Stipendiater

Espen Sørmo Strømme

I 30 år har norske gravejournalister dokumentert sitt arbeid gjennom egne metoderapporter skrevet i samband med nominasjoner til journalistprisen SKUP. Hensikten med rapportene har vært å synliggjøre for juryen hvordan journalistene har tenkt og jobbet, men også å kunne dele erfaringer på tvers i bransjen. Men frem til nå har ingen lest disse rapportene systematisk, og porteføljen med empiri har vokst til over 18 000 sider. Til grunn for dette prosjektet er alle disse rapportene lest og indeksert for å kunne forske videre på ulike tema, arbeidsmetoder og problemstillinger som går igjen i undersøkende journalistikk i Norge.

Funnene viser en utvikling der prosjektene stadig blir mer systematiske, spesielt etter år 2000, og at teknologiske metoder, det vil si ulike former for datadrevet metode, blir viktig særlig fra rundt 2010. Rapportene viser dessuten at innsynsprosesser, det vil si at journalister ber om dokumenter fra offentlig forvaltning, er den undersøkelsesmetoden som vies mest plass i rapportene. Her møter journalistene ofte hindringer fordi byråkrater tolker lovverket ulikt eller har ulike forutsetninger og holdninger for hva som er «offentlig informasjon» og hva som kan holde tilbake. Ofte vinner journalister frem etter flere runder med klager og argumentasjon. Slike prosesser krever kunnskaper om jus, personvern og forvaltning, og av og til også om teknologi.

Til sist blir det et spørsmål om hva av dette man skal ta inn i profesjonsutdanningen i journalistikk og hva som er grensegangen (boundaries) for yrket.

Arbeidet har allerede resultert i to forskningsartikler og «Kokebok fra SKUP-kjøkkenet»
Hva forteller SKUP-rapportene om norsk gravejournalistikk? (2020)
Trossamfunn under lupen: Hvordan slipper journalistene gjennom nåløyet (2021)
Kokebok fra SKUP-kjøkkenet (2022)

Bokens nettressurser, med en digital søkbar database i SKUP-rapportene finnes på www.skuptube.no

Prosjektet er finansiert av NLA, Fritt ord og Pressens Faglitterære fond. Stipendperioden er fra januar 2022 – juni 2024, men prosjektet var påbegynt høsten 2017

Veileder: Roy Krøvel (OsloMet)

 

Gunnveig Toft Bjørndal

«Hvordan er naturfaglærerstudenters tilnærming til utforskende arbeidsmåter i bærekraftig utvikling, og hvilke kompetanser for bærekraftig utvikling kommer til uttrykk når de jobber på en utforskende måte»

Bærekraftig utvikling er et av tre tverrfaglige tema i LK20. Gjennom arbeid med temaer innenfor bærekraftig utvikling skal elevene utvikle kompetanser som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Dette utfordrer lærere til å ta i bruk en tilnærming i undervisningen som lar elevene være aktive og deltakende og hvor de får øve på disse kompetansene. Utforskende arbeidsmetoder har stor relevans i både naturfag og andre fag og trekkes ofte frem som en måte å møte utfordringene som de transformative prosessene i UBU byr på. Allikevel oppleves utforskning som et vagt begrep for mange lærere, i tillegg til at UBU i seg selv inneholder omfattende og komplekse tematikker. Dette utfordrer grunnskolelæreinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt til å legge til rette for en at våre fremtidige lærere både har kunnskap om hva UBU er og hvordan de skal legge til rette for god UBU-undervisning. Nettopp i dette ligger noe av bakgrunnen for mitt doktorgradsprosjekt hvor jeg undersøker naturfaglærerstudenters tilnærming til utforskende arbeidsmetoder i UBU.

Metode: Prosjektet har en kvalitativ tilnærming og består av to casestudier av naturfaglærerstudenter ved en norsk grunnskolelærerinstitusjon.
Gradsgivende institusjon: Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitetet i Stavanger.

