3JO223 Undersøkende journalistikk (Høst 2017)

Navn Undersøkende journalistikk
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Høst
Studiested

Gimlekollen, Kristiansand

Forkunnskapskrav

Det kreves minimum 45 studiepoeng i journalistikk eller tilsvarende kompetanse innen medie- eller kommunikasjonsfag, eller to års arbeid som journalist på
heltid

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kjennskap til undersøkende journalistikks fremvekst og posisjon i Norge og hvilke forutsetninger mediene har til å drive undersøkende journalistikk
  • har kjennskap til flere måter å tilegne seg informasjon som er typisk for undersøkende journalistikk
  • har kjennskap til særskilt kildevern i undersøkende journalistikk
  • har kjennskap til mulighetene datastøttet journalistikk åpner for

Ferdigheter

Studenten

  • kan arbeide frem et større journalistisk prosjekt i fellesskap med andre
  • behersker elementær datastøttet journalistikk
  • kan utøve god kildekritikk og dokumentere metode- og kildebruk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet undersøkende journalistikk

Innhold

Emnet gir en praktisk fordypning i sentrale, journalistiske arbeidsmetoder som brukes innenfor undersøkende, gravende journalistikk. Emnet bygger spesielt på JO109A/B,
JO219A/B.

Den undersøkende journalistikkens fremvekst og posisjon i Norge

Studentene skal sette seg inn i utviklingen av undersøkende journalistikk og hvilke forutsetninger mediehus i Norge har i dag for å drive undersøkende journalistikk. Den enkelte student skal sette seg inn i et eller flere tilfeller av undersøkende journalistikk ved å lese metoderapporter. Hver student skal presentere et slikt arbeid for andre studenter i grupper (ideelt 3 til 6 studenter).

Praktisk undersøkende journalistisk arbeid i grupper

Studentene skal lage et undersøkende journalistisk prosjekt i. Arbeid i gruppe skal gjøre det mulig for studentene å finne ut mer om et emne enn det man klarer alene. Denne arbeidsformen er vanlig i yrkeslivet når man gjør undersøkende journalistikk. Arbeidet skal munne ut i et større journalistisk produkt som skal kunne publiseres.

Gruppen starter med å lage en prosjektskisse som beskriver hva gruppen skal undersøke, metoder og arbeidsfordeling. Det blir gitt undervisning for å hjelpe studentene gjennom prosessen, og denne følger gangen i produksjonen fra idéarbeid, research til ferdig presentasjon.

Man har også fokus på hvordan produktet kan bli solgt til redaksjoner for mulig publisering. Gruppeoppgavene skal være av en slik art at de kan publiseres på en eller flere valgfrie plattformer. Dersom studentene ikke selger prosjektet til en ekstern aktør, vil skolen publisere sluttproduktet etter sensurfall såfremt det vurderes til ståkarakter.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i emnet blir gitt i plenumsforelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være utført innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

  • Individuell prosjektskisse
  • Prosjektskisse (felles)
  • Presentasjon av et undersøkende journalistisk arbeid
  • Tilstedeværelse i journalistisk produksjon

Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ikke godkjent prosjektskisse kan leveres på nytt etter krav om endringer én gang i samme semester før eksamen.

Det er obligatorisk deltakelse i all produksjon. Fravær i produksjon kan ikke overstige 20 prosent. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, gis det normalt ikke adgang til vurdering. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg innenfor grensen.


Eksamen og vurdering

  • Journalistisk produksjon i gruppe med felles rapport

I rapporten skal studentene forklare hvilke metoder som er brukt og begrunne valg som er tatt underveis i arbeidet. Studentene får en gradert karakter på praktisk gruppeprosjekt med rapport.

Praktisk gruppeprosjekt vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I arbeidet med gruppeprosjektet skal alle deltakere i gruppen bidra til felles produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppen, skal det innhentes individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer og faglig veileder/emneansvarlig. Seksjonsleder kan fatte vedtak om at studenten skal anses å ha trukket seg under eksamen. Ved klage på karakter må et flertall av studentene i gruppa stille seg bak klagen. Ny karakter vil gjelde for alle medlemmer i gruppa.

 

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Pensum

Med forbehold om endringer

  • Andersen, Espen: Datastøttet journalistikk (Oslo, Cappelen Damm, 2013) kap. 1-4 (87 s.)
  • ¤ Kofoed, Ståle de Lange: Praktisk håndbok i digital historiefortelling (Oslo, Cappelen Damm, 2014) s. 13-31 (19 s.) 
  • Warmedal, Morten Møller og Guri Hjeltnes (red.): Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013), 415 sider
  • http://skup.no/Metoderapporter/2012/2012-9_Dopingmafiaen.pdf Metoderapport «Dopingmafiaen» Skup-vinner 2012 med tilhørende dokumentar 29.10.2011, 50 s.
  • Film: http://www.youtube.com/watch?v=b7mibK__azg Sannhetsjegeren – historien om Tore Sandberg og Fritz Moen
  • Selvvalgt litteratur med metoderapporter (50 sider)

Litteratur merket ¤ finnes i digitalt kompendium.

« Tilbake