Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse

>> Studie-/fagplan med emnebeskrivelse Navn

KRLE ÅRSSTUDIUM

Undervisningsspråk
Norsk
Programansvarlig

Bård Eirik Hallesby Norheim

Omfang
60 studiepoeng
Startsemester

Høst 2016

Studiets varighet

Heltidsstudium over to semester. Kan også tas som deltidsstudium/enkeltemner.

Studiested
NLA Høgskolen - Sandviken i Bergen eller Staffeldtsgate i Oslo.
Formål

Studiet tilbys både i Bergen og Oslo. Det tilbys som heltids- og deltidsstudium. Det vil gjøres noen lokale tilpasninger i studieplanen for Staffeldtsgate, blan t annet vil valgemne tilbudet vær ulikt på de to studiestedene.

Årsstudiet i KRLE inneholder emner som har sin faglige basis innenfor ulike vitenskapelige disipliner som religionsvitenskap, teologi, etikk og filosofi. Utvalget av fagstoff og vektingen mellom de ulike emnenes omfang er gjort med henblikk på den praktiske undervisningsvirkeligheten i skolen. Studiets tematiserer grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering, på tvers av religioner og kulturer.

De emnene som har særlig tilknytning til religionsvitenskap, rommer både en innføring i religionshistorie og i religionsvitenskapelig teori og metode. Det legges til rette for at studentene helt fra starten av får innblikk i ulike religionsvitenskapelige perspektiver, i tillegg til brede kunnskaper om ulike religiøse tradisjoner, deres historie og utvikling, deres hellige tekster, høytider og ritualer. Det legges vekt på å studere og analysere religioner som komplekse kulturelle fenomener, som står i et tett samspill med ulike kulturelle og sosiale faktorer, i ulike historiske og lokale kontekster. I tillegg til at det gis en innføring i hovedtrekk i de store verdensreligionene og i nyreligiøsitet, gis det også mulighet for fordypning i en verdensreligion. Studiet legger stor vekt på å studere religion ikke bare som ideell størrelse uttrykt i hellige skrifter og i teologien, men også som kulturelle praksiser med fundamental eksistensiell betydning for mennesker i mange ulike kontekster.

Årsstudiet inneholder også et emne i etikk og filosofi, hvor studentene blir introdusert for ulike filosofiske tilnærminger til spørsmål om etikk og moral. Etikkstudiet omfatter drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er orientert både ut fra etiske tradisjoner og ut fra synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn, med særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral. I tillegg til filosofiske elementer og perspektiver knyttet til etikken drøftes filosofi som undervisningsemne i grunnskolen. Undervisningen sikter mot at studentene både skal få et reflektert og kritisk forhold til moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter. De skal også kunne omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt.

Når det gjelder emner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn:

KRLE årsstudium gir en akademisk innføring i kristendommen, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen som religion. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. På grunn av den helt sentrale rollen kristendommen har hatt i vår kulturs historie vil studentene få en grundig innføring i ulike sider ved kristendommen, både de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

Studiet gir også en grunnleggende innføring i bibelforskningen og dets to disipliner, den gammel- og den nytestamentlige vitenskap, og en innføring i kristendommen som historisk størrelse. Dette inkluderer både allmenn og norsk kirke- og teologihistorie. Kristendommens konkrete uttrykksformer i tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk blir vektlagt. Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål.

Målgruppe

Studenter som ønsker et studium av kristendom, religion, livssyn og etikk generelt eller et spesielt emne innenfor årsstudiet, med tanke på kvalifisering for tjeneste i skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad i religion og kultur.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Kandidaten har

  • oversikt over de store verdensreligionenes historie, deres hellige tekster, ulike retninger, deres viktigste ritualer og høytider og sentrale elementer i deres lære
  • inngående kunnskaper innenfor en av verdensreligionene (hinduisme, buddhisme, jødedom eller islam)
  • inngående kunnskaper om bibelens innhold og sjangere og kristendommens historie
  • kunnskaper om religiøse strømninger i nyere tid
  • oversikt over det religiøse og livssynsmessige mangfold i dagens Norge og kunnskaper om aktuelle problemstillinger og religionsdialog
  • kunnskaper om ulike filosofiske retninger og tilnærminger til etiske grunnlagsspørsmål
  • forståelse av fagets ulike vitenskapelige disipliner, som religionsvitenskap, teologi, filosofi og etikk, og innsikt i deres særegne perspektiver og ulike metoder

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • reflektere over studiet av religion som et kulturelt fenomen og anvende religionsvitenskapelige perspektiver og begreper
  • drøfte etiske problemstillinger på en kritisk og reflektert måte
  • vurdere og anvende fagstoff og informasjon fra ulike relevante kilder, og skille mellom teologiske og religionsvitenskapelige perspektiver
  • drøfte problemstillinger og utfordringer som reises i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst både fra et religionsvitenskapelig og et religionsteologisk perspektiv

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har faglige kvalifikasjoner som gir et godt grunnlag for religionsundervisning i skolen eller videre studier i religion og kultur
  • har kunnskaper om faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med studium av eller undervisning i religion
  • kjenner til aktuell forskning innenfor de ulike fagområdene, og kan delta i faglige debatter i ulike fora og medier.
Studiemodell/oppbygging

KRLE/religion

Høst 16

Vår 17

Obligatoriske emner, 50 sp:

REL110 Bibelen 10 sp

REL120 Kristendommens historie 10 sp

REL130 Innføring i religionsvitenskap 10 sp

REL140 Religionsvitenskap   med fordypning 10 sp

REL150 Etikk, filosofi og livssyn 10 sp

Valgemner, 10 sp:

For ev. andre valgemner, se Organisering 100- og 200-nivå:

 

BERGEN

REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og   etikk 10 sp

KME208 Jødedom 10 sp

KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten

KME213 Jesus og Galilea

TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom

KME207 Medier, myter og identitet

 OSLO

4KRD1231  Messias i bibelsk, jødisk, og religionshistorisk kontekst, 10sp

4PTA201 Kristen Spiritualitet, Personlig Utvikling og Psykologi , 10sp (4PTA201 bør ikke velges dersom studenten tenker å bruke Å-KRLE som 2.år av BA PTL)

Følgende emner tilbys som selvstudium for studenter i Oslo::

KME208 Jødedom 10 sp

KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten

Arbeids- og undervisningsformer

For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta aktivt i kollokviegrupper.

Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene og mellom lærer og student er høyt prioritert. På alle nivåer blir det arrangert veiledningsseminar i forbindelse med oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for enkelte emner). Disse seminarene kan foregå over internett og kan være obligatoriske på grunnivået, mens de på mellom- og masternivå som regel er frivillige. Innenfor rammen av slike seminarer blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert.

Det er mulig å ta en nettbasert versjon av studiet.

Organisering

Årsstudiet er bygd opp av emner på 10 studiepoeng (sp) på grunnivå. Det er også mulig å velge ex. phil. eller ex. fac., eller utvalgte emner fra mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp.

Oversikt over emnene

REL110 Bibelen 10 sp. Bergen og Oslo
REL120 Kristendommens historie 10 sp. Bergen og Oslo
REL130 Innføring i religionsvitenskap 10 sp. Bergen og Oslo
REL140 Religionsvitenskap med fordypning 10 sp. Bergen og Oslo
REL150 Etikk, filosofi og livssyn 10 sp. Bergen og Oslo

Anbefalte valgemner på grunnivå

REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk 10 sp. Bergen

Andre valgemner på grunnivå

EX101 Examen philosophicum 10 sp. Bergen
EX102 Examen facultatum 10 sp. Bergen
TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom 10 sp. Bergen
KME207 Medier, myter og identitet 10 sp. Bergen
KME213 Jesus og Galilea 10 sp Bergen
KME208 Jødedom 10 sp. Bergen, selvstudium Oslo
KME214 Religion og politikk med fokus på Midtøsten-konflikten 10 sp. Bergen, selvstudium Oslo
4KRD1231  Messias i bibelsk, jødisk, og religionshistorisk kontekst  10 sp. Oslo
4PTA201*  Kristen Spiritualitet, Personlig Utvikling og Psykologi  10 sp. Oslo

*4PTA201 bør ikke velges dersom studenten tenker å bruke Å-KRLE som 2.år av BA PTL

I starten på høstsemesteret blir det arrangert en studietur som er obligatorisk for årsstudiet i RLE. Studieturen er knyttet til emnet REL120. I første del av vårsemesteret holdes det et tverrfaglig kurs som er obligatorisk for studenter på REL150. Dette gjelder for studiested Sandviken, Bergen. Studiet i Staffeldtsgate, Oslo vil følge et noe annet opplegg.

Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnivåemnene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere emner fra mellomnivået, men det forutsettes at man før studiet av mellomnivåemner har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnivåemnene. Videre er det angitt i de enkelte emneplanene hvilke spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til vurdering i de ulike emnene.

I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA Høgskolen et sommersemester i Israel. Dette opplegget omfatter emnene KME208, KME213 og KME214, og gir en helt unik sjanse til å studere religioner i Midtøsten.

Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av emneplanens målbeskrivelse) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner.

Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen inntil to år etter utløpet av normert studietid. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen ta kontakt med studieadministrasjonen og angi hvilken studieplan de følger.

Eksamen og vurdering

Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hvert emne. Prøveformen kan variere fra emne til emne. Det kan for eksempel være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter. Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider underveis i studiet av de enkelte emner.

Videre studier

Årsstudiet i KRLE inngår som første år i bachelorstudiet religion og kultur og kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp (se emneplanene GL17REL101/GL5REL101 og GL17REL102/GL5REL102).Årsenheten KRLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens KRLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som sikter mot en bachelorgrad i religion og kultur bør ta hensyn til hvilken sammensetning graden skal når en bestemmer seg for hvilket valgemne man skal ta i årsstudiet. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som ønsker å ta dette årsstudiet som den del av en integrert lektorutdannelse eller som første del av en bachelor i religion og kultur kan velge blant emner i religion, kristendom/teologi eller interkulturell forståelse, avhengig av hvilken spesialisering man ønsker. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen (5.-10. klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp.

I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid. Videre kan årsenheten også utvides til en bachelor i religion og kultur ved NLA Høgskolen.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk