SUKIP

Prosjektet ble avsluttet med et større fagseminar 12.04 kalt SUKIP og Kompetanseløftet. Målgruppen var representanter fra både forskningsmiljøer og kommuner. Seminaret ble gjennomført i Bergen med over 100 deltakere til stede, samtidig som like mange fulgte seminaret digitalt. En større prosjektantologi ble lansert i forbindelse med seminaret.

Her er antologien (ekstern side)

Her finner du den populærvitenskapelige fremstillingen av prosjektet sendt til Norges Forskningsråd ved prosjektslutt.

Prosjektets formål

Prosjektets formål har vært å etablere og utforske nye innovative arbeidsmåter for samarbeid mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barnehage/skole med tanke på utvikling av kompetanse for inkluderende praksis i barnehager og skoler. Inkludering som et grunnleggende prinsipp i norsk utdanningspolitikk ble sterkt understreket i mandatet til «Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt opplæring». Samtidig viser forskning at vi har for lite kunnskap om hvordan man lokalt legger til rette for å støtte opp om en inkluderende praksis. Målet er en allmennpedagogisk praksis som ivaretar hele barne- og elevmangfoldet i læringsfellesskapene på en bedre måte og dermed reduserer behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. 

Styrket del av PPT

Fra politisk hold ser man omfanget av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning som et uttrykk for manglende evne til å skape rom for at barn og unge kan delta i det ordinære fellesskapet. Sentralt i dette arbeidet står PPT, og det har lenge vært et utdanningspolitisk ønske å styrke den delen av PPTs mandat som handler om kompetanse- og organisasjons-utvikling. Prosjektet har derfor hatt fokus både på samarbeidet mellom PPT og barnehage/skole, og på eier- og ledelsesnivået i kommunen. 

Utforming av innovasjonsarbeid

Prosjektet har vært empirisk lokalisert i en barnehage og en grunnskole i to ulike kommuner der innovasjonsarbeidet er fulgt i to år. Forskningsprosjektet har fulgt prinsippene for kompetanseutvikling i skolen, ved at kommunens aktører i samarbeid med forskergruppen har stått ansvarlig for alle valg i utforming av innovasjonsarbeidet. 

Utfordrer institusjonalisert kunnskap

Nyhetselementet i innovasjonen har primært vært etablering av en ny infrastruktur for samarbeid om pedagogisk praksis med sikte på utvikling av kompetanse for inkluderende praksis. Det handler om endringer i hvordan det samarbeides, hvem som deltar, hva det samarbeides om, og hvordan slikt samarbeid er koplet til øvrig utviklingsarbeid og ordinære styringsstrukturer i kommunene innen barnehage og skole. Innovasjonen har utfordret den institusjonaliserte sakkyndighetskunnskapen ved å åpne for å se PPTs arbeid med sakkyndige vurderinger og kompetanse- og organisasjonsutvikling som to sider av samme sak. Det innebærer et potensial for omfattende endringer både i bruken og utviklingen av kommunens kompetanse. 

Endringsarbeid i ønsket retning

Gjennom et fornyet og utvidet samarbeid har man samtidig forsøkt å flytte kompetanse nærmere barna/elevene. Endringene har imidlertid vist seg å være sårbare i den forstand at det er mange ulike interesser involvert som kan trekke i ulike retninger. Forskergruppen har derfor fulgt innovasjonen både når det gjelder prosess og produkt for å støtte kommunen i en tilnærming som kunne føre endringsarbeidet i ønsket retning.

Her finner du den siste såkalte populærvitenskapelige fremstillingen av prosjektet levert Forskningsrådet i forbindelse med avslutning av prosjektet.

Les ellers mer om forskergruppens arbeid her.

Støtte fra Norges Forskningsråd

Prosjektet har mottatt nærmere 7 mill NOK fra Norges Forskningsråd innenfor FINNUT-programmet som blant annet rommer innovasjonsprosjekter, der kommuner, fylkeskommuner eller statlige virksomheter leder prosjektene og samarbeider med forskere. SUKIP har vært et samarbeidsprosjekt mellom Randaberg kommune, NLA Høgskolen, Universitetet i Stavanger og Statped. Randaberg kommune har vært prosjekteier, mens NLA Høgskolen har ledet prosjektet og hatt det forskningsfaglige ansvaret. NFR sin bevilgning har inkludert en stipendiatstilling ved NLA Høgskolen.

Prosjektet har betydd økt forskningsaktivitet ved NLA Høgskolen

Vi søkte om FINNUT-midler til prosjektet også høsten 2016, uten hell, fortalte Marit Mjøs da vedtaket fra NFR ble mottatt. Konkurransen om midlene er stor, og det var derfor en gledelig overraskelse at vi nådde fram i konkurranse med 24 andre søkere, sa Mjøs, som har vært prosjektleder for prosjektet. Både hun og Kristian Øen, som ble NLA sine forskerrepresentanter i prosjektet, pekte på dette som en kjærkommen og nødvendig forskningsfaglig styrking av det spesialpedagogiske fagmiljøet ved NLA Høgskolen, også ved at Øen gikk inn i stipendiatstillingen i prosjektet.

NØDVENDIG STYRKING: Prosjektleder/førsteamanuensis Marit Mjøs og høgskolelektor/stipendiat Kristian Øen.