Master i religion, livssyn og etikk

Program: Program for grunnskolelærerutdanning
Omfang: Studieprogrammet for Masterstudium i RLE har et omfang på 120 studiepoeng inkludert et selvstendig avhandlingsarbeid på 45 studiepoeng.
Undervisningsspråk: Norsk
Gradsbetegnelse: Studiet fører fram til «Master i RLE».

Opptakskrav

Fullført og bestått de tre første årene av grunnskolelærerutdanningen eller ferdig utdannet grunnskolelærer/allmennlærer.
Minst 60p RLE inkludert i, eller i tillegg til, denne utdanningen eller tilsvarende.

Studiet har opptak annenhvert år. Førstkommende opptak er våren 2017 for oppstart høst 2017.

Introduksjon til studiet

Masterstudiet er forskningsbasert og profesjonsrettet. Fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen.  Studiet innebærer en fordypning av den brede faginnsikt som forutsettes tilegnet i grunnskolelærerutdanningen i Religion, livssyn og etikk eller i tilsvarende studium (60 sp.) og i Pedagogikk og elevkunnskap (60 sp.). Videre gir det studenten anledning til et fordypet vitenskapelig studium av ett spesielt emne, basert på teoretiske og forskningsmetodiske overveielser.

Masterstudiet forutsetter og stimulerer til selvstendig refleksjon over fagstoffets problemstillinger. Det legges vekt på evnen til selvstendig arbeid med fagfeltets temaer, til å orientere seg i forskningslitteraturen, til analytisk-kritisk tenkning og til å fremstille og redegjøre for et problemkompleks.

Gjennom valg av praksissted og valg av problemstilling i avhandlingsarbeidet kan studenten velge innretning mot grunnskolens 1.-7. trinn eller 5.-10. trinn både i den offentlige skolen og i private skoler (friskoler).

Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp

Kunnskap
Studenten har 

  • Inngående kunnskap i sentrale kunnskapsområder innenfor fag- og forskningsfelt som er aktuelle for RLE-faget
  • inngående kunnskap om faglige og fagdidaktiske problemstillinger med utgangspunkt i RLE-fagets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet basert på lover, læreplaner og den faglig-politiske debatt
  • inngående kunnskap om hva som bidrar til utviklingen av et godt læringsmiljø for ulike aldersgrupper
  • inngående kunnskap om religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
  • inngående kunnskap om skolens og skolefagets håndtering av religiøse minoriteter i historisk og aktuelt perspektiv
  • kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og foresatte og elevers rettigheter i forhold til RLE-faget
  • spesialisert kunnskap om læreplanarbeid, arbeidsmåter, grunnleggende ferdigheter, læringsressurser og læringsarenaer i RLE faget
  • avansert kunnskap om vitenskapsteoretisk debatt og forskningsmetode med betydning for RLE-faget og for eget FOU-arbeid
  • inngående kunnskap om forskningsteori og metode innrettet mot praksisfeltet
  • avansert kunnskap innen det temaområdet som er valgt for masteravhandlingen

Ferdigheter
Studenten kan

  • analysere skolens og RLE-fagets forhold til tradisjoner og endringer i samfunnet
  • analysere fagdidaktisk teori og fortolkninger av skolefaget
  • arbeide selvstendig, analytisk og kritisk med kunnskapsstoffet i RLE-faget
  • selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning i RLE-faget
  • bruke aktuelle arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer på en kritisk og selvstendig måte i RLE-faget
  • bruke læreplanverket i egen undervisning og ha evne til å tilpasse opplæringen til elevers ulike forutsetninger
  • analysere og håndtere utfordringer knyttet til pluralitet
  • analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder av betydning for anvendelse og kunnskapsutvikling i RLE-faget
  • gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og retningslinjer

