høyrelære
• Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent  og tel ikkje ved fastsetting av  endeleg karakter for studiet.

Alle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen er praktisk/munnleg med desse elementa:

• Metodisk instruksjon av medstudentar. Oppgåva kan omfatte song, samspel, bevegelse, arrangering og komponering. Det gis 48 timar til førebuing.
• Akkompagnementsinstrument og song.
• Høyring i studentens metodiske ferdigheitsmappe.

Tidsramme pr. student: 30-40 minutt. Det gis éin individuell karakter på  praktisk/munnleg eksamen. For å få ståkarakter, må studenten stå på alle delane. Ved eventuell gjentatt eksamen må alle delane tas opp.

• Meistre minst eitt instrument på moderat nivå
• Syngje nokolunde reint
• Kunne grunnleggande musikkteori (som notenamn, noteverdiar og dei vanlegaste akkordar)

Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 1-7

Emnet kan tas som enkeltemne.

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane

si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling
• har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk
• har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier
• har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

• kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
• kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning
• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
• meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk
• kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk
• kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar
• kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid
• har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald
• kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Valfaget Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk.

Musisering: Her legg vi vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Hovudområdet involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Komponering: Studenten skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og

komponering blant anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement, få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram.

Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å beherske grunnleggande musikkteori og høyrelære og skal kjenne til sentrale trekk i norsk folkemusikk og i Vestens musikkhistorie. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram.

Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. Studenten skal her få moglegheit til å tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Barns musikalitet, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk, begynneropplæring i musikk og læreplan i musikk. I dette hovudområdet vil det også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til begynnaropplæring i hovudområda musisering, komponering og lytting. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

• Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
• Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisoppgåve
• Lytting: Prøve i musikkhistoriske emne og musikkdidaktikk (Varighet: 3t) og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon)
• Arbeidskravsprøve i musikkteori og høyrelære
• Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent  og tel ikkje ved fastsetting av  endeleg karakter for studiet.

Alle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen er praktisk/munnleg med desse elementa:

• Metodisk instruksjon av medstudentar. Oppgåva kan omfatte song, samspel, bevegelse, arrangering og komponering. Det gis 48 timar til førebuing.
• Akkompagnementsinstrument og song.
• Høyring i studentens metodiske ferdigheitsmappe.

Tidsramme pr. student: 30-40 minutt. Det gis éin individuell karakter på  praktisk/munnleg eksamen. For å få ståkarakter, må studenten stå på alle delane. Ved eventuell gjentatt eksamen må alle delane tas opp.

• Meistre minst eitt instrument på moderat nivå
• Syngje nokolunde reint
• Kunne grunnleggande musikkteori (som notenamn, noteverdiar og dei vanlegaste akkordar)

Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 1-7

Emnet kan tas som enkeltemne.

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane

si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling
• har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk
• har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier
• har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

• kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
• kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning
• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
• meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk
• kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk
• kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar
• kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid
• har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald
• kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Valfaget Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk.

Musisering: Her legg vi vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Hovudområdet involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Komponering: Studenten skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og

komponering blant anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement, få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram.

Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å beherske grunnleggande musikkteori og høyrelære og skal kjenne til sentrale trekk i norsk folkemusikk og i Vestens musikkhistorie. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram.

Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. Studenten skal her få moglegheit til å tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Barns musikalitet, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk, begynneropplæring i musikk og læreplan i musikk. I dette hovudområdet vil det også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til begynnaropplæring i hovudområda musisering, komponering og lytting. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

• Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
• Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisoppgåve
• Lytting: Prøve i musikkhistoriske emne og musikkdidaktikk (Varighet: 3t) og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon)
• Arbeidskravsprøve i musikkteori og høyrelære
• Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent  og tel ikkje ved fastsetting av  endeleg karakter for studiet.

Alle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen er praktisk/munnleg med desse elementa:

• Metodisk instruksjon av medstudentar. Oppgåva kan omfatte song, samspel, bevegelse, arrangering og komponering. Det gis 48 timar til førebuing.
• Akkompagnementsinstrument og song.
• Høyring i studentens metodiske ferdigheitsmappe.

Tidsramme pr. student: 30-40 minutt. Det gis éin individuell karakter på  praktisk/munnleg eksamen. For å få ståkarakter, må studenten stå på alle delane. Ved eventuell gjentatt eksamen må alle delane tas opp.

