Mistanke om vitenskaplig uredelighet

NLA Høgskolens styre har 16. april 2015 med siste oppdatering 09.03.2020 fastsatt følgende retningslinjer med tillegg som skal gjelde for behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet ved NLA Høgskolen.[1]

Regler for behandling av mistanke om vitenskapelig uredelighet

1.    Grunnprinsipper for behandling av mulig vitenskapelig uredelighet[2]

•  Påstander om eller mistanker om vitenskapelig uredelighet skal gis forsvarlig og betryggende behandling.
  
  
• Grunnlaget er Forskningsetikkloven og Forskningsetiske retningslinjer (Vedtatt av De nasjonale forskningsetiske komiteer).
  
  
• En person som mistenkes for vitenskapelig uredelighet skal anses som uskyldig inntil bevisovervekt (dvs. klar sannsynlighetsovervekt) tilsier en motsatt konklusjon.
  
  
• Saksbehandlingen skal gjennomføres slik at den sikrer forsvarlig fremdrift og håndtering av saken og beskytter både innklagede og innklager i samsvar med rimelige hensyn til personvern.
  
  
• En person som mistenkes, det innkommer påstander om eller anklages for vitenskapelig uredelighet skal varsles om dette. Den mistenkte har rett til innsyn i grunnlaget for saken, og har rett til å uttale seg, herunder ved å imøtegå påstander som er fremsatt (prinsippet om kontradiksjon). Partsoffentlighet gjelder i denne type saker.
  
  
• Saksbehandlingen skal følge vanlige habilitets- og saksbehandlingsregler for enkeltvedtak (jf. Forvaltningsloven kapittel III, IV og V).
  
  
• Dokumenter kan åpnes for innsyn, når saken er ferdigbehandlet ved NLA Høgskolen. Ved åpning for innsyn vil dokumentene sladdes etter gjeldende lov i dialog med partene.

2.    Innledende vurdering av grunnlag for mistanken om brudd på forskningsetikk og god vitenskapelig praksis (vitenskapelig uredelighet)

 

• Med« vitenskapelig uredelighet» menes i henhold til Forskningsetikkloven §8 :»forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»
  
  
• Enhver klage/påstand eller mistanke om brudd på forskningsetikk og god forskningspraksis fremsatt mot ansatt ved NLA Høgskolen, tidligere ansatt eller søker på stilling ved NLA Høgskolen, skal fortrinnsvis meldes skriftlig til prorektor for FOU eller mistenktes avdelingsleder(e) på meldeskjema her. For at saken skal kunne behandles må det oppgis hvem som er involvert i saken, hva saken gjelder og mest mulig spesifikke opplysninger om hvilke forskningsarbeid (publikasjoner, kapitler og sidetall) saken gjelder.
  
  
• Prorektor for FOU skal uten ugrunnet opphold gi melding til rektor og leder for forskningsetisk utvalg om at det er innkommet en melding i henhold til pkt. 2b.
  
  
• Prorektor for FOU skal, uten ugrunnet opphold etter at den skriftlige meldingen kom inn, vurdere grunnlaget for meldingen. Hvis habilitetshensyn eller andre forhold tilsier det, kan rektor overlate ansvaret for saksbehandlingen til andre. Alle som innvies i saken har taushetsplikt.
  
  
• Prorektor for FOU skal informere partene om spillereglene som gjelder mens saken er under behandling.
  
  
• I ekstraordinære tilfeller, f.eks. ved inhabilitet, kan klagen, påstanden eller mistanken meldes direkte til rektor.

3.    Opplysning av saken

a.  Innhenting av fakta som grunnlag for avgjørelsen

Prorektor for FOU skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før han/hun skriver en innstilling. Fakta skal fremskaffes i skriftlig form ved intervjuer/samtaler med klager, innklaget og andre. Prorektor kan også innhente vurdering fra vitenskapelig ansatte på fagfeltet. Prorektor for FOU og saksbehandler skal gis tilgang til alt materiale som er nødvendig for en forsvarlig vurdering av klagen.[3]

b. Intervjuer/samtaler

Prorektor for FOU skal gjennomføre samtaler med klager og innklaget. Det skal føres skriftlig referat fra samtalene. Klager og innklaget skal til samtalene kunne ta med seg fullmektig. Samtaler kan gjennomføres med andre ansatte og personer utenfor høgskolen med kjennskap til saken, og med personer som besitter spesiell kompetanse på det forskningsfeltet som saken gjelder.

