Forkunnskapskrav

Opptakskrav er bestått lærerutdanning og norsk 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende. Studenter som får studieplass må være i arbeid som lærer.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 2; 5. – 10. er et videreutdanningstilbud knyttet til Kompetanse for kvalitet for lærere som har 30 stp norsk i fagkretsen.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

• har utvidet innsikt i hvordan  gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og vidareutvikle leseforståelse og lesestrategier
• har utvidet innsikt i hvordan  elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har kunnskaper om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium
• har utvidete kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangrer i tradisjonelle og moderne medium og innsikt i hvordan  elever fra 5. til 10. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid
• har god kjennskap til teorier om sammensatte tekster

Ferdigheter

Studenten

• kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig, skriftlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og begrunne karakterane en setter
• kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målformen som er sidemål for elevene
• kan veilede elever i ulike former for muntlig og skriftlig argumentasjon
• kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringen og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene
• har innsikt i norskfaget ut fra forskning og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiv på faget
• kan veilede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltagelse  samfunnet
• kan se faget i et større danningsperspektiv og undervisningen som en del av opplæringen i et aktivt deltagerdemokrati

Innhald

NO2 modul 1 har fokus på videre lese- og skriveopplæring.

Videre leseopplæring

• Å lese for å lære fag
  •  Leseforståelse
  • Lesestrategier
• Fagtekster i ulike sjangre
  • Skolens fagtekstsjangre
  • Lesing av sammensatte tekster
• Informasjonssøk og kildekritikk        

Videre skriveopplæring

• Videreutvikling av skriveferdigheter
  • Skriving som grunnleggende ferdighet
  • Vurdering
  • Sjangerlære med vekt på sakprosa i skolen
• Lesingens og skrivingens funksjoner
  • Retorikk
  • Pragmatikk

Arbeids- og undervisingsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I periodene mellom samlingene skal studentene gjennomføre noen arbeidskrav, som kortere artikler og nettbaserte fagsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

• delta på obligatoriske forelesninger og seminar
• delta på to nettbaserte fagsamtaler
• holde ett seminarinnlegg
• skrive en didaktisk og praksisnær oppgave
• gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
• skrive en fagtekst
• gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Ved ikke godkjent har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet didaktisk oppgave, fagtekst og nytt seminarinnlegg.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttande vurdering

En skriftlig skoleeksamen på seks timer. Eksamensbesvarelsen skal skrives på bokmål.

Tillatte hjelpemiddel

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Kan takast som enkeltemne

Nei.

Pensum

Askeland, N. (2015). Metaforer i fagtekster og lærebøker. I E. Maagerø og E. S. Tønnessen (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Bakken, J. (2014). Retorikk i skolen Oslo: Universitetsforlaget.

Bratheim, S., Buvik, T., Finvold, I., Heddejord, S. og Høy, K. (2013). Å motivere gutter for lesing – rapport frå to prosjektarbeid i Skien. I Kverndokken (red.), Gutter og lesing. Bergen: Fagbokforlaget (Kompendium)

Budal, I. B. (red.). (2015). Språk i skolen (kap. 7). Bergen: Fagbokforlaget.

Evensen, L.S., Haugaløkken, O., Hertzberg, F. og Otnes, H. (red.). (2015). Tekstvurdering som didaktisk utfordring (s. 15 - 72 og 117 - 126). Oslo: Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk (kap. 1 - 6, 8 og 10). Bergen: Fagbokforlaget.

Helgevold, L. og Engen, L. (red.). (2006). Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Stavanger: Lesesenteret.

Hertzberg, F. (2001). Tusenbenets vakre dans. Forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica, 18, 92-105. (Kompendium)

Igland, M.A. (2007). "Svinaktig vanskelig"? Skriftleg argumentasjon på ungdomssteget. I Matre, S. og Løkensgard Hoel, T. (red.), Skrive for nåtid og framtid. Skriving i arbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (Kompendium)

Iversen, M. og Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Oslo: Universitetsforlaget.

Maagerø, E. (2015). Om å lese på setningsnivået. I Maagerø, E. og  Tønnessen, S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Roe, A. (2014). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen . Oslo: Universitetsforlaget.

Skjelbred, D. (2015). Framstillingsformer og lesemåter i fagtekster.  I Maagerø, E. og  Tønnessen, S. (red.), Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Aamotsbakken, D. (2015). Sammenheng i tekster - avkall på «den røde tråden»?  I Maagerø, E. og  Tønnessen, S. (red.).  Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.