5. «Er jeg min brors vokter?»
I dette essayistiske kapittelet utvikles begrepet samhandlingsberedskap som en normativ utvidelse av digitalt medborgerskap. Begrepet retter oppmerksomheten mot barns og unges digitale ansvar for den Andre som en relasjonell forpliktelse. Barn og unge er daglig vitner til svært skadelig digitalt innhold der andre mennesker skader seg selv eller blir skadet, og dette påvirker trolig hvordan de forstår seg selv som mennesker i vår tid. Nasjonale policydokumenter vektlegger kunnskap om elevers selvbeskyttelse, ferdigheter og rettigheter på nett, men gir samtidig begrenset rom for å forstå den etiske kompleksiteten barn og unge møter i digitale rom. Internasjonale studier kritiserer også det ensrettede fokuset på digitale kompetansemål og den manglende vektleggingen av etiske perspektiver når det gjelder skadelig innhold på nett. Samhandlingsberedskap foreslås her som et begrep som kan gi språk for dilemmaene barn og unge møter i digitale miljøer. Drøftingen tar utgangspunkt i Emmanuel Lévinas’ ansvarsetikk og Gert Biestas teori om subjektivering. Begrepet er også inspirert av det talmudiske uttrykket arevim ze laze, «vi er ansvarlige for hverandre», som understreker at ansvar ikke primært er et individuelt valg, men et etisk kall i fellesskap. Kapittelet belyser hvordan ansvar ofte forstås gjennom atferd og ferdigheter, og hva som står på spill når etisk danning reduseres til normstyring. Samhandlingsberedskap utvikles for å bidra til en mer relasjonell forståelse av digital dannelse.
Publisert i 2026
Les artikkelen her