Forkunnskapskrav

Opptak til grunnskolelærutdanning 5-10 eller bachelorgrad fra høyere utdanning.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 1, 5. – 10. trinn, modul 1 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn. Studiet utgjør, sammen med Norsk 1, 5. – 10. trinn, modul 2 og Norsk 2, 5. – 10. et årsstudium i norsk.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiver
• har omfattende kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensatte tekster; fiksjonstekster og sakprosatekster i ulike sjangre, og tekster fra eldre og nyere medium
• har inngående kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangre og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utviklet seg over tid
•  har kunnskap om barnelitteratur og nyere litteratur som vender seg mot voksne lesere
• har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måter
• kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhold i samtalen med hensyn til kjønn, alder, kunnskaper og kulturell bakgrunn hos mottakerne
• kan legge til rette for at elever får lese et bredt utvalg litteratur, også sakpregede tekster i tradisjonelle og moderne medium, at de utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulerte til videre lesing
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring
• kan vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fa ulike kriterium og med tanke på læringsutbytte til elevene
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
• kan bidra til å utvikle lokale læreplaner

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre de til aktiv deltakelse i det offentlege liv

Innhald

Norsk 1, 5. -10. er modulbasert, med avsluttende vurdering etter 15 studiepoeng. Modul 1 vil ha særlig fokus på litteratur og litteraturdidaktikk.

Bok i bruk

• Litteraturteori
  • Sjangerlære
  • Analyse og tolkning
• Litteraturdidaktikk
  • Litterær kompetanse
  • Litteratur, verdier og etikk
  • Kulturmøte i tekster
  • Litteraturformidling
  • Lesestimulering
  • Leseveiledning
  • Nyere samtidslitteratur
  • Læreren som leser
• Barnelitteratur
• Ungdomslitteratur
  • Ungdomslitterære sjangre
  • Ungdomslitteraturens utvikling

Arbeids- og undervisingsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I tillegg skal studentene delta i to faglige nettsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Arbeidskrav

• Delta  på heldagssamlingene
• Holde et seminarinnlegg
• En breddetest
• Deltakelse i to nettsamtaler
• Refleksjonsnotat fra nettsamtalene
• Utkast til fagtekst
• Respopns på medstudents fagtekst

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttande vurdering

En fagtekst med tilhørende refleksjonsnotat. Målform er nynorsk.

Fagteksten arbeides fram gjennom veiledning / respons fra faglærer og medstudent(er). Refleksjonsnotatet skal omhandle skriveprosessen.

Tillatte hjelpemiddel

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering

Fagtekst med refleksjonsnotat vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 5.-10 trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Kan takast som enkeltemne

Nei.

Pensum

Andersen, P. T., Mose, G. & Norheim, T. (Red.). Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax forlag. (Kap. 1, 2, 6, 7, 8, 9,12 og 13).

Fjeldberg, G. (2009). En kritikers framtidsønske: Mer sex, mer hevn og mer lykke i bøkene. I P. O. Kallestad og K. B. Vold (red.), Årboka 2009. Litteratur for barn og unge (s. 136-145). Oslo: Det Norske Samlaget.(Kompendium)

Helgevold, L. (Red.). (2006). Bok i bruk på femte til sjuende trinn. Stavanger: Lesesenteret.

Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse. Innføring i litteraturdidaktikk.  Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-15 og s. 263-272)

Hoel, T., Håland, A., og Begnum, A.C. (2009). Kunsten å lage litteraturliste til gutter på ungdomstrinnet. I  P. O. Kallestad og K. B. Vold (red.), Årboka 2009. Litteratur for barn og unge (s. 78-87). Oslo: Det Norske Samlaget. (Kompendium)

Håland, A. (Red).(2006). Bok i bruk på åttande til tiande trinn. Stavanger: Lesesenteret.

Kallestad, Å.B.H. (2007). Jeg tror på sjelens renselse gjennom lek og moro : om Erlend Loe og Naiv.Super. I Hovdelien, O. & Kristiansen, S. J. (Red.). Fra Dante til Umberto Eco : atten tekster om teologi og litteratur. Oslo: Unipub, 2007.

Larsen, L. J. (2005). Identitet, dannelse og kommunikasjon. I B. K. Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv Oslo: Det Norske Samlaget. (s. 88-105). (Kompendium).

Lillevangstu, M., Tønnessen, E. S. & Dahll-Larssøn, H. (Red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget / LNU. (kap.2–12).

Liset, M. S., Eskild, H., Brøyn, T., Grimnes, L., Sundal, M.  Dahlsveen, H. Å kunne uttrykke seg muntlig. Ressurshefte. [Oslo]: Landslaget Drama i skolen.

Maagerø, E. (2012). Utvikling av sjangerkompetanse. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 35-52). (Kompendium).

Maagerø, E. (2002). Heltefortellinger og andre fortellinger med lykkelig slutt. I A. M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge Oslo: Universitetsforlaget. (s.174-195). (Kompendium).

Penne, S. (2001). Norsk som identitetsfag. Oslo: Universitetsforlaget. (Del 2 og 5). (Kompendium).

Risdal, S. O.(2006). Et språk til den tause mobbingen; jenters mobbekultur i nyere ungdomslitteratur. I  P. O. Kaldestad og K. B. Vold (red.), Årboka 2006. Litteratur for barn og unge. Oslo: Det Norske Samlaget. (Kompendium)

Skaret, A. (2006). Flerkulturell barne- og ungdomslitteratur i Norge. . I  P. O. Kaldestad og K. B. Vold (red.), Årboka 2006. Litteratur for barn og unge. Oslo: Det Norske Samlaget. (Kompendium)

Skarstein, D. (2005). Litteraturundervisning i det fleirkulturelle klasserommet - om litteratur som ein reiskap for å strukturere forståing av liv og røyndom. I B. K. Nicolaysen, og L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske  perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget.  (Kompendium)

Slettan, S. (Red.). (2014). Ungdomslitteratur – ei innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 6 -9, 13 -15).

Tekster (orientering ved studiestart)

Et leseverk for mellomtrinnet

Blichfeldt, K., Heggem, T. G. og Larsen, L. (2006). Kontekst. Tekster 2 (ungdomstrinn). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (Utvalgte tekster)

En voksenroman

3 barnefortelling

2 bildebøker

3 ungdomsromaner

En selvvalgt norsk roman fra 2010 eller senere