Retten til kontradiksjon er sentral i prinsippet om forsvarlig saksbehandling.[4]

Det skal vurderes om varsleren er part i saken.

c. Innhenting av annen informasjon

Informasjon kan også innhentes på annen måte, eksempelvis ved mottak av skriftlig redegjørelse fra aktuelle informanter. All korrespondanse, referater, rapporter og annet skriftlig materiale skal behandles konfidensielt.

d. Kontradiksjon

Innklagede og andre berørte skal gis anledning til å kommentere rapportenes faktabeskrivelse. Innklagede og andre berørte skal gis fullt innsyn i vurderingsgrunnlaget for saken og gis anledning til å kommentere, imøtegå eller supplere dette.

e. Skriftlig rapport

Sakens fakta, med kopi av originaldokumenter, skal nedfelles i en skriftlig rapport.

 

4. Avsluttende behandling hos prorektor for forskning

Innstilling fra prorektor for forskning skal ta stilling til følgende:

«a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.»
(Forskningsetikkloven §8)

Prorektor kan avvise saken. Det kan skje dersom det er klart at det ikke har forekommet noe kritikkverdig eller dersom innklaget ikke har eller har hatt tilknytning til NLA Høgskolen da evt normbrudd ble begått. Det skal sendes en kort rapport om vedtaket og begrunnelsen til leder av Redelighetsutvalget og til rektor.

Minnelig løsning: Hvis det ikke er alvorlige brudd på lover, etiske normer eller andre regler, og hvis prorektor for FOU, på bakgrunn av sakens fakta nedfelt i den skriftlige rapporten, finner grunnlag for å løse saken i minnelighet på en måte som kan aksepteres av de berørte, fullføres saken i samråd med rektor. En kort rapport om saken utarbeides og sendes til leder av Redelighetsutvalget og via rektor til Styret. Vedtaket skal begrunnes og det skal fremgå om det kan være systemfeil og/eller rutinesvikt ved høgskolen.

Hvis prorektor for FOU, på bakgrunn av sakens fakta nedfelt i den skriftlige rapporten finner at

det er mulig grove brudd på anerkjente forskningsetiske normer

det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å løse saken på en måte som kan aksepteres av de berørte, eller

c) det er behov for videre utredning, for eksempel sakkyndig uttalelse i saken, forberedes og oversendes saken til NLA Høgskolens redelighetsutvalg. Ved oversendelse fra prorektor for FOU til Redelighetsutvalget, skal det gis en saksframstilling som gir et oversiktlig bilde av saken. En tidslinje skal være på plass sammen med en dokumentliste, se side 2 og 3 i meldeskjema.

5. Sakens behandling i Redelighetsutvalget

Leder kaller sammen Redelighetsutvalget. Redelighetsutvalget må vurdere sin habilitet, og må ha minst ett medlem med juridisk kompetanse for å være funksjonsdyktig.

Redelighetsutvalget avgjør selv om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Hvis den avvises, sendes saken tilbake til prorektor for FOU via rektor med en begrunnelse for avvisningen.

Finner Redelighetsutvalget at betingelsene for realitetsbehandling er til stede, legges prorektor for FOUs utredning og spørsmål til grunn. Redelighetsutvalget kan også innhente sakkyndiges vurdering innenfor det fagområdet hvor saken har oppstått eller som kan belyse saken på annen måte. Innklagede kan gis anledning til å kommentere rapportens faktabeskrivelse.

Dersom nye opplysninger eller anførsler kommer frem etter at Redelighetsutvalget har tatt saken til behandling, skal disse som hovedregel henvises til prorektor for FOU for vurdering først.

Ved behov for innhenting av ytterligere materiale som er nødvendig eller påkrevet for en forsvarlig vurdering av saken, skal dette materialet ordinært innhentes av prorektor for FOU og være vurdert av prorektor før oversendelse til utvalget.

