GL17SA1 Samfunnsfag 1, 1.-7. trinn (Høst 2017- Vår 2018 )

Navn Samfunnsfag 1, 1.-7.trinn, samlingsbasert
Studiepoeng 30
Undervisningssemester Høst og vår
Studiested

Åsane, Bergen

Forkunnskapskrav

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse, og at man er tatt opp til grunnskolelærerstudiet.

Innledning

Samfunnsfag 1 (30 sp) er et samlingsbasert valgfag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn, og går over ett år.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
  • kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag i grunnskolen
  • har kunnskap om samfunnsinstitusjoner, nære fellesskap og ulike kulturer
  • har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barneårene
  • har kunnskap om barns rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse
  • har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen
  • har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø
  • har kunnskap om de historiske hovedtrekk i Norge og verden fra den eldste bosetting til ca. 1800
  • har kunnskap om lokal- og regional historie som disiplin og om hvordan denne kan brukes i opplæringen
  • har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige tenkemåter og metoder
  • har kjennskap til sentrale kilder i faget og til kritisk vurdering av disse

FERDIGHETER

Studenten

  • kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring på 1.-7. trinn, tilpasset ulike grupper elever
  • kan tilrettelegge for opplæring i geografi, historie og samfunnskunnskap tilpasset ulike grupper elever og individuelle behov
  • kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
  • kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
  • kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
  • kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
  • kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen og bidra til at elevene kan forholde seg kritisk til digitale medier
  • kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder
  • kan arbeide med samfunnsverdier og holdninger i grunnskolens samfunnsfag
  • kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
  • kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer
  • kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
  • kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
  • kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
  • kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
  • har innsikt i barns forståelse av faget

Innhold

Profil

Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap.

Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 1.-7. trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. For å ivareta et integrert perspektiv, er det valgt en tematisk tilnærming der ulike disipliner/fagområder veksler på å ha regien.

Samfunnsfagets danningsdimensjon er sentralt både i lærerutdanningen og i skolen. Studiet vil understreke fagets betydning for selvforståelse, identitet og refleksjon rundt egne verdier og valg. Dette har også didaktiske implikasjoner; arbeidsmåtene må legge til rette for undring og opplevelse, aktivitet og engasjement.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentens samfunnskompetanse  –  og i neste omgang evnen til å bidra til slik læring i grunnskolen. Studiet vil legge særlig vekt på den etiske dimensjonen ved samfunnskompetansen. Samfunnskompetanse handler om mer enn instrumentell egennytte. Vilje til ansvar og solidaritet med sine medmennesker må bevisstgjøres i hver generasjon. Dagens miljøutfordringer aktualiserer også fokus på etisk ressursbruk og bærekraftig utvikling.

Faget legger til rette for at studentene får arbeide med de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Studentenes eget arbeid med disse ferdighetene vil også danne utgangspunkt for didaktiske refleksjoner.

Innhold

Samfunnsfaget i skolen og samfunnet

Samfunnsfaglige teorier, metoder og kilder

Mennesket og naturen (historie som regifag)

  • Hovedtrekk i verdenshistorien: Fra jordbruksrevolusjon til den industrielle revolusjon
  • Norsk historie fra vikingtid til 1814
  • Demografi     
  • Ressurser, næringer og bærekraftig utvikling
  • Lokalsamfunn: Små steder – store perspektiver

Det moderne samfunnet (samfunnskunnskap som regifag)

  • Samfunnets basisinstitusjoner
  • Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter
  • Internasjonalt samarbeid
  • Verdenskrigene, kald krig og global rivalisering
  • Massemedia, forbrukersamfunn og sosialisering

Den globale arenaen (geografi som regifag)

  • Kartet, globusen og geografiske grunnformer
  • Migrasjon og det flerkulturelle samfunnet
  • «Oppdagelsene» og imperialisme
  • Nord og Sør
  • Urfolk med særlig vekt på samene
  • Identitet, nasjon og nasjonalisme

Arbeids- og undervisningsformer

Læringsaktiviteter

Undervisningen vil bli gitt som forelesinger og seminarer, fordelt på seks samlinger i løpet av studieåret. Alle aktiviteter er obligatoriske.

