Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10 Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10

Emnekode: MGL5KRLE201B

Emnenavn: Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 5-10

Undervisningssemester: Vår

Steder: Bergen

Studieår: 2019–2020

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Anbefalte forkunnskapar

Studenter som ikke deltar i Drama i praksis (54 timers kurs GLU, 1.-3.år) eller tilsvarende, anbefales å ha arbeidet med drama tidligere og lese pensum i DIP (450 sider)

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10.

Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen 5-10.

Innleiing

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på estetiske læreformer og barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiskeverdier. Samtidig møter elever og studenter utfordringer og muligheter i et økende flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør at studenten må kjenne sin egen tradisjon og bakgrunn, og ved kunnskap og holdninger trenes til å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning uten at det legges skjul på de spenninger og motsetninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn.

Emnet gir valgfordypning med vekt på innsikt i hvordan drama og teater som læringsform gir læreren flere verktøy til å realisere kjerneelementene i KRLE-faget i grunnskolen: kjennskap til religioner og livssyn, utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder, utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, kunne ta andres perspektiv og etisk refleksjon. Emnets fordypning vektlegger temaene etiske problemstillinger, kulturmangfold og den estetiske dimensjon i religionene.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

  • har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
  • har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
  • har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
  • har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
  • har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
  • har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
  • har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
  • har kunnskap om dramaturgi i didaktisk kontekst
  • har kunnskap om bruk av fiksjon og rolle for å undersøke andres perspektiv
  • har kunnskap om bruk av rolle, symbol og ritual i drama og teater, og kan se disse i sammenheng med visuelle uttrykk og praksis i ulike religiøse tradisjoner
  • har kunnskap om improvisasjon som mulighet i KRLE-undervisningen
  • har kjennskap til drama som forskningsfelt
  • kjenner til et utvalg teaterforestillinger, performative verk og andre kunstverk med tematikk innen religion, mangfold eller etikk

 

FERDIGHETER

Studenten

  • kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
  • kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
  • kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
  • kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
  • kan skape fiktive rom, gå inn i rolle og bruke improvisasjon for å utforske lærestoffet i KRLE
  • kan bruke dramatiske virkemidler i undervisningen
  • kan bruke dramafaget i arbeid med etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske perspektiver
  • kan reflektere kritisk rundt bruk av fiksjon i KRLE-faget


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
  • har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
  • kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
  • kan utvikle, gjennomføre og evaluere drama som læringsform for å fremme læring, motivasjon og variasjon i KRLE-faget
  • kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom drama, innlevelse, foreldreretten og elevens autonomi i KRLE

Innhald

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen. Fordypningen i disse religionene legger samtidig grunnlag for en fordypning i temaet religion og samfunn, hvor det særlig fokuseres på religion og menneskerettigheter, og islams rolle i dagens Europa.

Innenfor kristendommen fokuserer KRLE 2 på det kristne menneskesynet, slik det kommer til uttrykk fra senantikken av og frem til vår egen tid.

Videre vektlegges estetiske læringsformer i faget og bruk av digitale ressurser.

I emnet studeres alle de nevnte fordypningstemaene med fagdidaktisk henblikk på barns møte med det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnets valgvariant gir fordypning i to tema som står sentralt i KRLE2:

-Estetiske dimensjoner i religionene: Religionene har performative handlinger der ritualer og symboler har en sentral funksjon. Gjennom teaterets formspråk vil vi arbeide med å forstå hvordan symboler og ritualer former religiøs praksis og gruppetilhørighet, uten å gå inn i de hellige handlinger.

-Etiske problemstillinger: Gjennom fiksjon og rolletaking vil studentene drøfte etiske problemstillinger gjennom handling. Ved å fysisk gå inn i å ta en annens perspektiv utvides refleksjonsrommet og supplerer slik tradisjonelle læringsmåter.

Arbeids- og undervisingsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Kirkekunstsamlingen ved UiB, moskébesøk, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

 

  • En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen
  • Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis
    Praktisk fremføring i gruppe
  • Første del av semesteroppgaven / FOU-oppgaven:
    Planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg med bruk av drama som læringsform i KRLE (individuelt).

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttande vurdering

Fellesdel:

  • Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord. (Teller 60 % av endelig karakter.)

