IKF214 Flyktninger: Migrasjon og integrasjon (Høst 2017)

Navn IKF214 Flyktninger: Migrasjon og integrasjon
Studiepoeng 15
Undervisningssemester Høst
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Fullført årsstudium i IKF, KRD, PED eller tilsvarende.

Læringsutbytte

Kunnskap
Studenten:

  • har kunnskap om sentrale teorier og problemstillinger innen fagfeltet migrasjon og integrering, med særlig fokus på flyktningers erfaringer og behov
  • har kunnskap om flyktningkonvensjonen, sentrale vitenskapelige diskusjoner om flyktningbegrepet og vestlig asyl- og flyktningpolitikk, og om sentrale utfordringer i flyktningarbeid nasjonalt og globalt
  • har kunnskap om forskning om eksil- og integrasjonsproblematikk og ulike integrasjonstiltak i norsk kontekst
  • kjenner til begrepet multikulturalisme og diskusjonen rundt kollektive, kulturelle rettigheter
  • kjenner til begrepet transnasjonalisme
  • kjenne til den religiøse identitetens rolle i integreringsprosessen
  • har kjennskap til ulike innvandringsgrupper og deres eventuelle rettigheter
  • har kunnskap om religiøse og humanitære organisasjoners rolle i integreringsarbeid

Ferdigheter
Studenten:

  • kan anvende fagkunnskap og sentrale begreper innen migrasjon og integrasjonsfeltet adekvat og presist og kan gjøre rede for faglige valg
  • kan drøfte eksil- og integrasjonsproblematikk i norsk kontekst og i sammenheng med globale migrasjonsprosesser
  • kan reflektere over norsk asyl- og innvandringsregulering i et historisk, internasjonalt og menneskerettslig perspektiv
  • kan vise respekt for kulturelle og religiøse forskjeller, og identifisere sensitive tema
  • kan anvende kunnskap om asylsøkere og flyktningers erfaringer og behov til å drøfte tiltak overfor disse gruppene i det norske samfunn

Generell kompetanse
Studenten:

  • har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger relatert til flyktning-, asyl- og eksilproblematikk
  • har innsikt i utfordringene i flyktningarbeid globalt, nasjonalt og lokalt med vekt på det samfunnet flyktninger og andre innvandrere møter og skal integreres i når de kommer til Norge
  • kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innen integrasjon og inkludering av mennesker med flyktningbakgrunn.
  • kan presentere kan planlegge og gjennomføre en oppgaveprosess
  • kan anvende og redegjøre for valg av relevant litteratur

Innhold

Formålet med emnet er at studentene skal gjennom en flerfaglig tilnærming tilegne seg en helhetlig forståelse av migrasjon, flyktning-, asyl-, integrasjons- og eksilproblematikk. Emnet tar dette for seg i et global og i en lokal, norsk kontekst.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminar.

Eksamens- og vurderingsordninger

Vurdering underveis:

Følgende arbeidskrav må være oppfylt for at studenten skal ha rett til å framstille seg til eksamen:

-          Seminarpresentasjon av to utkast av oppgaven

-          Godkjent problemstilling

-          Godkjent selvvalgt pensum

Avsluttende vurdering:

Vurderingen er todelt

  • En skriftlig essayoppgave på ca.  4000 ord (+/-15%)
  • En justerende muntlig eksamen.

Den skriftlige oppgaven må være vurdert til bestått for å kunne gå opp til muntlig eksamen. Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke-bestått. Denne kan justeres med inntil én karakter etter justerende muntlig eksamen.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Studiepoengsreduksjon

Faglig overlapping:

  • Full overlapp mot IKF209 Flyktninger: Migrasjon og integrasjon.

 

Pensum

Pensumlitteraturen er på ca. 1000 sider.

Litteratur merket med * foreligger som kompendium

Amelie, M. (2010): Ulovlig norsk. Oslo, Pax. 7- 95 (88 s).

*Brah, A. (2003). Diaspora, borders and transnational identities. I: Lewis, R. & Mills, S. (eds.) Feminist postcolonial theory. A reader. Edinburgh: Edinburgh University Press, s. 613-634. (21 s.)

 *Carvill, B. (2000). Strangers and Blessings. I: Smith, D. I. & Carvill, B. (eds.) The Gift of the Stranger. Michigan/Cambridge: Eerdmans Publishing Company, s. 55-77. (23 s.)

Dybdahl, R., Borchgrevink, M. C.  og Aandal-Herseth, R. (2009). Hvordan går det med hjelperne? Arbeidsglede, utbrenthet og traumatisering hos hjelpere som arbeider med asylsøkere og flyktninger. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 189-205. (16 s.)  

Eide, K. (2009). Omsorg, integrasjon og grenser. Hvordan forstå flyktningbarns historiske posisjoner i det norske samfunnet. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 80-100. (20 s.)  

*Fangen, K and Mohn, F. A. (2010): Norway: The pitfalls of Egalitarianism. I: Fangen, K, Fossan, K, and Mohn, F. A. (Eds.) Inclusion and exclusion of young adult migrants in Europe. Barriers and bridges. Surrey – Burlington, Ashgate: s. 139-16.7 (28 s.)

*Friedman, J. (2002). From roots to routes. Tropes for trippers. Anthropological Theory, Vol. 2 (1). London - Thousand Oaks - New Delhi: Sage Publications, s. 21-36. (15 s.)

Fuglerud, Ø. (2001). Migrasjonsforståelse: Flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-33, 145-177. (56 s.) 

*Ha, T. (2002): The evolution of remittances from family to faith. The Vietnamese case. In (eds) Ebaugh, H. R. and Chafetz, J. S. Religion across borders. Transnational immigran networks. Walnut Creek – Lanham – New York- Oxford, AltaMira Press, s. 111-128. (17 s.)

Ihle, R. (2008): Søkelys. Perspektiver på arbeid med etniske minoriteter i velferdstjenestene. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Del 1, s. 25-45, del 3-5, s. 84-175. (110 s.)

Jørgensen, H. og Weele, J. van der (2009). Vold i storfamiliekontekst,- erfaringer fra alternativ til vold. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 59-79. (20 s.)

Kaya, M. S. og Fauske, H. (red.). (2014). Innvandrere på utsiden av samfunnet. Oslo: Abstrakt forlag.

*Omland, Solveig. (2012). Migrasjon og religiøs revitalisering – en oversett dimensjon ved innvandring. I: Jøssang, Asle F. og Arne Olav Øyhus (red.): Religionens rolle i bistand og utvikling. Kristiansand: Portal Forlag, s. 154-166. (13 s.)

*Prill, T. (2008). Global Mission on our doorstep. Forced migration and the future of the Church. Münster: MV-Wissenschaft. Kap. 4 (s. 37-47) og kap. 9 (s. 105-113). (18 s.)

*Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2010). Den utdannede, den etterlatte, og den drepte. Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering. Sosiologisk tidsskrift, Årgang 18, Nr. 1/2010: 31-51. (20 s.)

Rugkåsa, M. (2009). Etniske minoritetskvinners inntreden i arbeidslivet og konsekvenser for barn og familieliv. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 129-148. (19 s.)

*Sluzki, C. E. (1979). Migration and family conflict. Family Process 18 (4):s. 379-390. (11 s.) 

*Turner, S. (1995). Torture, refuge, and trust. I: Daniel, E. V. & Knudsen, J. C. (red.) Mistrusting refugees. Berkeley: University of California Press, s. 56-72. (16 s.)

UNESCO World Report (2009). Investing in cultural diversity and intercultural dialogue, Paris: Unesco 2009. Kap. 2, s. 37-60. (23 s.)

http://unesdoc.unesco.org/images/0018/001852/185202E.pdfUNHCR global report 2009 (2010) New threats and new challenges. UNHCR,  http://www.unhcr.org/gr09/index.html, Introduction: “the year in review”, og “finding durable solutions”, s. 17-19, s. 33-37. (8 s.)

*Vetlesen, A. J. (2003). Det er ofrene som skammer seg. I: Vetlesen A. J. Menneskeverd og Ondskap. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 291-331. (40 s.)

*Ytrehus, L. A. (2004). Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsverdenperspektiv. Dr.avhandling. Seksjon for Kulturvitenskap, IKK/Senter for Europeiske Kulturstudier (SEK), Universitetet i Bergen. Kap. 4, s. 95 -130. (35 s.)

Quereshi, N. A. (2009). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I: Eide, K., Quereshi, N. A., Rugkåsa, M. og Vike, H. (red.) Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 206-230. (24 s.)

Selvvalgt litteratur 240 sider.

« Tilbake