Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i et systemperspektiv

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

enten:

• har fullført og bestått P120 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære og P121 Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi og historie (20+20 sp), eller tilsvarande.

eller:

• har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40sp) eller tilsvarande.

eller:

• har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Avgrensa tal plassar. Studentar på NLA sine bachelorprogram vert prioriterte, og er sikra plass om dei kvalifiserer. Ved ledige plassar kan eksterne søkjarar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og vert ved behov rangerte etter karakterane i den relevante graden. For andre søkjarar vert rangeringsreglar i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen lagt til grunn.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei etiske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Kunnskap

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn/unge og deira føresette som har problemer i møte med skule og opplæring.
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor barn og unge i vanskelege livssituasjonar.
• Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansar har overfor barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge i lys av etikk og lovverk.

• Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
• Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
• Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
• Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
• Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

• har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

• har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Avgrensa tal plassar. Studentar på NLA sine bachelorprogram vert prioriterte, og er sikra plass om dei kvalifiserer. Ved ledige plassar kan eksterne søkjarar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og vert ved behov rangerte etter karakterane i den relevante graden. For andre søkjarar vert rangeringsreglar i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen lagt til grunn.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei etiske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn/unge og deira føresette som har problemer i møte med skule og opplæring.
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor  barn og unge i vanskelege livssituasjonar.
• Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansar har overfor barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge i lys av etikk og lovverk.

• Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
• Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
• Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
• Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
• Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

• har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

• har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Avgrensa tal plassar. Studentar på NLA sine bachelorprogram vert prioriterte, og er sikra plass om dei kvalifiserer. Ved ledige plassar kan eksterne søkjarar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og vert ved behov rangerte etter karakterane i den relevante graden. For andre søkjarar vert rangeringsreglar i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen lagt til grunn.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei etiske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn/unge og deira føresette som har problemer i møte med skule og opplæring.
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor  barn og unge i vanskelege livssituasjonar.
• Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansar har overfor barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge i lys av etikk og lovverk.

• Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
• Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
• Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
• Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
• Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

• har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

• har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Avgrensa tal plassar. Studentar på NLA sine bachelorprogram vert prioriterte, og er sikra plass om dei kvalifiserer. Ved ledige plassar kan eksterne søkjarar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og vert ved behov rangerte etter karakterane i den relevante graden. For andre søkjarar vert rangeringsreglar i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen lagt til grunn.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei etiske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn/unge og deira føresette som har problemer i møte med skule og opplæring.
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor  barn og unge i vanskelege livssituasjonar.
• Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansar har overfor barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge i lys av etikk og lovverk.

• Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
• Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
• Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
• Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
• Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

• har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

• har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Avgrensa tal plassar. Studentar på NLA sine bachelorprogram vert prioriterte, og er sikra plass om dei kvalifiserer. Ved ledige plassar kan eksterne søkjarar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og vert ved behov rangerte etter karakterane i den relevante graden. For andre søkjarar vert rangeringsreglar i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen lagt til grunn.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei moralske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med sårbare barn/unge og deira foreldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor sårbare barn og unge
• Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for sårbare barn og unge.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansane har overfor sårbare barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
• Kan drøfte og vurdere eiga rolle i dei miljøa ein sjølv er del av når det gjeld å møte sårbare barn og unge og deira foreldre.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og vurdere sentrale utfordringar knytt til elevar med funksjonsnedsettingar og til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for sårbarebarn og unge i lys av etikk og lovverk.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk kvar for seg og i samspel kan bidra til ralisering av ein inkluderande barnehage og skule.

• Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
• Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
• Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
• Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
• Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Føresetnader for å kunne få opptak til dette emnet er at studenten:

• har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

• har fullført og bestått lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom
  lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Avgrensa tal plassar. Studentar på BAPEDSPIP får tilbod om plass dersom dei kvalifiserer. Deretter vert studentar på BAPED prioriterte. Ved fleire søkjarar enn plassar, vert studentar som har fullført P259 prioriterte framfor studentar som berre har P101-104. Dei to gruppene vert rangerte etter karakterar på høvesvis P259 og P101-104. Ved ledige plassar kan eksterne studentar få plass. Barnehagelærarar vert prioriterte, og ved behov vert dei rangerte etter karakterane i den relevante graden. For resterande søkjarar gjeld rangeringsreglane i Forskrift om studeir ved NLA Høgskolen.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på spesialpedagogikkens historie og utviklinga av ein skule for alle.