 

Kristian Øen

MIND THE GAP – inkluderende praksis og utfordrende atferd

Forskning viser at inkluderingsidealet i møte med utfordrende atferd ser ut til å være noe av det mest komplekse og krevende lærerne står overfor. Inkluderingsbegrepets dilemmaer kommer da ekstra godt til synet, og læreren blir stående i et tilsynelatende «umulig» krysspress. Det kan derfor oppleves som om det til tider er et gap mellom politiske intensjoner, skolens visjon og lærerens ønsker på ene siden, og praksisen i klasserommet på den andre siden.

Målet med prosjektet er å undersøke hvordan lærere tenker omkring inkluderende praksis i møte med utfordrende atferd. Videre er formålet å undersøke hvilke faktorer lærerne opplever som drivere til gapet mellom «liv og lære». Sist, men ikke minst vil prosjektet også undersøke hvilken støtte læreren opplever gjennom det profesjonsfaglige felleskapet med tanke på å «tette» gapet mest mulig. Prosjektet er en casestudie av to skoler og har et mixed method design.

 

 

Kristin Belt Skutlaberg

«Å stå i det» - Å være rektor i langvarige skolemiljøsaker (9A-saker)

Gjennom opplæringsloven er rektor ansvarlig for at elevene opplever et trygt og godt skolemiljø og er gitt et mandat til å ta lederskap gjennom en aktivitets- og dokumentasjonsplikt når elever opplever krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Dette PhD-prosjektet søker å få mer innsikt i hvordan rektorer opplever og utøver sitt profesjonelle ansvar i langvarige 9 A-saker i en tid med økt grad av rettsliggjøring i skolen.

Gjennom kvalitative dybdeintervju med 18 rektorer analyseres innsamlet empiri i lys av tidligere forskning og et teoretisk rammeverk bygget på profesjonsteori, moralfilosofi og institusjonell teori.

Øyvind Fosse

Øyvind Fosse er stipendiat ved NLA Høgskolen, Avdeling for lærerutdanning i Bergen. Han er i ferd med å fullføre en doktorgrad i pedagogikk på Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, med tittelen: «The Educational ‘Project’ of Christian Faith Schools in Norway: A study of the educational ‘project’ of faith schools and the role of religion and critical thinking». Veiledere er professor Gert Biesta og førsteamanuensis Kirsten Sivesind. Avhandlingen bygger på data fra dokumenter, nettsider og intervjuer. Den har fokus på hva som er det pedagogiske ‘prosjektet’ til de kristne grunnskolene i Norge; om forholdet mellom å formidle kristen tro og verdier, og elevenes frihet og muligheter for kritisk tenkning.

Cathrine Borgen

Etikkundervisning i økonomiutdanning

Hva innebærer det at etikk er en del av bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon i Norge? Med sitt doktorgradprosjekt har Cathrine fokus på etikkundervisning i økonomiutdanning. Hun har sett på det som finnes av emneplaner i etikk ved bachelorstudiene i økonomi og administrasjon ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Analysen av disse planen har fokus på endringer som er gjort de siste par årene. Hennes viktigste bidrag til feltet er en modell for etikkundervisning der studentenes moralske danningsprosess og ansvar for den verden de er en del av står i fokus. Modellen er tverrfaglig forankret med hovedvekt i pedagogikk og moralpsykologi.

Amund Langøy

PhD-prosjekt ved Universitetet i Bergen og den tverrfaglige forskningsgruppen Social Influence Processes on Adolescent health (SIPA). Forskningsprosjektets primære mål er å tilføye mer til vår forståelse rundt faktorer som påvirker elever i 10. klasse i Norge sin opplevelse av, og deltakelse i Kroppsøving. Det teoretiske rammeverket Selvbestemmelsesteorien brukes til å se på deltakelse, påvirkningen av læringsklima, deltakelse i idrett og sosial støtte på skolen i oppfyllelsen av de grunnleggende psykologiske behovene i Kroppsøving. Data fra undersøkelsen Helsevaner blant Skoleungdom (HEVAS) fra 2018 blir brukt i de kvantitative analysene. I tillegg vil det bli
gjennomført en intervjustudie for å få undersøke disse sammenhengene nærmere.

