Interkulturell forståelse med fokus på lokale kunnskapssystemer, helse, utdanning, misjon og bistand

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell forståelse
• Obligatorisk emne i Bachelor i interkulturell forståelse
• Inngår i Bachelor i religion og kultur

Kunnskap

Studenten:

• har kjennskap til menneskerettigheter og sentrale etiske problemstillinger regionalt og globalt
• har kjennskap til eurosentrisme og rasismeproblematikk
• har kjennskap til helse og utdanning knyttet til kulturelle kunnskapssystemer
• har kjennskap til utfordringer knyttet til rett til utdanning (språk, flerspråklighet, frigjøringspedagogikk, skolefrafall, fattigdom og utvikling)
• har kunnskap om bistand og misjon knyttet til religion og ulike verdensbilder

Ferdighet

Studenten:

• kan vurdere etiske problemstillinger regionalt og globalt basert på kunnskap innenfor menneskerettigheter, eurosentrisme og rasismepolitikk
• kan anvende interkulturelle problemstillinger inn mot sentrale interkulturelle felt som bistand, misjon, helse og skole
• kan reflektere faglig rundt utfordringer innenfor utdanning, helse, bistand og misjon knyttet til kulturelle kunnskapssystemer
• kan planlegge og gjennomføre et prosjekt basert på feltarbeid og skrive en adekvat akademisk framstilling under veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre interkulturelle empiriske forskningsprosjekter individuelt med veiledning
• har erfaring fra interkulturelle møter og kan anvende kunnskap i interkulturell kommunikasjon og kunnskapsfelt nevnt over i møte med mennesker med en annen kulturell og religiøs bakgrunn

Emnet er tredelt og omfatter både teoretisk studium, studietur og feltarbeid:

1. Teoretisk studium. Omfatter forelesninger, seminarer og oppgaveskriving.
2. Studietur over 4-5 uker til et av disse landene inngår i emnet: Bolivia, Norge, Madagaskar eller Kina. Studieturen bygger på et tilhørende, teoretisk landkunnskapsemne (IKF115LA, IKF116NO, IKF118MA eller IKF119K). Studietur og opphold vil bli organisert av NLA Høgskolen i kontakt med lokale akademiske institusjoner og norske organisasjoner som arbeider i landet/regionen. Under studieoppholdet, som er i perioden februar-april, blir det lagt inn forelesninger, ekskursjoner og/eller praktiske prosjekter. Forelesere fra Norge vil, sammen med forelesere fra institusjoner i regionen stå for den teoretiske delen. Studentene tar del i observasjons- og/eller deltakerpraksis etter som forholdene ligger til rette. Studentene må selv dekke utgiftene til studieturen, men kan søke Statens Lånekasse om støtte til reisen. Det anbefales at studenter som skal til Bolivia tar spanskkurs før utreisen. Studieturen i Norge er av kortere varighet enn de andre studieturene, mens tiden til feltarbeid er tilsvarende lengre. Reiseforberedelser inngår som en del av studiet. Regelmessige informasjonssamlinger med nærværsplikt inngår som en del av reiseforberedelsene
3. Feltarbeid. Det inngår et obligatorisk feltforberedende seminar i forkant av feltarbeidet. Feltarbeidet gjøres underveis som en del av studieturene. Studenter som gjør feltarbeid i Norge organiserer dette selv, i samarbeid med emneansvarlig. Eventuelle kostnader for dette feltarbeidet dekkes av studenten. I etterkant av feltarbeidet inngår et seminar «Fra feltarbeid til prosjektoppgave».

Undervisningsspråk er norsk eller engelsk.

• I tilknytning til feltarbeid og prosjektoppgave skal dette leveres til angitt frist, og før studieturen:Problemstilling for prosjektoppgaven
• Forslag til valgpensum på 400 sider

Vurderingen i emnet er todelt og har følgende vektlegging:

a) 5 timers skriftlig eksamen

b) Veiledet, individuell prosjektoppgave. Omfang ca. 4000 ord.

De to delkarakterene slås sammen til en karakter i emnet. Skoleeksamen teller 40% og prosjektoppgaven teller 60%.

Skriftlig eksamen: Ingen

Prosjektoppgave: Alle

Ca. 600 sider, pluss 400 sider selvvalgt pensum i tilknytning til prosjektoppgaven. Selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder.

Litteratur merket med * foreligger som digitalt kompendium.

Bistand, utvikling, misjon og diakoni

*Fretheim, K. (2012). "Religion, utviklingog menneskerettigheter". I Jøssang, A. og Øyhus, A. O. (red.): Religionens rolle I bistand og utvikling. Portal akademisk s. 81-97. (16 s.)

*Lieten, G. K. (2008) Children, structure and agency: realities across the developing world. Routledge. Kap. 5, 6. (56 s.)

*Samnøy, Å. (1999). The Origins of the Universal Declaration of Human Rights. In Alfredsson, G. and Eide, A. (eds.): The Universal Declaration of Human Rights: A Common Standard of Achievement. The Hague, Boston and London: Martinus Nijhoff Publishers, s. 3-22. (20 s.)

*Talle, A. (2002). Kvinner og utvikling - tjue år seinere. Norsk Antropologisk Tidsskrift 1-2, Vol. 13, s. 47-61. (14 s.)

Tolo, A. og Ytrehus, L.A (red.) (2011): Interkulturell forståelse i bistand. Tapir akademisk forlag. (143 s.)

Tvedt, T. (2007). International Development Aid and Its Impact on a Donor Country: A Case Study of Norway.  The European Journal of Development Research, Vol 19, No.4, pp.614-635. (20 s.) http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=27394944&site=ehost-live

Skole og utdanning

Børhaug, F.B. og Helleve I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. 5-7, 31-58, 75-88, 131-188 (100 s.)

*Freire, A. M. A. and Macedo, D. (1998). The Paulo Freire Reader. New York: Continuum, s. 67-94. (27 s.)

Nygård, M. (2017). Språkopplæring for minoritetsspråklige elever: Hva krever det av læreren? I Anne Bonnevie Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen (s. 188-211). Oslo: Gyldendal Akademisk.

*Wiervorka, M. (1997). Racism in Europe: Unity and diversity. In Guibernau, M. og Rex, J. (eds.): The Ethnicity Reader: Nationalism, Multiculturalism and Migration. London: Polity Press, s. 291-302. (11 s.)

Helse og forestillinger om sunnhet og sykdom

Ingstad, B. (2007). Medisinsk antropologi: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 3, 4, s.143-165 i kap. 6, 7, 8. (177 s.)

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell forståelse
• Obligatorisk emne i Bachelor i interkulturell forståelse
• Inngår i Bachelor i religion og kultur

Kunnskap

Studenten:

• har kjennskap til menneskerettigheter og sentrale etiske problemstillinger regionalt og globalt
• har kjennskap til eurosentrisme og rasismeproblematikk
• har kjennskap til helse og utdanning knyttet til kulturelle kunnskapssystemer
• har kjennskap til utfordringer knyttet til rett til utdanning (språk, flerspråklighet, frigjøringspedagogikk, skolefrafall, fattigdom og utvikling)
• har kunnskap om bistand og misjon knyttet til religion og ulike verdensbilder

Ferdighet

Studenten:

• kan vurdere etiske problemstillinger regionalt og globalt basert på kunnskap innenfor menneskerettigheter, eurosentrisme og rasismepolitikk
• kan anvende interkulturelle problemstillinger inn mot sentrale interkulturelle felt som bistand, misjon, helse og skole
• kan reflektere faglig rundt utfordringer innenfor utdanning, helse, bistand og misjon knyttet til kulturelle kunnskapssystemer
• kan planlegge og gjennomføre et prosjekt basert på feltarbeid og skrive en adekvat akademisk framstilling under veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre interkulturelle empiriske forskningsprosjekter individuelt med veiledning
• har erfaring fra interkulturelle møter og kan anvende kunnskap i interkulturell kommunikasjon og kunnskapsfelt nevnt over i møte med mennesker med en annen kulturell og religiøs bakgrunn

Emnet er tredelt og omfatter både teoretisk studium, studietur og feltarbeid:

1. Teoretisk studium. Omfatter forelesninger, seminarer og oppgaveskriving. Tre dagers obligatorisk tverrfaglig kurs i januar inngår i emnet.
2. Studietur over 4-5 uker til et av disse landene inngår i emnet: Bolivia, Norge, Madagaskar eller Kina. Studieturen bygger på et tilhørende, teoretisk landkunnskapsemne (IKF115LA, IKF116NO, IKF118MA eller IKF119K). Studietur og opphold vil bli organisert av NLA Høgskolen i kontakt med lokale akademiske institusjoner og norske organisasjoner som arbeider i landet/regionen. Under studieoppholdet, som er i perioden februar-april, blir det lagt inn forelesninger, ekskursjoner og/eller praktiske prosjekter. Forelesere fra Norge vil, sammen med forelesere fra institusjoner i regionen stå for den teoretiske delen. Studentene tar del i observasjons- og/eller deltakerpraksis etter som forholdene ligger til rette. Studentene må selv dekke utgiftene til studieturen, men kan søke Statens Lånekasse om støtte til reisen. Det anbefales at studenter som skal til Bolivia tar spanskkurs før utreisen. Studieturen i Norge er av kortere varighet enn de andre studieturene, mens tiden til feltarbeid er tilsvarende lengre. Reiseforberedelser inngår som en del av studiet. Regelmessige informasjonssamlinger med nærværsplikt inngår som en del av reiseforberedelsene
3. Feltarbeid. Det inngår et obligatorisk feltforberedende seminar i forkant av feltarbeidet. Feltarbeidet gjøres underveis som en del av studieturene. Studenter som gjør feltarbeid i Norge organiserer dette selv, i samarbeid med emneansvarlig. Eventuelle kostnader for dette feltarbeidet dekkes av studenten. I etterkant av feltarbeidet inngår et seminar «Fra feltarbeid til prosjektoppgave».