«Læringsutbytte» sikrar at studentane etter gjennomført emne har tilegna seg eit visst minimum av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfattar dessutan den personlege tileigninga av kunnskapane og dei moralske haldningane som bør prege pedagogar gjennom livet som heilskap.

Innhaldet og arbeids- og evalueringsformene er valt med tanke på at studiet skal gje studentane eit grunnlag for å identifisere seg med og ta eit sjølvstendig personleg ansvar for dei oppgåvene og dei utfordringane dei vil stå overfor som pedagogar i hjelpeapparatet i møte med sårbare barn og unge.

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med sårbare barn/unge og deira foreldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg innsats og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om dei ulike hjelpeinstansane si rolle og funksjon overfor sårbare barn og unge
• Har med bakgrunn i historia grunnleggande kunnskap om aktuelle utfordringar knytta til barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for sårbare barn og unge.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og vurdere det faglege og etiske ansvar ulike hjelpeinstansane har overfor sårbare barn og unge, kvar for seg og i samarbeid.
• Kan drøfte og vurdere eiga rolle i dei miljøa ein sjølv er del av når det gjeld å møte sårbare barn og unge og deira foreldre.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og vurdere sentrale utfordringar knytt til elevar med funksjonsnedsettingar og til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kjenner til saksgangen og tiltakskjeden knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid i ein inkluderande barnehage og skule.
• Har innsikt i og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for sårbarebarn og unge i lys av etikk og lovverk.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk kvar for seg og i samspel kan bidra til ralisering av ein inkluderande barnehage og skule.

• Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk; fagas rolle og oppgåver i eit systemperspektiv.
• Barn og unge i randsona; førebygging, gjennomføring og fråfall i skulen
• Ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet; spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i samspel i barnehage og skule
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging - ulike hjelpeinstansars rolle og funksjon på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP) - moglegheiter og utfordringar i hjelpeapparatet.
• Barn og unge si stemme i møte med hjelpeapparatet.
• Profesjonsetikk og tverrfagleg samarbeid i møte med sårbare barn og unge.

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

Obligatorisk deltaking på 5 seminar a ca. 3 timer. Seminara organiserast som gruppevise drøftingar og samtalar. På to av seminara deltar representantar for og / eller brukarar av ulike hjelpetenester.

Studanter som på grunn av sjukdom eller anna ikkje har møtt på minimum 4 av 5 seminar, får alternative arbeidskrav.

Godkjent / ikkje godkjent.

Godkjent forutset deltaking på minimum 4 av 5 seminar.

Føresetnader for å kunne få opptak til denne eininga er at studenten:

- har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

-har fullført og bestått lærar- /barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Begrenset antall plasser. Interne søkere prioriteres, etter gjeldende regelverk.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Kunnskap 

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn /unge med spesielle behov, og deira foreldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg intervensjon og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om etiske aspekt i arbeidet med menneske med konsekvensar for barnehage og skule.
• Har grunnleggande kunnskap om,- og forståing for spesialpedagogisk arbeid i forhold til barn og unge som møter eller står i fare for å møte funksjonshemmande barrierar i utvikling og læring.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om rolle og funksjondei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan historia til utsette barn og unge samt å sjå parallellar til aktuelle barrierar og moglegheiter for barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for utsette barn og unge i eit historisk perspektiv.Har grunnleggande kunnskap om spesialpedagogikkens faghistorie.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter 

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og ta stilling til det ansvar og den rolle og funksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til det i det mellommenneskelege samspelet og miljøa som ein sjølv er del av, i møte med barn og unge med ulike funksjonsnedsettingar og deira foreldre, samt kunne sjå dette i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte sentrale utfordringar knytt til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kan saksgangen og ulike ansvarsforhold knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
• Kjenner til forsking og utviklingsarbeid innanfor det spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidleg innsats /førebygging, og kan vurdere utfordringar og dilemma i samband med denne kjennskapen.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid for barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i, -og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege elevar i barnehage og skule.
• Har innsikt i ulike problemstillingar og tiltak for barn og unge med særskilte behov i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og føringar.
• Har med bakgrunn i fagområdet synspunkt på kva som kan bidra til utvikling av god praksis innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i barnehage og skule.
• Kjenner til relevant forsking, nytenking og system/innovasjonsprosessar innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.
• Grunnlagstenking i forhold til spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule.
• Førebygging / tidleg intervensjon. 
• Systemtilpassing for betre ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet.
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging (rolle og funksjon som ulike hjelpeinstansar har) på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP), Individuell opplæringsplan (IOP) og Individuell utviklingsplan (IU-plan) i eit systemperspektiv.
• Barn og unge si stemme i samband med spesialpedagogiske tiltak.
• Etiske problemstillingar og utfordringar knytt til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Etikk og profesjonsetikk