Utvalget skal etter en samvittighetsfull prøving av det foreliggende bevismateriale konkludere med hvorvidt det foreligger brudd på forskningsetikk og god forskningsetisk praksis (vitenskapelig uredelighet). Utvalgets vurdering og konklusjon skal nedfelles i en skriftlig rapport Det skal alltid tas stilling til:

«a)	om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

 

b)	om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

 

c)	om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.»

(Forskningsetikkloven §8)

Rapporten skal videre inneholde følgende elementer:

En redegjørelse for saken, i form av en beskrivelse av den forskning eller den virksomhet som førte til varselet om mulig vitenskapelig uredelighet, og av grunnene for mistanken.

En oversikt over sakens dokumenter.

Redegjørelse for kvalifikasjoner til de som har behandlet saken og spørsmål om habilitet.

En redegjørelse om behandlingsprosessen i saken, som høring av parter, uttalelser fra sakkyndige o.l.

En vurdering av forbedringsmuligheter og forebyggende tiltak (systemkritikk),.

Konklusjon, inklusive eventuell dissens. Konklusjonen skal omfatte en begrunnet bedømmelse som for hvert punkt angir om, og evt. i hvilken grad kriteriene for uredelighet er oppfylt. Her inngår også vurdering av alvorlighetsgrad og subjektiv skyld.

Det skal orienteres om evt. klageadgang.

6. Sakens videre behandling etter behandling i Redelighetsutvalget

Rapport med utvalgets vurdering, konklusjon og nødvendig dokumentasjon, skal sendes til rektor og prorektor for FOU. Rektor sender uttalelsen til partene i saken.

Partene har tilsvarsrett til rapporten. Tilsvar skal gå til rektor og til leder for Redelighetsutvalget.

Forskningsinstitusjoner skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Granskingsutvalget (Forskningsetikkloven § 6).

Hvis Redelighetsutvalget kommer frem til at det i en konkret sak foreligger uredelighet eller alvorlig brudd på god vitenskapelig praksis, skal rektor avgjøre om arbeidstakeren skal ilegges sanksjoner.[5] Rektor står fritt til å søke råd. De anklagede i saken skal orienteres om klageadgang.

Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget, jf. § 7 annet ledd. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder med de begrensninger som følger av Forskningsetikkloven.

Saken åpnes for innsyn og Redelighetsutvalgets rapport gjøres tilgjengelig i anonymisert (sladdet) form.

Granskningsutvalget orienteres om saken og dens utfall.

Granskingsutvalget skal veilede forskningsinstitusjoner om behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. (Forskningsetikkloven § 7).

Hvis det viser seg at det ikke er hold i mistanken, skal dette kommuniseres tydelig og offentliggjøres dersom den mistenkte ønsker det eller andre forhold taler for dette.

7. Rapportering

Redelighetsutvalget rapporterer årlig til rektor/styret

[1] Opprinnelig prosedyre bygget på tilsvarende reglement fra OsloMet. Brukt med tillatelse. Revideringen bygger også på tilsvarende reglement ved andre forskningsinstitusjoner som UiB, UiO og VID.

[2] Grunnprinsippene, bortsett fra pkt b som er oppdatert, er i sin helhet hentet fra OsloMet.

[3] Noe av det viktigste som må sikres, er at saken er tilstrekkelig opplyst, og at partene og andre involverte har fått tilstrekkelig informasjon, slik at de kan ivareta sine rettigheter, og kan bidra med opplysninger. Se  utfyllende retningslinjer hos UiB: https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/saksbehandlingsrutiner_for_redelighetsutvalget.pdf

[4] Kontradiksjon betyr at parter og andre som er involvert, får anledning til å se den foreliggende dokumentasjonen og å få vite hva andre har fortalt. På den måten kan de kontrollere om opplysningene stemmer, og om nødvendig ta til motmæle eller gi utfyllende opplysninger.

^[5] Sanksjoner kan bla. men ikke utelukkende dreie seg om:

-Tilbaketrekning eller endring av det vitenskapelige arbeid,
- Retting av forfatterangivelser,
- Endring i arbeidsbetingelser,
- Politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold.