Flid og praktisk dømmekraft i håndverk og vurdering
Som barn kunne jeg få høre: «Jeg ser du har gjort deg flid med arbeidet ditt!» Når det
ble sagt, betydde det at utførelsen – gjerne håndarbeidet – hadde visse kvaliteter. Det lå med andre
ord en vurdering implisitt i bruken av begrepet flid. I dag synes begrepet flid å være sjeldnere i bruk.
Flid stammer fra gammeltysk flīz ('strid; iver') og betyr «iherdighet, iver og omhu i arbeid».
Studien undersøker hvordan forståelsen av flid og håndverkskvalitet har utviklet seg, og hvordan
lærere og lærerstudenter i kunst og håndverk forstår begrepet i dag. Et sentralt spørsmål er om
begrepet kan anvendes i tilknytning til praktisk dømmekraft (phronesis), utførelse av håndverk og
vurdering.
Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er dokumentanalyse, spørreundersøkelse og
gruppeintervju med lærere og lærerstudenter. Dokumentanalysen er en sammenligning av de to
læreplanene Normalplanen av 1937, der begrepet flid brukes innledningsvis, gjeldende generelt for
hele opplæringen, og dagens læreplan Kunnskapsløftet 2020, der det ikke er nevnt.
Som teoretisk grunnlag benyttes Richard Sennetts bok The Craftsman (2008), der håndverk utdypes
gjennom kvalitetskriterier, som blant annet det å ha et eierforhold til arbeidet, være nøyaktig, vise
omhu og bruke tid.
Med dette drøfter jeg om fortidens flid-begrep har perspektiver som vil kunne være nyttige i
fremtidens vurderingspraksis, uten å sammenblande innsats (som ikke kan vurderes) og kvalitet (i en
kompetansestyrt læreplan).
ble sagt, betydde det at utførelsen – gjerne håndarbeidet – hadde visse kvaliteter. Det lå med andre
ord en vurdering implisitt i bruken av begrepet flid. I dag synes begrepet flid å være sjeldnere i bruk.
Flid stammer fra gammeltysk flīz ('strid; iver') og betyr «iherdighet, iver og omhu i arbeid».
Studien undersøker hvordan forståelsen av flid og håndverkskvalitet har utviklet seg, og hvordan
lærere og lærerstudenter i kunst og håndverk forstår begrepet i dag. Et sentralt spørsmål er om
begrepet kan anvendes i tilknytning til praktisk dømmekraft (phronesis), utførelse av håndverk og
vurdering.
Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er dokumentanalyse, spørreundersøkelse og
gruppeintervju med lærere og lærerstudenter. Dokumentanalysen er en sammenligning av de to
læreplanene Normalplanen av 1937, der begrepet flid brukes innledningsvis, gjeldende generelt for
hele opplæringen, og dagens læreplan Kunnskapsløftet 2020, der det ikke er nevnt.
Som teoretisk grunnlag benyttes Richard Sennetts bok The Craftsman (2008), der håndverk utdypes
gjennom kvalitetskriterier, som blant annet det å ha et eierforhold til arbeidet, være nøyaktig, vise
omhu og bruke tid.
Med dette drøfter jeg om fortidens flid-begrep har perspektiver som vil kunne være nyttige i
fremtidens vurderingspraksis, uten å sammenblande innsats (som ikke kan vurderes) og kvalitet (i en
kompetansestyrt læreplan).
Publisert i NordFo Conference 2026: Material Intelligence , 2026
Les artikkelen her