Obligatorisk deltaking på to undervisningsøkter:

1. Gruppearbeid

2. Seminar med representantar for ulike hjelpetenester.

Med atterhald om endringar.

Det som inngår i hovudbøkene i emnet, er markert med (H). Desse bøkene finst på biblioteket.

Litteratur som er merka med stjerne, ligg i elektronisk kompendium- med eit par unntak. Det gjeld kapittel henta frå ein og same same bok som utgjer for mange sider til at vi kan leggje dei inn i kompendiet. Desse er merka med to stjerener.

Anna litteratur kan hentast ned direkte frå nettet.

Allan, J. (2017). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 251-269). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017a). Inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 19-35). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 69-92). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2017). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 93-113). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

**Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Bergen: Fagbokforlaget. (H)

Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna ¿ handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget AS. (s. 21-180) (H)

**Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats ¿ en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 20-47). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Hausstatter, R. S., & Thuen, H. (2014). Special Education Today in Norway. Special Education International Perspectives: Practices Across the Globe (Advances in Special Education, Volume 28) Emerald Group Publishing Limited, 28, 181-207.

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

*Jahnsen, H., & Nergaard, S. (2007). Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet. Spesialpedagogikk, 72(5), 4-16.

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap 10.

Johannessen, B. & S. Skotheim (red.) (2018). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Trondheim: Akademika.

Mjøs, M. (2016). PPT ¿ en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk(2), 24-29.

**Mørland, B, Groven, B. & Hoven, G. (2017). Lek i spesialpedagogisk arbeid. Erfaringer fra et forskningsprosjekt. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 92-112). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap. 5.

**Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Nordahl, T. mfl (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og ugne med behov for sæsrkilt tilrettelegging. Kap.5 (s. 157-198) Bergen: Fagbokforlaget,

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang? OPPVEKST-RAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Henta frå http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132%20Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0%40sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Simonsen, E. & Kristoffersen, A.-E. (2017). Fellesskapets fordeler og forutsetninger ¿ utfordringer for den spesialpedagogiske profesjonen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 229-250). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Solli, K-A. (2017). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 36-68). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

*Tangen, R. (2012). Veien inn i og gjennom videregående opplæring for ungdom i vanskelige læringssituasjoner. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.645-664). Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Vik, S. (2014). Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 8(2), 1-13.

For øvrig forutsettes dette kjent:

Veileder spesialpedagogisk hjelp og veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Kunnskapsløftet og Overordnet del ¿ verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Ny rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt skjønnlitteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Nilsen, O. (2017). Tung tids tale. Oslo: Samlaget.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling. Oslo: Kagge forlag.

Føresetnader for å kunne få opptak til denne eininga er at studenten:

- har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande.

eller

-har fullført og bestått lærar- /barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

• Valfritt emne i bachelor pedagogikk.
• Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Kunnskap

Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn /unge med spesielle behov, og deira foreldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg intervensjon og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om etiske aspekt i arbeidet med menneske med konsekvensar for barnehage og skule.
• Har grunnleggande kunnskap om,- og forståing for spesialpedagogisk arbeid i forhold til barn og unge som møter eller står i fare for å møte funksjonshemmande barrierar i utvikling og læring.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om rolle og funksjondei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan historia til utsette barn og unge samt å sjå parallellar til aktuelle barrierar og moglegheiter for barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for utsette barn og unge i eit historisk perspektiv.Har grunnleggande kunnskap om spesialpedagogikkens faghistorie.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter

Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og ta stilling til det ansvar og den rolle og funksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til det i det mellommenneskelege samspelet og miljøa som ein sjølv er del av, i møte med barn og unge med ulike funksjonsnedsettingar og deira foreldre, samt kunne sjå dette i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte sentrale utfordringar knytt til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kan saksgangen og ulike ansvarsforhold knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
• Kjenner til forsking og utviklingsarbeid innanfor det spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidleg innsats /førebygging, og kan vurdere utfordringar og dilemma i samband med denne kjennskapen.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid for barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i, -og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege elevar i barnehage og skule.
• Har innsikt i ulike problemstillingar og tiltak for barn og unge med særskilte behov i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og føringar.
• Har med bakgrunn i fagområdet synspunkt på kva som kan bidra til utvikling av god praksis innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i barnehage og skule.
• Kjenner til relevant forsking, nytenking og system/innovasjonsprosessar innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.
• Grunnlagstenking i forhold til spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule.
• Førebygging / tidleg intervensjon. 
• Systemtilpassing for betre ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet.
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging (rolle og funksjon som ulike hjelpeinstansar har) på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP), Individuell opplæringsplan (IOP) og Individuell utviklingsplan (IU-plan) i eit systemperspektiv.
• Barn og unge si stemme i samband med spesialpedagogiske tiltak.
• Etiske problemstillingar og utfordringar knytt til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Etikk og profesjonsetikk

Obligatorisk deltaking på to undervisningsøkter:

1. Gruppearbeid

2. Seminar med representantar for ulike hjelpetenester.

Det som inngår i hovudbøkene i emnet, er markert med (H). Desse bøkene finst på biblioteket.

Litteratur som er merka med stjerne, ligg i elektronisk kompendium- med eit par unntak. Det gjeld kapittel henta frå ein og same same bok som utgjer for mange sider til at vi kan leggje dei inn i kompendiet. Desse er merka med to stjerener.

Anna litteratur kan hentast ned direkte frå nettet.

Allan, J. (2017). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 251-269). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017a). Inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 19-35). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2017b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 69-92). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2017). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 93-113). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

**Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Bergen: Fagbokforlaget. (H)

Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna ¿ handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtenkning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget AS. (s. 21-180) (H)

**Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats ¿ en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 20-47). Oslo: Gyldendal akademisk.

*Hausstatter, R. S., & Thuen, H. (2014). Special Education Today in Norway. Special Education International Perspectives: Practices Across the Globe (Advances in Special Education, Volume 28) Emerald Group Publishing Limited, 28, 181-207.

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

*Jahnsen, H., & Nergaard, S. (2007). Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet. Spesialpedagogikk, 72(5), 4-16.

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap 10.

Johannessen, B. & S. Skotheim (red.) (2018). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Trondheim: Akademika.

Mjøs, M. (2016). PPT ¿ en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk(2), 24-29.

**Mørland, B, Groven, B. & Hoven, G. (2017). Lek i spesialpedagogisk arbeid. Erfaringer fra et forskningsprosjekt. I: Lyngseth, E.J. & Mørland, B. (red.). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s. 92-112). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap. 5.

**Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Nordahl, T. mfl (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og ugne med behov for sæsrkilt tilrettelegging. Kap.5 (s. 157-198) Bergen: Fagbokforlaget,

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang? OPPVEKST-RAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Henta frå http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132%20Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0%40sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Simonsen, E. & Kristoffersen, A.-E. (2017). Fellesskapets fordeler og forutsetninger ¿ utfordringer for den spesialpedagogiske profesjonen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 229-250). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Solli, K-A. (2017). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 36-68). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

*Tangen, R. (2012). Veien inn i og gjennom videregående opplæring for ungdom i vanskelige læringssituasjoner. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.645-664). Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Vik, S. (2014). Barns deltakelse og tidlig innsats: et pedagogisk bidrag til forståelse av tidlig innsats i norske barnehager. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 8(2), 1-13.

For øvrig forutsettes dette kjent:

Veileder spesialpedagogisk hjelp og veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Kunnskapsløftet og Overordnet del ¿ verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Ny rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt skjønnlitteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Nilsen, O. (2017). Tung tids tale. Oslo: Samlaget.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling. Oslo: Kagge forlag.