• Meistre minst eitt instrument på moderat nivå
• Syngje nokolunde reint
• Kunne grunnleggande musikkteori (som notenamn, noteverdiar og dei vanlegaste akkordar)

Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 1-7

Emnet kan tas som enkeltemne.

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane

si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie
• har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk
• har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling
• har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring
• har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk
• har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier
• har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

• kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument
• kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning
• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer
• kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy
• meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk
• kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk
• kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar
• kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget
• kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid
• har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald
• kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Valfaget Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk.

Musisering: Her legg vi vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Hovudområdet involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Komponering: Studenten skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og

komponering blant anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement, få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram.

Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å beherske grunnleggande musikkteori og høyrelære og skal kjenne til sentrale trekk i norsk folkemusikk og i Vestens musikkhistorie. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram.

Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. Studenten skal her få moglegheit til å tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Barns musikalitet, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk, begynneropplæring i musikk og læreplan i musikk. I dette hovudområdet vil det også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til begynnaropplæring i hovudområda musisering, komponering og lytting. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

• Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)
• Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisoppgåve
• Lytting: Prøve i musikkhistoriske emne og musikkdidaktikk (Varighet: 3t) og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon)
• Arbeidskravsprøve i musikkteori og høyrelære
• Eit gitt tal teori- og lytteoppgåver

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent  og tel ikkje ved fastsetting av  endeleg karakter for studiet.

Alle arbeidskrav må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Eksamen er praktisk/munnleg med desse elementa:

• Metodisk instruksjon av medstudentar. Oppgåva kan omfatte song, samspel, bevegelse, arrangering og komponering. Det gis 48 timar til førebuing.
• Akkompagnementsinstrument og song.
• Høyring i studentens metodiske ferdigheitsmappe.

Tidsramme pr. student: 30-40 minutt. Det gis éin individuell karakter på  praktisk/munnleg eksamen. For å få ståkarakter, må studenten stå på alle delane. Ved eventuell gjentatt eksamen må alle delane tas opp.

Fock, Eva (2011): På tværs af musik. København: Wilhelm Hansen Musikforlag. (Utdrag vil foreligge som pdf.)

Hanken, Ingrid M. og Johansen, Geir (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Kerman, Joseph og Gary Tomlinson (2012): Listen, 7th edition. Boston: Bedford/St. Martin’s.

Ophus, Tone (2011). Nyt notene. Oslo: Norsk Musikkforlag A/S

Ophus, Tone (2014). Sang, spill og sprell 1. Sang, lek og rytmikk for barn 6-13 år, Oslo: Norsk Noteservice.

Ophus, Tone (2015). Sang, spill og sprell 2. Flerstemt sang og samspill for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (red.) (2010). Allmenn musikkundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Wedin, Eva Nivbrant (2012). Spela med hela kroppen : rytmik och motorik i undervisningen. Gehrmans Musikförlag.

Kompendium

Lyttepensum i musikkhistorie

Kompendium med utdrag fra didaktisk og metodisk materiale rettet mot musikkfaget

Lyttepensum i musikkhistorie

Definert innhold fra sangbanken.no

Definerte nettleksjoner/læringsvideoer

Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker tilpasset fag, instrument og nivå

Fritt valgt sangbok i samråd med faglærer

Tilleggspensum (ikke obligatorisk, men utdrag fra følgende vil anbefales som støttelitteratur til hovedpensum i musikkhistorie)

Nesheim, E. (2004) Musikkhistorie. Revidert utgave. Oslo: Norsk Musikkforlag.

Brunsvik, Geir. (2000): Ekko 1 – Musikkorientering. Oslo : Gyldendal, 2000.

Brunsvik, Geir. (2000): Ekko 2 – Musikkorientering. Oslo : Gyldendal, 2000.

Blokhus, Y, & Molde, A. (2016) Wow! – populærmusikkens historie. Universitetsforlaget. ISBN: 9788215003580

Valfritt relevant emne i grunnskulelærarutdanninga 1-7

Emnet kan tas som enkeltemne.