Eksamens- og vurderingsordninger

Underveisvurdering

Arbeidskrav knyttet til 30 studiepoeng

  • Obligatoriske forelesninger og seminarer
  • Tre skriftlige fagtekster
  • En muntlig presentasjon
  • Praksis
  • Didaktisk oppgave
  • Forprøve/breddetest
  • 4-6 definisjonsoppgaver (100-300 ord)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Avsluttende vurdering

Eksamensformen er muntlig. Studenten gir først en muntlig presentasjon av et på forhånd oppgitt emne, og får deretter spørsmål fra sentrale punkt i pensumlitteratur og undervisning.

Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Med forbehold om endringer

* Betyr at teksten er tilgjengelig i elektronisk kompendium på it’s learning.

@ Betyr at teksten er tilgjengelig på nett.

Andersen, H.P. (2015). En ulik verden – sammenligninger i geografiundervisningen. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 3. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Bakken, Y. 2015. ”De fattige er ofte brune barn som får gå rundt i undikken” – om barnlige fortolkninger av bistands- og solidaritetsarbeid. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 9. Bergen: Fagbokforlaget.

Balsvik, Randi Rønning. (2010). Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv, kap. 1 og 3–7. Oslo: Cappelen.

*Benedictow, O. J. (1997/2002). Noen glimt fra verdenshistorien før 1850. I Benedictow, O.J. et al., Grunnleggende emner, energi (Bind 1 i serien: Natur, samfunn og miljø.). (s. 41-52). Oslo: Universitetsforlaget.

*Bilton, T. et.al. (2002). Studying society today og Living in Modernity. I Introductory Sociology, s. 1-42. (4.utg.). Macmillan.

Borgebund, H. (2015). Demokratisk danning: realistisk eller idealistisk demokratisyn. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 4. Bergen: Fagbokforlaget.

*Børhaug, K. (2008). Norsk politikk. I Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. Introduksjon til samfunnskunnskap – fagstoff og didaktikk, kap. 12. (2. utg.). Det norske samlaget.

Børhaug, K; Hunnes O.R. & Samnøy, Å. (red.) 2015. Innleiing. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 1. Bergen: Fagbokforlaget.

*Eide, H., Johansen, O-I., Øverjordet, A.H. (2013). Geografi, s. 55-94. (6. utg.). Oslo: Cappelen Damm.

*Eriksen, T.H. & Sajjad, T.A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge, kap. 2 og 6. (6. utg.). Oslo: Gyldendal.

Eriksen, T. L. (2013). Hva er utviklingsstudier? I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, kap. 1. Oslo: Cappelen Damm.

Feldberg, K.B. (2013). Hva betyr utdanning for utvikling? I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, kap. 7. Oslo: Cappelen Damm.

Fjær, O. (2015). Ekskursjoner i skolen – en spennende læringsarena. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 7. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

@Fossen, A. B. (1991). Fra undersåtter til folk. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 125-139). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen.

*Gloppen, S. (2004). Rettsstat og demokrati. I Midgaard, Knut & Rasch, Bjørn Erik (red.) Demokrati – vilkår og virkninger, kap. 3. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

*Hanssen, G.S. m. fl. (2011). Grunnbegrep i statsvitenskap og Mediekanalen. I Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, kap. 2 og 12. Oslo: Gyldendal.

@Helle, K. (1991). Den store krisen. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992, s. 91-102. Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen.

*Helle, K. (2013a). Sterkere åpning mot Europa. I Helle, K. et al. Grunnbok i Norges historie: Fra vikingtid til våre dager, s. 31-45. Oslo: Universitetsforlaget.

*Helle, K. (2013b). Rikssamling og kristendom. I Helle, K. et al. Grunnbok i Norges historie, s. 47-59. Oslo: Universitetsforlaget.

Hunnes, Odd Ragnar. 2015. Å undervise verdiar og haldningar. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 6. Bergen: Fagbokforlaget.

Jakobsen, R. (2013). Mat, marked og rettigheter. I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, kap. 9. Oslo: Cappelen Damm.

Johannessen, A., Tufte, P.A. & Veiden, P. (2006). Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal.

Jøssang, L.G. (2015). Lokalsamfunnet som fagleg og pedagogisk ressurs. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 2. Bergen: Fagbokforlaget.

*Kjeldstadli, K. (2008). Sammensatte samfunn. Innvandring og inkludering, kap. 1. Oslo: Pax.