Kunnskap Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møtemed barn /unge med spesielle behov, og deiraforeldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt tilsystemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidlegintervensjon og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om etiske aspekt iarbeidet med menneske med konsekvensar forbarnehage og skule.
• Har grunnleggande kunnskap om,- og forståing forspesialpedagogisk arbeid i forhold til barn og ungesom møter eller står i fare for å møtefunksjonshemmande barrierar i utvikling og læring.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag ogrettar for barn og unge med ulike vanskar, ulikkulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om rolle og funksjondei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan historia til utsette barn og unge samt å sjåparallellar til aktuelle barrierar og moglegheiter forbarn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for utsette barnog unge i eit historisk perspektiv.Har grunnleggande kunnskap omspesialpedagogikkens faghistorie.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen medspesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske ogteoretiske problemstillingar knytt til dei nemndeområda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og ta stilling til det ansvar og den rolle ogfunksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eitsystemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til det i det mellommenneskelege samspelet og miljøa som ein sjølv er del av, i møte med barn og unge med ulikefunksjonsnedsettingar og deira foreldre, samt kunnesjå dette i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte sentrale utfordringar knytt til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kan saksgangen og ulike ansvarsforhold knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
• Kjenner til forsking og utviklingsarbeid innanfor det spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidleg innsats /førebygging, og kan vurdere utfordringar og dilemma i samband med denne kjennskapen.

Generell kompetanse Studenten

• Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid for barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i, -og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege elevar i barnehage og skule.
• Har innsikt i ulike problemstillingar og tiltak for barn og unge med særskilte behov i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og føringar.
• Har med bakgrunn i fagområdet synspunkt på kva som kan bidra til utvikling av god praksis innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i barnehage og skule.
• Kjenner til relevant forsking, nytenking og system/innovasjonsprosessar innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.
• Grunnlagstenking i forhold til spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule.
• Førebygging / tidleg intervensjon. 
• Systemtilpassing for betre ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet.
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging (rolle og funksjon som ulike hjelpeinstansar har) på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP), Individuell opplæringsplan (IOP) og Individuell utviklingsplan (IU-plan) i eit systemperspektiv.
• Barn og unge si stemme i samband med spesialpedagogiske tiltak.
• Etiske problemstillingar og utfordringar knytt til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Etikk og profesjonsetikk

Litteratur som inngår i hovudbøkene i emnet, er markert med (H). Desse bøkene finst på biblioteket.

Litteratur som er merka med stjerne, ligg i elektronisk kompendium. Tilgang frå itslearning.

Anna litteratur kan hentast ned direkte frå nettet.

Allan, J. (2012). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 228-246). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Andresen, R. (2012). Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A.-L., & Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift(2), 115-125. https://www.idunn.no/sok#?j=npt&yf=2011&yt=2011&auth=Arnesen&in=title&aq=spesialpedagogikk

Arnesen, A-L. (2012a). Perspektiver i barnehagefaglige praksiser ¿ en innledning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 13-33). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2012b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 56-78). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2012). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 79-100). ). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

*Buland, T., & Mathiesen, I. H. (2014). Dropout in a School for All: Individual or Systemic Solutions? I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos (red.), The Nordic Educational Model. 'A School for All' Encounters Neo-Liberal Policy (Vol. 1, s. 211-230). New York  London: Springer.

*Børhaug, K., & Moen, K. H. (2014). Aktører i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I: K. Børhaug & K. H. Moen (red.), Politisk-administrative rammer for barnehageledelse (s. 101-122). Oslo: Universitetsforlaget.

*Crow, L. (2000). Helen Keller: Rethinking the problematic icon. Disability & Society, 15(6), 845-859.

*Dahl, T. (2014). Children As Researchers: We Have a Lot to Learn. (s. 593-618). I: G. B. Melton, Ben-Arieh, A., Cashmore, J., Goodman, G. s.s Worley, K.N. (Red.), The Sage Handbook of Child research. London.

Danbolt, A.M. & Lied, S. (2015). ¿Norge er et mangfoldig land der alle er like mye verdt.¿ Lærerstudenters refleksjoner over minnematerialet etter 22. juli 2011. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 83-102). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

*Dæhlen, M. (2016). Dårlige odds ¿ barnevernsbarn I videregående opplæring. I: Reegård, K. & Rogstad, J. (red.) De frafalne. Om frafall I videregående opplæring.(s. 112-130). Oslo: Gylendal Akademisk

Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna ¿ handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fandrem, H., Fuglestad, O.L. & Løge, I.K. (2013). Et blikk framover. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 151-168). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget AS. (180 sider) (H)

*Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 181-196). Bergen: Fagbokforlaget.