Musikkfaget i grunnskulen har som mål å gi elevar musikkopplæring slik at dei kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikk-studiet i lærarutdanningane for grunnskulen er det derfor lagt vekt på å skape ein god samanheng mellom lærarstudentane si eiga musikalske utvikling og deira fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggande innsikt i musikk som eit utøvande, skapande og lyttande fag, estetiske læringsprosessar og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som fleirkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapande uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentane

si allmenne danning og deira faglege vekst. Faget skal gi studentane opplæring slik at dei kan ta aktivt del i kultur-, skule- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Arbeidet med faget skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knytt til dei aktivitets- og erkjenningsformene vi finn i musikkfaget i gjeldande læreplanar for grunnskulen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfagleg samarbeid med andre fag og instansar utanom skulen. Utvikling av dei utøvande, personlege og kunstnarlege sidene ved musikkfaget krev øving og modning over lang tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Faget skal gjere studentane fortrulege med begynnaropplæring i musikk, musikalsk barnekultur, og i grunnleggande ferdigheiter og kompetansar, slik desse er utforma i gjeldande læreplan for musikk i grunnskulen. Faget skal utvikle studenten si evne til kommunikasjon og personlege uttrykk.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

¿ har kunnskap om musikkfaget si historie og rolle i samfunnet, læreplanar i faget og faget si læreplanhistorie

¿ har forskningsbasert kunnskap om læring og estetiske og kreative læringsprosesser knytt til begynnaropplæring i musikk

¿ har kunnskap om musikalsk barnekultur og barns musikalske utvikling, uttrykksformer, kreativitet, identitet og faktorar som verkar inn på slik utvikling

¿ har kunnskapar om musikklæraren som leiar og tilretteleggar for musikkopplæring

¿ har kunnskap om analoge og digitale læringsressursar og læringsmateriell for musikkfaget og kan vurdere desse kritisk

¿ har grunnleggande kunnskap om et breitt utval musikk frå ulike kulturar, sjangrar og historiske epokar, og om korleis musikk blir brukt og integrert i ulike samfunnskontekstar og medier

¿ har kunnskap om ulike omgrep og ulik fagterminologi som bidrar til å forstå, analysere og notere musikk

FERDIGHEITER

Studenten

¿ kan synge og bruke stemma på varierte måtar, kan akkompagnere, og kan uttrykke seg musikalsk på ulike instrument

¿ kan leike til og med musikk og meistrar eit variert repertoar av songar, rim, regler, songleikar og dansar til bruk i musikkundervisning

• kan lytte aktivt til eit breitt utval av musikk frå ulike sjangrar, historiske periodar og ulike kulturar og vise kunnskap om denne musikken gjennom munnlege, skriftlege og andre uttrykksformer

¿ kan improvisere og komponere musikk med stemme, musikkinstrument og digitale verktøy

¿ meistrar ulike innfallsvinklar til begynnaropplæring og progresjon i musikkfaget og er fortruleg med grunnleggande ferdigheiter og kompetansar i skulefaget musikk

¿ kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metodar og vurderingsformer for skulefaget musikk

¿ kan leie prosessar i musisering, komponering og lytting for elevar

¿ kan planlegge og gjennomføre tilpassa musikkopplæring for elevar med ulik bakgrunn, ulike føresetnader og interesser

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

¿ kan gjennomføre heilskaplege undervisningsforløp og reflektere over samanhengar mellom mål, innhald og vurderingsformer i musikkfaget

¿ kan initiere fagleg samarbeid og legge til rette for musikkfagleg læring i fleirfaglege tema- og prosjektarbeid

¿ har innsikt i musikken si rolle som identitetsskapar, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skulekvardagen og i samfunn prega av mangfald

¿ kan stimulere elevane si evne og vilje til å utforske, skape, oppleve, uttrykke og reflektere

Valfaget Musikk 1 gir studenten grunnleggande erfaringsbasert opplæring i utøvande, lyttande og skapande verksemd og grunnleggande pedagogisk forståing knytt til bruk av musikk og musikkrelaterte aktivitetar i skulen på trinna 1-7.

Undervisninga er organisert i hovudområda musisering, komponering, lytting og didaktikk.

Musisering: Her legg vi vekt på at studenten skal få utvikle ferdigheiter innanfor song, spel, leik og rørsle. Studenten skal innanfor desse områda også tileigne seg eit repertoar som kan brukast i skulen på trinn 1-7. Hovudområdet involverer øving på eige instrument og på akkompagnementsinstrument (gitar eller piano) og samspel på ulike instrument, som til dømes bandinstrument, stavspel og rytmeinstrument.

Komponering: Studenten skal her få erfaring med å ta i bruk eigne skapande evner gjennom improvisering og komponering. Det vil bli lagt til rette for at studenten skal tileigne seg grunnleggande ferdigheiter i improvisasjon og

komponering blant anna gjennom leik med og utforsking av musikalske grunnelement, få innsikt i grunnleggande musikkteori og musikalsk analyse, og få erfaring med å lage ulike typar komposisjonar og arrangement. I hovudområdet inngår bruk av IKT i form av opptaksutstyr og musikkprogram.

