Reisebrev fra Athen

Toppbilde: Martine Amelie Teigland (i midten) sammen med romkameratene Molly og Louis fra England. De er begge medisinstudenter og jobbet med oppfølging og medisinering av barn.

Jeg har i mange år hatt en stor lyst til å jobbe med noe som er meningsfylt, der jeg kunne gi noe tilbake, samt også få i gjengjeld med større perspektiv og mer kunnskap. Da jeg så muligheten for å ha praksis gjennom skolen i en flyktningleir, ble dette den perfekte muligheten. Jeg oppdaget organisasjonen ved en tilfeldighet og så at de søkte etter en fotballtrener, og som den personen jeg er, som har spilt fotball store deler av livet, føltes det som at denne organisasjonen kom som et klart signal til meg. Etter et møte med sjefen over zoom og papirarbeid var i orden, var det bare å vente på avreisen i august 2022.

Varierte oppgaver

Tiden går fort når man blir kjent med mange nye fjes og man får mange nye inntrykk. Det er nå desember 2022 og jeg er akkurat kommet hjem for å feire julaften med familien min, etter nesten fem måneder i Athen. På disse fem månedene har jeg både vært fotballtrener, kokk og legeassistent – men viktigst av alt; så har jeg vært et medmenneske.

For dem som er her i flyktningleir kan det bety mye bare det å bli sett og bli behandlet som et menneske. Alle fortjener rettferdighet, uansett hvor vi er fra eller hvilken situasjon vi befinner oss i. Mange av dem jeg har blitt kjent med har dessverre kjent på mye urettferdighet. Det å måtte forlate sitt eget land, ikke på grunn av at de har lyst, men fordi de ser seg nødt – og samtidig mister de alle sine rettigheter på veien. Det å hjelpe mennesker og kunne gi noe tilbake til dem som har mistet håp flere ganger, har vært en sann glede, men har også forsterket det privilegiet av å komme fra et land som Norge. Det å vokse opp uten å måtte tenke på å flykte eller være redd for å leke i gatene. Vi har det godt!

Jobbet som flyktninghjelp

Jeg har jobbet for organisasjonen Cheering. Organisasjon Cheering ble startet av Anne Merewood – som har vært min sjef og som jeg har hatt et tett samarbeid med. Jobben går ut på å dra til tre forskjellige flyktningleirer. Der gir vi barna oppfølging, medisiner hvis det trengs og henvisning videre til andre leger, tannleger, psykologer etc., helt gratis.

I flere år har de hatt et samarbeid med Barca Foundation, hvor min hovedjobb kommer inn. Jeg har vært trener for jenter og gutter, fra 6 år til 16 år. Det er et gratis tilbud til alle som bor i flyktningeleirer rundt Athen. For mange er fotballen en plass der man slipper å tenke på situasjonen man er i og være helt normale jenter og gutter der fokuset er å få ballen i mål. Det har vært en glede å være vitne til. Å se mestringsfølelsen når man scorer mål og lagfølelsen når vi vinner kamper. Ekte glede!

Fotballkamp mot et lokalt lag. Vi vant!

Cooking class i flyktningleiren Malakasa.

Mange opplevelser i Athen

MEN jeg kan ikke skrive et reisebrev uten å nevne alt det jeg har fått opplevd på fritiden min. Akropolis, museum, konsert med orkester på odeon of herodes, kino under stjernene, mye god mat, utallige solnedganger og ikke minst alle øyene som er besøkt; Hydra, Agistri, Aegina, Poros, Zakynthos – bare for å nevne noe! Athen i seg selv er virkelig en plass å besøke og har det meste å tilby – hvis du liker gamle historiske plasser, storby med butikker og utesteder, fantastiske øyer eller å se fine solnedganger. Det er en by for alle og enhver.

 
Konsert i stadion like ved akropolis som ble laget for over 2000 år siden. Magisk!
Bildet til høyre er av Akropolis, en varm dag i slutten av august.

Når jeg kom til Athen visste jeg ikke mye om hva jeg skulle gjøre og hadde få  forventninger. Men jeg kan si at jeg har lært mye fra andre mennesker, historie av byen, flyktningsituasjonen, men mest av alt så har jeg lært mer om meg selv. Det å få muligheten til å dra til et nytt land og sted, er verdt hele turen. Jeg vil ta med meg denne opplevelsen og menneskene jeg har møtt videre i livet og se tilbake på et læringsrikt og minnerikt (praksis)opphold.

 
To av mine favoritt øyer som jeg besøkte, Agistri og Hydra. Kun litt over en time med båt fra båthavnen i Pireus.