 

Anette Sofie Bernsen

Rom for barnas stemmer
- Lekemiljøer fra barnas perspektiv
I denne doktorgradsstudien undersøker Bernsen hvordan barns medvirkning og perspektiv kan komme til uttrykk gjennom stimulerende lekemiljøer i barnehagen.
Studien er en kvalitativ designstudie med en intervensjonistisk tilnærming og bruk av minietnografiske metoder i møte med tre ulike barnehager. I deler av studien har hun blant annet arbeidet sammen med barnehagelærere i stegvise prosesser, hvor målet er å se nærmere på samspillet som oppstår i møtene mellom barna, barnehagerommet og ulike materialer. Studiens teoretiske tilnærming støtter seg til Maurice Merleau-Ponty (1994) og kroppsfenomenologiske tenkning.

Øygunn Skodvin Prestegård

Dystopisk ungdomslitteratur

Phd-prosjektet mitt om dystopisk ungdomslitteratur undersøker tekstar som ofte utfordrar vaksne lesarar fordi det er langt mellom «gode førebilete» i tekstane. Både ungdomslitteratur og utopisk litteratur er tradisjonelt forventa å vere didaktiske tekstar. I tekstutvalet mitt møter lesaren på vanskar fordi fiksjonsuniversa er ambivalente og ikkje støttar oppunder ein enkel didaktisk bodskap. Avhandlinga vil på bakgrunn av punktlesingar drøfte litteraturdidaktiske problemstillingar knytt til leseoppleving, estetikk og etikk.

                             

Stephen Affleck Reid

Strategisk styring er en praksis som er utbredt i offentlig sektor. En betydelig del av forskningen i strategisk styring tar imidlertid utgangspunkt i konkurranseutsatte bedrifter. Som et av flere styringsverktøy har strategisk styring blitt adoptert som del av reformagendaen i ny offentlig styring (New Public Management).

Denne internasjonale reformtradisjonen har imidlertid blitt tilpasset og fortløpende utviklet på en rekke måter, avhengig av politisk-administrative kontekst. Forklaringer av hvordan strategisk styring brukes innen offentlig sektor, bør derfor omfatte kontekstuelle hensyn, noe forskningen frem til nylig i liten grad har vært oppmerksom på.

Mitt Ph.d. prosjekt er en empirisk studie av hvordan politisk-administrativ kontekst samt institusjonelle og organisatoriske faktorer påvirker strategisk styring i offentlige sektor. Ved å benytte både kvalitative og kvantitative data om norske direktorater, er intensjonen å gjennomføre en studie i bruken av strategisk styring i statlige virksomheter.
Jeg forventer å finne en kompleks kombinasjon av hvordan mål- og resultatstyring og strategisk styring samvirker i virksomhetsstyringen. En analyse av kontekstuelle faktorer kan bidra med ny kunnskap om hvordan og hvorfor offentlige virksomheter benytter strategisk styring.

Strategic management in Norwegian government agencies. A contextual approach.

How do Norwegian government agencies adapt their use of strategic management to their Institutional environment and the politico-administrative context? Strategic management is a practice used widely in the public sector. A substantial portion of research into strategic management is, however, focused on the business/management context.  As one of several management-tools, strategic management has been widely employed as part of the New Public Management reform agenda. However, this reform tradition has been locally adapted and continually developed in a variety of ways, depending on politico-administrative contexts. This adaptation affects how strategic management has been implemented. Universal aspirations to understand how strategic management is employed in the public sector should, therefore, incorporate contextual considerations.