Generell kompetanse
Studenten kan

  • analysere relevante yrkesetiske problemstillinger knyttet til undervisningen i RLE-faget 
  • reflektere over lærergjerningen i et danningsperspektiv med aktualitet for RLE-faget
  • vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet slik det aktualiserer seg i RLE-faget
  • bidra til å styrke flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid
  • anvende faglig og fagdidaktisk kompetanse i møte med en skole- og fagkontekst i endring
  • reise aktuelle faglige og pedagogiske problemstillinger knytte til undervisningen og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i RLE-faget
  • anvende sin kommunikasjons- og relasjonskompetanse i møte med elever, foreldre og kolleger
  • planlegge, gjennomføre og rapportere forsknings- og utviklingsarbeid innen sitt fagområde

 

Organisering

Masterprogrammets oppbygning

Masterprogrammet har et omfang på 120 studiepoeng. Det er satt sammen av 75 studiepoeng obligatoriske emner og et selvstendig avhandlingsarbeid på 45 studiepoeng. Det er lagt inn en anbefalt studieprogresjon som kommer til uttrykk i oppbygningen av studieforløpet.

1. året:

1. emne

30 studiepoeng

GMRLE351 RLE-fagets kunnskapsområder i et fagdidaktisk perspektiv

2. emne

15 studiepoeng

GMRLE352 Skole og fag i et religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold

3. emne

15 studiepoeng

GMRLE353 Læreren, læreplanteori, læringsteori, læreboktekster og undervisningsplanlegging med praksis

 

2. året:

1. emne

15 studiepoeng

GMRLE354 Vitenskapsteori og forskningsmetode

2. emne

45 studiepoeng

GMRLE355 Masteravhandling

 

Praksis

Studenter som tar Masterstudium i RLE som sitt fjerde år i grunnskolelærerutdanningen, skal ha 15 dager veiledet fagpraksis i følge Plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningene ved NLA. Praksis er integrert i fagene og gir ikke egne studiepoeng, men skal i følge nasjonale retningslinjer vurderes med bestått/ikke bestått. Praksisadministrasjonen har ansvar for organisering av praksisperioden på praksisskoler som NLA Høgskolen har praksisskoleavtaler med. For studenter med studiested i Volda benyttes HiVO sine praksisskoleavtaler. Etter vurdering kan det gjøres enkeltavtaler om praksis på andre skoler. Det er praksisadministrasjonen som vurderer om en skole innfrir kravene til å være praksisplass. Praksislærer og intern veileder samarbeider for å skape en prosessorientert praksislæring synliggjort i en fagdidaktisk oppgavebesvarelse som inngår i eksamensgrunnlaget i emnet GMRLE 353. Studenter som tar grunnskolelærerutdanning innrettet mot 1.- 7. trinn skal ha praksis på dette nivået, og de som tar en utdanning innrettet mot 5.-10. trinn skal ha praksis på dette nivået. Praksisplassen kan være i en offentlig skole eller i en privat grunnskole.

Studenter som er ferdig med sin lærerutdanning når de starter på masterstudiet må planlegge og gjennomføre 6 t RLE-undervisning og levere en fagdidaktisk oppgave som inngår i eksamensgrunnlaget i emnet GMRLE 353. 

Arbeidsmåter og arbeidskrav

Masterstudiet vektlegger selvstendighet og progresjon i læring. Læringsutbytteformuleringene beskriver både kunnskapsutvikling, refleksjonsferdigheter og evne til å anvende innsikt. Det veksles derfor mellom selvstudium, forelesninger, seminar med vekt på studentens presentasjon av fagstoff og diskusjoner. Studenten vil få respons både fra medstudenter og faglærere. Gjennom oppgaveskriving og veiledning skal studenten stimuleres til selvstendig arbeid med stoffet. I praksisperioden føres det dialoger mellom student og intern og ekstern veileder for å skape et positivt samspill mellom teori og praksis. Arbeidskravene er konkretisert i den enkelte emneplan. Det framgår av emneplanene hvilke arbeidskrav som må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen.