Undervisningsspråk er norsk eller engelsk.

• Tre dagers obligatorisk tverrfaglig kurs i januar.
• I tilknytning til feltarbeid og prosjektoppgave skal dette leveres til angitt frist, og før studieturen:Problemstilling for prosjektoppgaven
• Forslag til valgpensum på 400 sider

Vurderingen i emnet er todelt og har følgende vektlegging:

a) 5 timers skriftlig eksamen

b) Veiledet, individuell prosjektoppgave. Omfang ca. 4000 ord.

De to delkarakterene slås sammen til en karakter i emnet. Skoleeksamen teller 40% og prosjektoppgaven teller 60%.

Skriftlig eksamen: Ingen

Prosjektoppgave: Alle

Ca. 600 sider, pluss 400 sider selvvalgt pensum i tilknytning til prosjektoppgaven. Selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder.

Litteratur merket med * foreligger som digitalt kompendium.

Bistand, utvikling, misjon og diakoni

*Gullestad, M. (2007): Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse. Oslo, Universitetsforlaget, Kap 1 (17-42); Kap. 10 (225-240). (40 s.)

*Fretheim, K. (2012). "Religion, utviklingog menneskerettigheter". I Jøssang, A. og Øyhus, A. O. (red.): Religionens rolle I bistand og utvikling. Portal akademisk s. 81-97. (16 s.)

*Lieten, G. K. (2008) Children, structure and agency: realities across the developing world. Routledge. Kap. 5, 6. (56 s.)

*Samnøy, Å. (1999). The Origins of the Universal Declaration of Human Rights. In Alfredsson, G. and Eide, A. (eds.): The Universal Declaration of Human Rights: A Common Standard of Achievement. The Hague, Boston and London: Martinus Nijhoff Publishers, s. 3-22. (20 s.)

*Talle, A. (2002). Kvinner og utvikling - tjue år seinere. Norsk Antropologisk Tidsskrift 1-2, Vol. 13, s. 47-61. (14 s.)

Tolo, A. og Ytrehus, L.A (red.) (2011): Interkulturell forståelse i bistand. Tapir akademisk forlag. (143 s.)

Tvedt, T. (2007). International Development Aid and Its Impact on a Donor Country: A Case Study of Norway.  The European Journal of Development Research, Vol 19, No.4, pp.614-635. (20 s.) http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=27394944&site=ehost-live

Skole og utdanning

Brunstad, P. O. (2016). Marginalisering, radikalisering og kjedsomhet. I Frédérique Brossard Børhaug og Ingrid Helleve (red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis (s. 151-167). Bergen Fagbokforlaget.

Brossard Børhaug, F. (2016). Antirasistisk pedagogikk som etisk motstand. I Frédérique Brossard Børhaug og Ingrid Helleve (red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis (s. 169-186). Bergen Fagbokforlaget.

EFA Global Monitoring Report 2013 "Learning and Teaching for Development" http://www.unesco.org/new/en/education/themes/leading-the-international-agenda/efareport/ (39 s.)

*Freire, A. M. A. and Macedo, D. (1998). The Paulo Freire Reader. New York: Continuum, s. 67-94. (27 s.)

Nygård, M. (2017). Språkopplæring for minoritetsspråklige elever: Hva krever det av læreren? I Anne Bonnevie Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen (s. 188-211). Oslo: Gyldendal Akademisk.

*Wiervorka, M. (1997). Racism in Europe: Unity and diversity. In Guibernau, M. og Rex, J. (eds.): The Ethnicity Reader: Nationalism, Multiculturalism and Migration. London: Polity Press, s. 291-302. (11 s.)

Helse og forestillinger om sunnhet og sykdom

Ingstad, B. (2007). Medisinsk antropologi: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 3, 4, s.143-165 i kap. 6, 7, 8. (177 s.)