Lytting: Innanfor lytting som hovudområde skal studenten få moglegheit til å beherske grunnleggande musikkteori og høyrelære og skal kjenne til sentrale trekk i norsk folkemusikk og i Vestens musikkhistorie. Gjennom aktiv lytting og refleksjon skal studenten få kunnskap om musikk både som estetisk og kulturelt objekt. IKT vil bli brukt i form av høyrelæreprogram.

Didaktikk: Hovudområdet inneheld både teoretiske og metodiske komponentar. Studenten skal her få moglegheit til å tileigne seg kunnskap om musikk som fag i skulen og bli kjent med ulike metodiske innfallsvinklar til undervisning i musikk på trinn 1-7. Nokre av dei emna som blir tatt fram er: Barns musikalitet, ulike former for kunnskap i musikk, tilpassa opplæring, grunnleggande ferdigheiter i musikk, begynneropplæring i musikk og læreplan i musikk. I dette hovudområdet vil det også bli arbeidd med fagdidaktisk teori og metode knytt til begynnaropplæring i hovudområda musisering, komponering og lytting. Det arbeidast mot at studenten skal utrustast til å kunne planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk på 1-7 og utvikle evne til didaktisk refleksjon.

Følgande arbeidskrav inngår i studiet:

¿ Didaktikk: eit gitt tal oppgåver, i dette skriftleg didaktisk oppgåve og praksisrapport

¿ Lytting: Forprøve i grunnleggande musikkteori og høyrelære, eit gitt tal teori- og lytteoppgåver og deltaking på ekstern konsert (med refleksjon)

¿ Komponering: Eit gitt tal oppgåver

¿ Musisering: Aktiv deltaking på førebuing og gjennomføring av ulike ensemble (konsertar, prøve-eksamen o.l.)

¿ Deltaking på kurs i tradisjonsmusikk

¿ Deltaking i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % frammøte)

Alle arbeidskrav er obligatoriske. Nærmare opplysningar om arbeidskravas innhald og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen. Arbeidskrav vurderast som godkjent eller ikkje godkjent og tel ikkje ved fastsetting av endeleg karakter for studiet.

¿ 6 timars individuell, skriftlig skuleeksamen med spørsmål frå hovudområda lytting og didaktikk. Denne eksamen tel 49 % av endeleg karakter i Musikk 1

¿ I tillegg skal studenten ha ein praktisk/munnleg eksamen med desse elementa:

• Gruppeoppgåve i musisering og komponering, med tilhøyrande samtale
• Akkompagnementsinstrument og song

Det gis éin karakter på praktisk/munnleg eksamen. For å stå på praktisk/munnleg eksamen, må studenten stå på begge delane. Førebuingstid er tre dagar. Denne eksamenen tel 51 % av endeleg karakter på Musikk 1.

Ved eventuell gjentatt eksamen må begge delane tas opp att.

Skriftleg eksamen: Vurderast individuelt med gradert karakter  A til F, der F er stryk.

Praktisk/munnleg eksamen: Vurderast individuelt med gradert karakter  A til F, der F er stryk..

Skriftleg eksamen: LK-06

Praktisk/munnleg eksamen: Alle

Hanken, Ingrid M. og Johansen, Geir (2013). Musikkundervisningens didaktikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Hauge, Torunn Bakken og Catharina Christophersen (2000). Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Ophus, Tone (2011). Nyt notene. Oslo: Norsk Musikkforlag A/S

Ophus, Tone (2015). Sang, spill og sprell 2. Flerstemt sang og samspill for barn 6-13 a¿r. Oslo: Norsk Noteservice

Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (red.) (2010). Allmenn musikkundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Tronshaug, Hans Jacob Høyem og Svein Tørnquist (2010). Musikk i perspektiv1. Fagbokforlaget (Bøkene finnes både på bokmål og nynorsk).

Tronshaug, Hans Jacob Høyem og Svein Tørnquist (2011). Musikk i perspektiv2. Fagbokforlaget (Bøkene finnes både på bokmål og nynorsk).

Kompendium

Lyttepensum i musikkhistorie

Kompendium med utdrag fra didaktisk og metodisk materiale rettet mot musikkfaget

Lyttepensum i musikkhistorie

Definert innhold fra sangbanken.no

Noter fra ulike kilder (bl.a. internett) med sanger og stykker tilpasset fag, instrument og niva¿

Fritt valgt sangbok i samråd med faglærer