*Knox, P.L. & Marston, S.A. (2013). Food and Agriculture. I Human Geography.Places and regions in Global Context, kap. 8. 6. utg. Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall.

*Knutsen, C.H. (2014). Hvor demokratisk er den norske grunnloven? I Baldersheim, Harald & Østerud, Øyvind (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundre, kap. 8. Bergen: Fagbokforlaget.

Knutsen, G.W. (2006). Lange linjer i historien. Oslo: Cappelen akademisk.

*Knutsen, O. (2014). Konfliktlinjer i norsk politikk – utvisking eller forandring? I Baldersheim, Harald & Østerud, Øyvind (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundre, kap. 10. Bergen: Fagbokforlaget.

*Kvande, L. & Naastad, N. (2013). Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis, kap. 1-2. Oslo: Universitetsforlaget.

Langø, M. (2015). Å drøfte i samfunnskunnskap. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. (red.) Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 7. Bergen: Fagbokforlaget.

*Lothe, J. & Storeide, A. (red.) (2006). Innledning. I Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen, s. 9–29. Oslo: Gyldendal.

Marks, R.B. (2007). Den moderne verdens opprinnelse. En global og økologisk beretning fra det femtende til det tjueførste århundre. Oslo: Pax.

@Mathews, J.A. & Herbert, D.T. (2008). Geography: A Very Short Introduction, s. 1-20. Oxford: Oxford University Press.

*Meyer, J. C. et al. (1998). Antikkens historie. Høvdingdømme, bystat, imperium, s. 28-71. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Mikkelsen, R. (2015a). Fagdidaktikk i geografi. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 1. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Mikkelsen, R. (2015b) Kart og atlas i undervisningen. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 5. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Nolet, R. (2015). Perspektiver I geografiundervisning. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 8. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

*Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A History of the Modern World (9. utg.). (s. 9-46). New York: Knopf.

*Rønning, R. (2006). Politiske ideologier: Et grunnskjema for å forstå uenighet og ulikhet. I Rønning, R. Vårt politiske Norge. Innføring i stats- og kommunalkunnskap, s. 55-76. (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

Samnøy, Å. 2015. Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. I Børhaug, K., Samnøy, Å. & Hunnes, O.R. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 5. Bergen: Fagbokforlaget.

*Schiefloe, P.M. (2011) Mennesker og samfunn, innføring i sosiologisk forståelse, s. 410-463. (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

Selliaas, A.-E. (2012). Historisk atlas. Oslo: Cappelen Damm.

*Sigurđsson, J.V. (2004). Vennskap i det norrøne samfunnet ca. 1000-1300. I Arr – Idéhistorisk tidsskrift 1: 67-75.

Skavhaug, T.W. & Andersland, S. (2015). IKT og geografiundervisning. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 10. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

@Supphellen, S. (1991). Under dansk styre. I Mjeldheim, L. (red.) Studiebok: Fjernundervisning i norsk historie 1992 (s. 107-120). Bergen: Historisk institutt, Universitetet i Bergen.

*Svenbalrud, H.K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I Waage, H.H. m.fl. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, kap. 10. Oslo: Cappelen Damm.

@UNDP (United Nations Development Programme). 2010. Sammendrag. Human Development Report 2010: En nasjons egentlige rikdom: Veier til menneskelig utvikling. http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2010-norwegian-summary.pdf

Vandsemb, B.H. (2013). Befolkning og utvikling. I Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier, kap. 8. Oslo: Cappelen Damm.

*Vik, H.H. (2013). Internasjonale menneskerettigheter. I Waage, H.H. m.fl. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, kap. 11. Oslo: Cappelen Damm.

Wennevold, S. (2015). Geografi og identitet. I Mikkelsen, R. & Sætre, P.J. (red.) Geografididaktikk for klasserommet, kap. 2. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

*Wæhle, E. (1998). Urbefolkninger, modernisering og miljø. I Benjaminsen, T.A. & Svarstad, H. (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling, kap. 14. Oslo: Tano Aschehoug.

*Østerud, Ø. (2007). Nasjonalstat og nasjonalisme. I Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, kap. 16. (4 utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

*Aarre, T. (2008). Samane – urfolket i Noreg. I Børhaug, K., Christophersen, J. & Aarre, T. Introduksjon til samfunnskunnskap – fagstoff og didaktikk, kap. 8. (2. utg.) Oslo: Det norske samlaget.

« Tilbake