Innovasjonstiltakene i SUKIP
Det var deltakerkommunene selv som i løpet av høsten 2019 og våren 2020 planla, vedtok og iverksatte innovasjonstiltak knyttet til henholdsvis barnehage og skole i begge kommunene. Dette var helt i samsvar med prosjektplan og gjeldende prinsipper for kompetanseutvikling på opplæringssektoren.
Forskningsoppfølging av innovasjonstiltakene
I dialog med praksisfeltet utformet forskergruppen en strategi og syklus for datainnsamling som ble presentert for styringsgruppene i begge kommunene tidlig i 2020. Strategien var basert på prosjektplan SUKIP fra mai 2019, der samarbeidsforskning er omtalt som den valgte metodiske strategien i prosjektet. Der går det fram at dette kan forstås som en kombinasjon av følgeforskning og aksjonsforskning, der man legger opp til en formativ evaluering som bidrar til erfaringslæring undervegs. Det innebærer et mål om 1) å støtte en normativt styrt endring, 2) å utvikle ny kunnskap, 3) et likeverdig samarbeid mellom forskere og praktikere, 4) deltakelse i felles læringsprosesser og 5) utvikle praksisrelevant kunnskap. Dette medførte at forskerrollen varierte i løpet av prosjektet; forskerne var både deltaker og bidragsyter i tillegg til forskere.
Datainnsamling
Det var en utfordring å utvikle en strategi for datainnsamling knyttet til innovasjonene som både kunne gi data med klar kopling til prosjektets mål på en måte som gjorde det mulig å fange opp utvikling over tid, og som kunne benyttes under prosessen til refleksjonsspørsmål som støtte til ønsket utvikling av innovasjonene. Det var dessuten nødvendig med en grundig vurdering av hvordan datainnsamlingen fra selve innovasjonstiltakene skulle gjennomføres, for å sikre at det var klart for alle involverte hvilke data som ble samlet inn og hvordan de ville bli brukt.
Vi valgte å ta lydopptak av både møtene og refleksjonsøkten i møtene knyttet til alle innovasjonstiltakene. Til støtte for alle involverte ble det utformet en visuell modell basert på konkrete teoretiske perspektiver for forståelse av lærende møter på den ene siden (Irgens, 2010) og inkluderende praksis på den andre siden (Florian m.fl., 2017). Modellen ble gjort kjent for alle deltakerne på forhånd, og kunne slik brukes som støtte til en felles refleksjon omkring temaene og kommunikasjonen i møtet, med sikte på en likeverdig og konstruktiv metarefleksjon. Slik fungerte også refleksjonsøktene som et bidrag til utvikling av møtene fra gang til gang.
Analysene av datamaterialet (transkripsjonene) fra disse møtene ble av forskergruppen benyttet i halvårlige møter i de kommunale prosjektgruppene. Det ble da en felles refleksjon med utgangspunkt i spørsmål som utkrystalliserte seg i datamaterialet, og kunne da brukes som grunnlag for justeringer eller større endringer av de igangsatte innovasjonstiltakene.
Utover dette er det halvårlig gjennomført intervjuer på ledernivå i barnehage, skole og PPT for å fange opp synspunkter på de erfaringene som ble gjort, og for å få informasjon om hvilke «ringvirkninger» de igangsatte innovasjonene eventuelt syntes å ha i deltakende skole, barnehage og PP-tjeneste.
På grunn av koronastengningen av barnehager og skoler fra 12.mars 2020, stoppet datainnsamlingen opp etter et par møter i tre av innovasjonsprosjektene. Innovasjonstiltakene med datainnsamling kom imidlertid raskt i gang igjen etter sommeren 2020. selv om mange samarbeidsmøter (som har utgjort kjernen i innovasjonstiltakene) er gjennomført digitalt. På denne måten har tiltakene vært gjennomført nesten uten unntak i henhold til planene gjennom hele innovasjonsfasen i prosjektet, som omtrent i sin helhet har falt sammen med koronaperioden i tid, nemlig kalenderårene 2020 og 2021.