Forkunnskapskrav

Studenten må ha 30 sp fra før i sin fagkrets, eller NO1 og NO2 kan tas parallelt. Det er ikke eget opptak til NO2, modul 2.

Relevans i studieprogrammet

Norsk 2; 5. – 10. er et videreutdanningstilbud for lærere som har 30 stp norsk i fagkretsen og for Tredje/fjerdeårsstudenter i lærerutdanningen GLU 5. – 10.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten

• har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid
• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
• har inngående kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldende normering av bokmål og nynorsk
• har kunnskaper om ulike teoretiske perspektiv og retninger i arbeidet med å forstå litteratur
• har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa
• har kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon)

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringen
• kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målformen som er sidemål for elevene
• kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversettelse) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur
• kan veilede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringen og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene
• har innsikt i norskfaget ut fra forsking og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiv på faget
• kan veilede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskaper og forberede seg for aktiv deltagelse  samfunnet
• kan se faget i et større danningsperspektiv og undervisningen som en del av opplæringen i et aktivt deltagerdemokrati

Innhald

NO2 modul 2 har fokus på litterært og språklig mangfold.

Litterært mangfold

• Sjangerlære
• Litteraturteori
• Litteraturhistorie
• Adaptasjon

Språklig mangfold

• Språkhistorie
• Dialektologi
• Språksosiologi

Arbeids- og undervisingsformer

Studiet har tre obligatoriske heldagssamlinger à to dager. Disse består av forelesninger og seminar. I periodene mellom samlingene skal studentene gjennomføre noen arbeidskrav, som kortere artikler og nettbaserte fagsamtaler.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studenten skal gjennomføre følgende kurs og oppgaver:

• delta på obligatoriske forelesninger og seminar
• delta på to nettbaserte fagsamtaler
• holde ett seminarinnlegg
• skrive en didaktisk og praksisnær oppgave
• gi respons på minst en medstudent sin didaktiske oppgave
• skrive en fagtekst
• gi respons på minst en medstudent sin fagtekst

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Ved ikke godkjent har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet didaktisk oppgave, fagtekst og nytt seminarinnlegg.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttande vurdering

Avsluttende vurdering består av en forelesning og en påfølgende eksaminasjon. Forelesningen skal bygge på enten den didaktiske oppgaven eller fagteksten (se underveisvurdering); eksaminasjonen tar også utgangspunkt i andre emner fra modul 2.

Tillatte hjelpemiddel

Info i forkant av eksamensavviklingen.

Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Kan takast som enkeltemne

Ja

Pensum

Det kan bli mindre endringer i pensumlitteraturen før oppstart vår-18

Aaslestad, P. (2005). Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori (s.10 - 93).Oslo: LNU/Cappelen.

Akselberg, G.; Mæhlum, B.; Røyneland, U. og Sandøy, H. (2008). Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (kap. 3, 5, 6 og 10 - 11). Oslo: Cappelen.

Andersen, P. T. (2015). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Engelstad, A. (2014). Fra bok til film. Om adaptasjoner av litterære tekster (kap.8). Oslo: Cappelen. (Kompendium)

Gregory, M. (2005). Ethical Criticism: What It Is and Why It Matters. I George, S. K. (ed.). Ethics, Literature & Theory. An Introductory Reader. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers (Kompendium)

Helland, F og Wærp, L.P. (2011). Å lese drama (s. 12 - 54). Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

Janss, C. og Refsum, C. (2003). Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning (kap.10). Oslo: Universitetsforlaget. (Kompendium)

Johannesen, G.. (2004) [1981]. Holberg og essayet. I Om den norske skrivemåten: eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk retorikk: 1975 -1980. Oslo: Cappelen. (Kompendium)

Mæhlum, B. og Røyneland, U. (2012) Det norske dialektlandskapet (s. 11 - 42). I tillegg velger studenten fordypning i ett av de fire store dialektområdene; østnorsk, trøndersk, vestnorsk eller nordnorsk. Cappellen.

Skei, H. H. (2006). Å lese litteratur (kap. 6- 10). Oslo: Gyldendal.

Skjelbred, D. (2010). Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv. I Kalleberg, K. og Kleiveland, A. E. (red.). Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget/LNU.  (Kompendium)

Torp, A. og Vikør, L. (2014). Hovuddrag i norsk språkhistorie (kap. 1 - 2, 5 - 12 og 15). Oslo: Gyldendal.

Tønnesson, J. L. (2008). Hva er sakprosa (kap. 1, 2 og 4). Oslo: Universitetsforlaget.