«Det gode Formaal» og bedrifters samfunnsansvar

Hvilken rolle bør bedrifter ta i møte med vår tids store samfunnsmessige utfordringer, knyttet til blant annet miljø, bærekraft og økonomisk ulikhet? Noe av svaret er å finne i en underkommunisert del av vår egen historie.

Spørsmålet om bedrifters rolle i samfunnet og deres samfunnsansvar har lenge vært et diskusjonstema. Milton Friedmans argument om at bedrifter bør konsentrere seg om økt lønnsomhet, da dette bidrar til å skape arbeidsplasser og gir skatteinntekter til staten, er ikke det eneste relevante perspektivet. Akademikere som Michael Porter og Alex Edman hevder at bedrifter faktisk ofte vil være tjent med, i hvert fall på lang sikt, å både skape finansiell og samfunnsmessig verdi. Denne tilnærmingen synes også å være sentral i FNs bærekraftmål, som i dag i stor grad er en katalysator for den globale satsingen for å sikre en mer bærekraftig og miljøvennlig fremtid. Her forutsettes en aktiv deltakelse av næringslivet, sammen med offentlig og ideell sektor. Men finnes det noe i vår egen historie som kan hjelpe oss til å forstå mer om dette?

På 1800-tallet vokste det frem et usannsynlig nettverk av gründere over hele Norge. Nærmest ut av intet startet eller restartet Hans Nielsen Hauge (1771-1824) på få år rundt 30 bedrifter og var med i oppstarten av ca. 150 forretningsenheter sammen med flere av sine venner. Beregninger gjort av professorene Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole tyder på at Hauge og haugianerne direkte eller indirekte skapte 7.000-8.000 arbeidsplasser fra 1801 til 1828 (med en befolkning på ca. 900.000). Dette gjør Hauge til en av norgeshistoriens største, og trolig mest undervurdrte, seriegründere.

Hauge startet en folkebevegelse som bidro til myndiggjøring av folk flest, utvikling av demokrati, samt lese- og skriveopplæring i stor skala gjennom bokproduksjon og omfattende brevskrivning. Som landets mest leste forfatter, avholdt predikant og seriegründer, vandret han Norge på kryss og tvers og utfordret dem han møtte til å tenke nytt og innovativt. Sammen med sine etterfølgere, haugianerne, skapte han et nettverk av lønnsomme og samfunnsnyttige virksomheter. Sistnevnte så de som en naturlig måte å leve ut troen sin på. De var opptatt av å være «gode husholdere», eller forvaltere, og ønsket å tjene en høyere hensikt og være til nytte for andre mennesker og samfunnet de var en del av.

Vi finner flere historiske eksempler på bedrifter med en slik todelt hensikt i Norge. Gruveselskaper i byer som Kongsberg og Røros og klesprodusenter som Dale og Devold bidro på ulike måter til utvikling av sine lokalsamfunn. De haugianske virksomhetene var viktige bidragsytere og pionérer i denne måten å tenke på. Dette kom blant annet fram gjennom deres engasjement for fattigdomsbekjempelse, inkluderende arbeidsliv, der de ansatte mennesker med funksjonsnedsettelser og kvinnelige ledere, og lese- og skriveopplæringen. De var opptatt av «det gode Formaal» og hvordan det samfunnsmessige og finansielle perspektivet både kunne og burde fungere sammen. I dag er dette helt grunnleggende prinsipper i fagområder som sosialt entreprenørskap og bedrifters utvidede samfunnsansvar.

Selv om det er behov for mer forskning på området, ser vi at de haugianske virksomhetene, gjennom å kombinere finansielle og samfunnsbyggende mål, var toneangivende i flere lokalsamfunns oppfattelse av sunn næringsvirksomhet. Det haugianske samfunnsansvaret har så langt ikke fått den oppmerksomheten det fortjener. I jubileumsåret 2021, 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født, er det på tide at dette blir rettet opp. Den haugianske modellen har ikke gått ut på dato, den inspirerer til innsats i dag hvor vi trenger et bærekraftig, nyskapende og lønnsomt næringsliv for å bygge morgendagens samfunn.