Studiet tilrettelegges både for studenter knyttet til et studiested ved fysisk frammøte og for studenter som knyttes til studiet via digitale kommunikasjonskanaler. Det stilles samme krav til arbeid og progresjon for alle studenter, og det skilles derfor ikke mellom ulike studentgrupper i emneplanene. Krav til deltagelse underveis i studiet er knyttet til deltagelse på studietur, praksisrelaterte aktiviteter, individuelle skriftlige produkt og seminardeltagelse.

I seminarene velger studentene om de vil delta ved fysisk frammøte på studiested eller ved deltagelse i faste seminargrupper organisert gjennom elektronisk kommunikasjon som mellom annet innebærer videomøter. For å etablere gode grupperelasjoner og gi bidrag til god progresjon i studiet, vil det vanligvis legges opp til at gruppen møtes på et fast tidspunkt hver uke første studieår. Ut over seminarer ledet av lærer, vil dette være gruppeaktiviteter styrt av gruppen selv.  

Det vil vanligvis etableres mer enn ett fast geografisk studiested hvor studenter kan møtes fysisk, delta i seminargrupper, få veiledning av lærer og delta i forelesninger gjennom videokoblede klasserom. Også studenter som ikke kan møte på et av studiestedene, vil få tilgang til innholdet i forelesningene. Det skjer enten ved at det blir lagt til rette for direkte individuell elektronisk deltagelse, eller ved at innholdet blir gjort tilgjengelig i ettertid i egnet format.

Alle studenter vil være knyttet til biblioteket på et av studiestedene og gjennom dette ha tilgang til tjenester fra bibliotekene på de andre studiestedene. Alle studenter knyttes til den til en læringsplattform, som for eksempel it’slearning. Dette er en viktig kommunikasjonskanal, både mellom student og lærer og mellom studenter innbyrdes. Alle studenter vil også få tilgang til et videokonferansesystem. Alle studenter må derfor ha tilgang til IT-utstyr av tilstrekkelig kvalitet for deltagelse i disse systemene, og dette er særlig viktig for studenter som velger videobaserte seminargrupper.

Vurdering

Det vil framgå under hver emneplan hvilke eksamensformer som blir benyttet. Det legges vekt på bruk av varierte vurderingsformer. Eksamen vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, oppgaveskriving, muntlig eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A-F på alle eksamener utenom praksis. I praksis gis bestått/ikke bestått.

Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Evaluering

Studenter og lærere skal systematisk foreta evaluering av studietilbudet både av undervisning, veiledning, organisering, studieplaner og studentens læringsutbytte. Emneansvarlig utarbeider årlig kvalitetsrapport ut fra tilgjengelige data.

Internasjonalt semester

Masterstudiet i RLE bygger på en norsk modell for undervisning i religion, livssyn og etikk. Det er også praksis i RLE-faget i grunnskolen det første året av masterstudiet. Det gjør at det er lagt til rette for et internasjonalt semester i det andre studieåret tilknyttet avhandlingsarbeidet. Det vil da være mulig å få studieopphold ved en av NLA Høgskolens eksterne samarbeidspartnere. Emneansvarlig for GMRLE 355 Masteravhandling sammen med internasjonal koordinator vil gi veiledning om dette.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Master i RLE er innrettet mot grunnskolen og læreryrket. Det gir en spisset kompetanse mort det å være lærer i RLE-faget. Samtidig gir den en betydelig innsikt i det flerkulturelle og fler-religiøse samfunnet og konsekvenser dette har for skolens virksomhet.

For de som ønsker å gå videre til et ph.d-studium er det mulig bl.a. å søke opptak ved:

  • Ph.d.-programmet for utdanningsvitenskap og lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Ph.d-programmet for profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Hedmark

Det forutsettes at søkeren oppfyller kravene til prosjektbeskrivelse, karakternivå og finansiering.