I plan to do an empirical study of how politico-administrative context and the immediate institutional and organisational environment affects strategic management in government agencies. Employing a mixed-methods approach, I intend to do a population-wide mixed-methods study of the use of strategic management in central government agencies and a more in-depth qualitative analysis of the use of strategic management in a select sample of government agencies.

I expect to find a complex intertwining of performance management and strategic management and believe an analysis of environmental and contextual determinants may contribute to the interpretation of how government agencies employ strategic management.

Supervisors

Professor Edoardo Ongaro
Professor George Frynas
Dr Alessandro Sancino

The Phd is expected to be finished by 2025.

 

Aleksandra Kurdel

Profesjonalisering av skoleledelse – Oversettelse av Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjoner og intensjoner ved fem modulbaserte videreutdanninger for ledere.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, gjennomføres det i dag fem modulbaserte videreutdanninger på 15 studiepoeng hver, som utdyper og avgrenser seg til områdene skolemiljø, digitalisering, juss, endring og læreplanarbeid. Modulene er ment å styrke områder hvor skoleledere har kompetansebehov. Utdanningene skal blant annet være praksisnære, problembaserte og forskningsbaserte. Mangfold blant tilbydere, samt fagmiljøers forståelse av de politiske intensjonene, kan ha varierte implikasjoner for hvordan tilbud blir organisert innholdsmessig.

Dette doktorgradsprosjektet retter søkelyset mot de modulbaserte videreutdanningene for ledere, og undersøker fagmiljøers oversettelsespraksis (Røvik, 2014) knyttet til de overordnende kravene fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er knyttet til Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

 

Sigrun Lindaas Norhagen

Innovativ digital kompetanse i lærerutdanningen. Hvordan kan egenproduksjon av interaktive læremiddel støtte læreprosesser, digital kompetanse og innovativ praksis?

I 2017 kom Rammeverk for Profesjonsfaglig Digital Kompetanse (PfDK) som operasjonaliserer hva en lærer trenger for å undervise i en digital tid. Rammeverket gjorde det tydeligere hvilken digital kompetanse lærerutdanningen trenger å utruste sine studenter med. Men det har vist seg vanskelig å sørge for en samordnet og gjennomgående utvikling av PfDK-områdene til alle studenter.

Mitt doktorgradsprosjekt ser på hvordan innovativ pedagogisk praksis i lærerutdanningen kan støtte studentenes læreprosesser og den profesjonsfaglige digitale kompetansen.

Prosjektet er knyttet til Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

 

Cornelia Egge

Å skape mening med en digital, multimodal tekst 

Elever i ungdomskolen forventes å utvikle en bevissthet rundt hvordan mening skapes i multimodale tekster, og foreta begrunnede valg av uttrykksformer som en del av norskfaget. Hovedhensikten med dette prosjektet er å studere hvordan elever i ungdomsskolen kan utvikle et metaspråk om multimodalitet for å begrunne valg av uttrykksformer i egen produksjon av multimodale, digitale tekster. Hvordan elever kan bygge en slik tekstkompetanse og hvordan læreren kan legge til rette for at det skal skje, er sentrale spørsmål i dette ph.d.-prosjektet.

Prosjektet der delt i to faser. Fase 1 er den del av MuLVu-prosjektet. I denne fasen undersøkes hvordan multimodale tekster brukes og vurderes i ungdomsskolen. Fase 2 er et intervensjonsprosjekt, der et læringsdesign skal prøves ut og bygger på funn fra fase1. Begge fasene bygger på design-based-research- metode (DBR).

                                     

Truls Liland

Det er behov for både nyskaping og nyetableringer for å bidra til det store skiftet næringslivet står overfor. Dette vil stille nye krav til ledere og deres evne til å stimulere og fremme denne typen atferd.