Drama og teater som læringsform:

  • Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning. (Teller 40 % av endelig karakter.)

FoU:

FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag (uten vekt på drama)

Tillatte hjelpemiddel

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttande vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmingar

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Vert tilbudd som enkeltemne

Nei

Pensum

Foreløpig pensum:

FELLESDEL

TEKSTER FRA BIBELEN: Salme 8 og 139, Daniels bok, Mark. 2. 1-11, 3. 20-30, 4.35-41, 9.14-29, Joh. ev. 2.1-12, 8.1-11, 9. 1-41, Fil (hele), Joh. Åpenbaring (1-3) (55 s)

TEKSTER FRA KORANEN: *Sura 4, 16, 21, 22, 23, 43, 95, 96, 98 (76 s)

Afdal, G., Haakedal, E., & Leganger-Krogstad, H. (1997). Tro, livstolkning og tradisjon : Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Oslo: Tano Aschehoug, kap. 4 og 7.

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider)

Bangstad, Sindre (2012): En norsk sekularisme? I: Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Oslo: Unipub forlag, s. 47-66. (19 sider)

Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I: Sekularismens ansikter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-137.

Brunstad, Paul Otto (1998): Ungdom og trender: en bok til lærere og foreldre. Oslo: Lunde forlag, s. 5-68.

Cavallin, C. (2006). Forholdet mellom teori og metode. I: Kraft, S.E. og Natvig, R.J. (2006). Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax Forlag. S. 14-28.

 

Pave Frans (2015): Laudato si' – lovet være du. Oslo: St. Olav forlag, kap. 2 og 3.

Furre, Berge (2006): Røter, tistlar og blomar – Kristendom i et historisk riss. Bergen: Fagbokforlaget, s. 72-133 og 237-285.

Gule, Lars (2006): Islam og menneskerettigheter, utdrag fra Islam og det Moderne. Oslo: Abstrakt forlag, s. 61-106.

Hegna, Kristin (2007): Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for ungdomsforskning (2), 85-91.

Henriksen, Jan-Olav (Red.) (2006): Tegn, tekst og tolk: teologisk hermeneutikk i fortid og nåtid. Oslo: Universitetsforlaget, s. 18-70 og 217-226.

Hovdelien, Olav (2012): En sekularistisk skole i et multikulturelt samfunn, I: Bangstad, S, Leirvik, O. og Plesner, I.T.: Sekularisme med norske briller. Oslo: Unipub forlag, s. 87-98.

Hovdelien, Olav (2010): Postsekularistisk konsensus? Om München-dialogen mellom Joseph Ratzinger og Jürgen Habermas. I: Kristiansen, S. og Hovdelien, O.: Benedikt XVI – Troens og tankens forsvarer. Follese: Efrem forlag, s. 123-144.

Kolstad, Hans (1999): Hjertet og fornuften hos Pascal. I: Endelighet og evighet. 15 essays om Blaise Pascal. Oslo: Aschehoug, s. 127-147.

Larsen, Kim. (2012). Hvordan forstå spirituelle tekster? Et blikk på en hermeneutisk tilnærming. Teologisk Tidsskrift(1), 82-95.

 

Matlary, Janne Haaland (2011): Menneskesynet i kristendemokratisk ideologi. I: Tre Essays om Kristendemokrati. Oslo: Civita, s. 5-31.

Rasmussen, Tarald (2002): Reformasjon og konfesjonalisering. I: Rasmussen, T. og Thomassen, E.: Kristendommen. En historisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 263-287.

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25.

Saugstad, Ola D (2007): Når grenser flyttes. Om ufødt liv, helse og forsking. Oslo: Avenir, s. 60-63, 70-85, 97-126, 129-141, 180-183.

Simonsen, Jørgen Bæk (2004): Islam, islamisme og internasjonal terror. I Hvad er islam? København: Akademisk forlag, s. 132-164.

Simonsen, Jørgen Bæk (2004): Islam og den europæiske historie. I Islam med danske øyne. København: Akademisk forlag, s. 15-33.

Skoglund. Ruth Ingrid. (2002). Er det rom for barns livsspørsmål og livstolkning i KRL-faget? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 86(01), s. 39-54.

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F. (1999): Tenkere og ideer. Oslo: Ad notam Gyldendal, s. 172-200.

Utvik, Bjørn Olav (2011): Islamismen fra 1970-åra til i dag: en oversikt. I: Islamismen. Oslo: Unipub forlag, s. 105-170.

Vikør, Knut (2003): Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen. Oslo: Spartacus, kap. 3.

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter.

Von der Lippe, M og Ole Henrik Borchgrevink Hansen, O.H. (2006): Ett fag - mange muligheter: en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget, kap , 8, 10.

Wadud, Amina (1999): Woman and the Qur’an: Rereading the Scripture from a Womans’ Perspective. New York: Oxford University Press, introduksjon og kap. 1.

Winje, Geir (2012): Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 6, 8, 10 (forord, kristendommen, islam, samisk, om formidling).

Winje, Geir (2009). Å være digital i religion, livssyn og etikk (RLE). I: Hildegunn Otnes (Red.), Å være digital i alle fag (s. 67-83). Oslo: Universitetsforlaget.

Winsnes A.H. (1957): Kristendom og demokrati. I: Jacques Maritain. En studie i kristen filosofi. Oslo: Aschehoug, s. 207-224.

Wyller, Egil (1989): Humanisme, kristendom og humanetikk. I: Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket (s. 121-138). Oslo: Aschehoug.

Aadnanes, Per M. (2002): Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 87-106 og 107-194.

Aarnes, Asbjørn (1996): Emmanuel Levinas – liv og verk. Etterord i Emmanuel Levinas: Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug, s. 191-220.

Aarnes, Asbjørn (1994): Den Annens ansikt, i Vårt Land 19. januar 1994.

 

FORDYPNINGSVALG

Drama og teater som læringsform i KRLE

Allern, Tor Helge, & Sæbø Aud Berggraf (2010). Hva kan drama som læringsform bidra med i undervisnings- og læringsprosessen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift(03), s. 244-255. (12 sider)

Allern, T. H. (2015) Dramaturgi i undervisning og læring. I Kjelen. H. (Red.), Det utvidete læringsrommet (s. 31-58). Bergen: Fagbokforlaget. (28 sider)

An-Na–im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights, i Religion and Human rights. Oxford University Press, s. 56-70.

Danbolt, Gunnar (1999): Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom Oslo: Norsk Kulturråd. (88 s.)

Heiene, G. og Torbjørnsen, S.O. (2011): Kristen etikk: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-164 og 215-232. (13 + 18 = 31 sider)

Kraft, Nina (2017) 16 teaterforestillinger. Refleksjoner om menneskets eksistens. Follese: Efrem forlag.

Kristiansen, Ståle Johannes (2010): Bilde og deltakelse. Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion. I: Lien, S. og Serck-Hanssen, C. (Red.). Talende bilder (s. 91-107). Oslo: Scandinavian Academic Press/Spartacus. (17 sider)

Mjanger, Ruth. 2010. ”… at stille spørgsmål til min frihed” Ei drøfting kring jokeren si rolle i Augusto Boal sitt teater – sett i lys av filosofen Emmanuel Levinas sine tankar om fridom og det Uendelege. Drama – nordisk dramapedagogisk tidskrift (2), s. 20-25. (6 sider)

Sautter, Cia (2017). The performance of religion: seeing the sacred in the theatre. London: Routledge.

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds – Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I Steinsholt, K. & Sommerro H. Improvisasjon. Kunsten å sette seg sjølv på spill. (s. 23- 43). Oslo: N.W.Damm & Søn AS. (20 sider)

Sæbø, Aud Berggraf (2016) Drama som læringsform, Oslo: Universitetsforlaget

Wallace, Bert E. (2013). Theatre Symposium, Vol. 21: Ritual, Religion, and Theatre Theatre Symposium Series (Book 21). University Alabama Press (utvalg).

Winje, Geir (2012): Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 5, 8, 10.

Wolterstorff, Nicholas P. (2012): Christianity and Human Rights. I: Religion and Human rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press. (14 sider)

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (Ikkje s. 67 – 85: 19 sider).

Aarnes, Asbjørn (1989): Humanismen som arv og utfordring. I Bliksrud, L. og Aarnes, A.: Spor etter mennesket. Oslo: Aschehoug, s. 91-106. (16 sider)

Ca.250 sider selvvalgt pensum til bruk i semesteroppgaven

I tillegg kommer et utvalg performative verk (digital form)