*Hausstatter, R. S., & Thuen, H. (2014). Special Education Today in Norway. Special Education International Perspectives: Practices Across the Globe (Advances in Special Education, Volume 28) Emerald Group Publishing Limited, 28, 181-207.

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

*Hetland, H.,Iversen, A., Manger, T. and Eikeland, O.J. (2014). Former welfare clients in prison: Education and self-reported learning problems. European Journal of Social WorkDOI: 10.1080/13691457.2014.897219.

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

Holck, G. (2012). Organisasjonsutvikling som systemrettet innovasjonsarbeid. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.188-202). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H).

Holck, G., & Opdal, L. R. (2008). Som fibrene i et rep. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk (1), 45-59.

*Jahnsen, H., & Nergaard, S. (2007). Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet. Spesialpedagogikk, 72(5), 4-16.

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap 10.

*Kirkebæk, B. (2001). Om omsorgens ulyst og det generelle ubehag. I: K. W. Ruyter & A. J. Vetlesen (red.), Omsorgens tvetydighet (s. 105-127). Oslo: Gyldendal Akademiske forlag.

Kirkebæk, B., & Simonsen, E. (2012). Handikaphisptoriske tema - utfordringer i dag. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s. 76-91). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Trondheim: Akademika.

Langelid, T. (2012). Opplæring i fengsel- en ny sjanse? . I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s. 690-710). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H)

Manger, T., Eikeland, O. J., Jones, L. Ø., og Asbjørnsen (2014). Innsette med lærevanskar ønskjer opplæring under soning. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk (02) (s. 71-78).

Mjøs, M. (2016). PPT ¿ en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Moen, K.H. & Svendsen, A. (2014). Det offentlige hjelpeapparatet ¿ organisering, oppgaver og saksbehandling. I: Sjøvik, P. (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget.

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk(2), 24-29.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap. 5.

Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

*Nevøy, A., Rasmussen, A., Ohna, S. E., & Barow, T. (2014). Nordic Upper Secondary School: Regular and Irregular Programmes - or Just One Irregular School for All? I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos (red.), The Nordic Education Model. "A School for All" Encounters Neo-Liberal Policy (Vol. 1, pp. 191-210). Heidelberg / New York / London: Springer.

Nyléhn, J. & Biseth, H. (2015). En utvidelse av begrepet «mangfold». Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s. 307-318).

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang?

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Henta frå http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132%20Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0%40sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Roland, P. (2013). Implementering og organisasjonslæring. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid.  (s. 141-150). Bergen: Fagbokforlaget.

*Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg?Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1 (s. 19-25).

*Sandve, T. G. (2013). PPT i spenningsfeltet mellom intensjon og praksis. Spesialpedagogikk(7), 30-38.

Simonsen, E. (2012). Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 214-227). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Solli, K-A. (2012). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 34-55). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Tangen, R. (2012). Veien inn i og gjennom videregående opplæring for ungdom i vanskelige læringssituasjoner. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.645-664). Oslo: Cappelen Akademisk forlag (H).

Tveit, A. D., Kovac, V. B., & Cameron, D. L. (2012). "Ja takk, begge deler" PPT's individ- og systemrettede arbeid i barnehagen. (Fagfellevurdert). 

Spesialpedagogikk, 77(04), 42-56.

Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk(5), 40-56.

*Westergård, E. (2011). Skolens møte med foreldrenes behov. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, & E. Roland (red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø (s. 34-50). Oslo: Universitetsforlaget.

Westergård, E. (2013). Pers overgang fra barnehagen til skolen ¿ et spørsmål om sårbare samarbeidsrelasjoner? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 95-110). Bergen: Fagbokforlaget.

Westrheim, K. & Hagatun, K. (2015). Hva betyr «kompetanse for mangfold» i utdannings-systemet? Et kritisk perspektiv på mangfolddiskursen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s. 168-80).

I tillegg føreset ein at dette er kjend litteratur:

Veileder spesialpedagogisk hjelp.

Veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Kunnskapsløftet

Rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Utvalgte hjelpetjenester for barn og unge (tas opp på seminar).

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt (skjønn)litteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

      Solvang, P. (2002). Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. Oslo: Aschehoug.