Det er flere faktorer som påvirker om en person velger å starte en egen virksomhet. Forskning innen entreprenørskap viser imidlertid en klar sammenheng mellom intensjon på dette området, ofte kalt entreprenørielle intensjoner, og handling, eller entreprenøriell atferd. Innenfor rammene av en organisasjon som oppmuntrer til oppstart av nye virksomheter, er det grunn til at tro at en følger-sentrisk lederteori som tjenende lederskap vil bidra positivt til slike intensjoner. Flere studier viser en positiv sammenheng mellom tjenende lederskap og innovasjon, kreativitet og mestringstro. Mitt doktorgradsprosjekt vil se nærmere på om dette også gjelder entreprenørielle /intraprenørielle intensjoner.

 

Christian Salvesen

Etiske perspektiver i det matematiske klasserom

Om etikk og matematikk har noe med hverandre å gjøre er et større filosofisk spørsmål i seg selv. Noen vil hevde at konkrete utregninger er helt distinkt fra etikken, mens andre vil hevde at anvendelsen av matematikken fører med seg mange etiske dilemma. I det matematiske klasserommet skal barna rustes til å anvende matematikken. Som en del av utdanningen skal barna dannes til selvstendige individ og bidragsytere i vårt samfunn. Å la barna få reflektere over etiske dilemma i matematikk vil kunne være en del av danningsprosessen. I mitt prosjekt studerer jeg både etiske grunnlagsspørsmål i matematikkfaget, og utprøvinger av undervisningsopplegg i matematikkundervisningen.

Mari Kristine Skovsgaard Berg

Bærekraft og det uforutsette

I dagens samfunn betraktes gjerne bærekraft som en sentral del av løsningen på hvordan vi kan få en bedre verden for alle, og flere påpeker at skole og utdanning står sentralt i en bærekraftig utvikling. Temaet er tatt inn eksplisitt i gjeldende læreplanverk, LK20. Bærekraft er altså noe lærere må forholde seg til, og undervise om. Samtidig er det ingen som vet hvordan fremtiden blir, og flere hendelser vil dukke opp uforutsett. I mitt PhD-prosjekt skal jeg undersøke hvilket pedagogisk mulighetsrom lærere har for å jobbe med det uforutsette knyttet til bærekraft. Konkret skal jeg drøfte hvilket rom det er for det uforutsette i tradisjonelle didaktiske modeller og i gjeldende læreplanverk. Jeg skal også intervjue grunnskolelærere.

Prosjektperiode: januar 2022 – desember 2025

Prosjektet er finansiert av NLA. Gradsgivende institusjon er HVL (PhD-program: «Studier av danning og didaktiske praksiser»)

Judith Ologi

Child and Language

A phenomenological study of language, meaning, understanding, and contact in a teacher’s pedagogical encounter with a child in kindergarten. 

Language in the early years is widely researched, in fact, most mainstream research sees the early years as the golden years for language learning, and therefore justifies high investments in kindergartens as the arena for school, work, and life preparation. It is argued that opportunities given a child in the early years have lasting impacts on their lifelong learning and that language is key to this process. Language is seen as a tool for communication, thinking, formation of identity, and as a way of belonging in society, amongst others. But can language be more than its instrumental, communicative, and cognitive functions? This study is an attempt to highlight language as more than its functions and therefore asks; What is language? And how does language express itself in the pedagogical encounter between a child, and their teacher in kindergarten? The study draws from philosophies and theories that address language and language learning in the early years, the purpose of the education of a child, and the pedagogical relation between a child and their teacher. And employs a phenomenology of practice methodology and analysis with the aim of giving insights into language as existential and therefore enriching the language and language learning discourses in kindergartens in Norway. 

This is a 4-year study based at VID Specialized University in Oslo and my main supervisor is Tone Sævi. 

 

Dag Øivind Østereng

The mediatised religious schoolbag. A study of NRK Skole and TV2 Skole as an educational resource. Representation, diversity, application and reception. 

Bruken av tradisjonelle læremidler som skolebøker er i sterk endring. Digitale læringsplatformer og medieproduserte programmer rettet mot skolen blir et stadig viktigere læringsmiddel. Min studie vil undersøke medieproduksjoner fra NRK og TV2 som læringsmiddel. Ut fra didaktiske perspektiver vil jeg undersøke den redaksjonelle produksjonen, den didaktiske anvendelsen i undervisningen, og til slutt resepsjonen hos elevene.

Conventional textbooks have had a rather unique and dominant role as an educational resource in school, containing the essential information described in the curricula. This exclusive role of textbooks as a traditional tool in education is rapidly changing. The emergence of new media, digital learning, and the utilisation of media products designed for educational purposes are reshaping the way we facilitate teaching in classrooms. These new opportunities provide teachers with a vastly broader range of educational resources and an almost infinite ocean of information. 

As a defined and delimited island in this big ocean, we find NRK Skole and TV2 Skole as two agents in the field. Their products are specially designed and targeted for educational purposes. Recent research has documented an “increased dependence on media” in religious education and a “strong correspondence between religion in the mass media and the classroom [with] significant correlation in what issues are selected, and notable similarity in the way they are presented.” These findings refer to the general use of media in school. Based on the standards required by The Educational Act and the curriculum regarding representation and diversity, the thesis investigates whether the media products produced for educational purposes meet the standards required. 

Supervisor: Bernd Krupka 
Co-supervisor: Audun Toft 
Project timeframe: August 2019 to July 2025 

                             

Monica Hammer

Tittel: Lek og Væren. Om barns lek, forståelse og værensmåte. Mellom kultur og politikk 

Danningsbegrepet er innført i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, noe som gjør det både viktig og interessant å utvikle ny kunnskap på barnehagens virksomhet så vel teoretisk som praktisk. I dag inkluderer den tverrfaglige barnehageforskningen i Norge både samfunnsvitenskapelige, psykologiske og økonomiske tilnærminger. Bakgrunnen for denne utviklingen ligger både i at den pedagogiske forskningen har blitt rangert som lite relevant, og at det fra politisk side har vært et ønske om at andre enn pedagoger skal inn i forskningen. Innenfor pedagogikkfeltet ser man derfor en fragmentering og diversifisering der problemer, teorier og metoder importeres fra ikke-pedagogiske fag og disipliner. Dette har også konsekvenser for danningskonteksten og hvordan barns lek blir ansett.  

I denne avhandlingen vil jeg undersøke hvordan lek kan forstås i skjæringspunktet mellom politiske diskurser, vitenskapelige posisjoner og leken slik den utfolder seg. Oppgaven skal først og fremst være kritisk beskrivende og formidle innsikt og inspirere til å tenke annerledes og kreativt om barn, oppvekst og barndom i møte med så vel politisk styring som pedagogisk praksis. Målet er å løfte frem ulike dilemmaer, distinksjoner og paradokser som eksisterer i skjæringspunktet mellom profesjon, akademia og utøvende myndighet og hvordan denne spenningen mellom politikk og kultur utfordrer forståelsen av lekbegrepet. 

Avhandlingen består pr dags dato av tre artikler med ulike kvalitative design. Artikkel 1 er en tematisk analyse av 13 forskningsmiljøer på barnehagen, artikkel 2 og 3 er empirisk studier hvor jeg bruker intervju som metode i artikkel 2 og observasjon som metode i artikkel 3. Den tematiske analysen i artikkel 1 vil ses i relasjon til det empiriske materialet i artikkel 2 og 3 og danne grunnlag for en fordypning.  

Den overordnede metoden er lagt til fortolkende fenomenologi som vil underbygge en analyse av spenninger og/eller dilemmaer mellom utdanningspolitiske føringer, barnehageforskning og leken slik den utfolder seg. Følgelig, hvordan lek-begrepet trekker på ulike forståelsesrammer og skaper paradokser. 

Prosjektet er knyttet til Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder: instituttleder og førsteamanuensis Kjersti E. Lea, UiB Biveileder: førsteamanuensis Wills Kalisha, NLA Prosjektets varighet: 01.08.2023-31.07.2027