KME208 Jødedom (Vår 2018)

Navn KME208 - Jødedom
Studiepoeng 10
Undervisningssemester Sommer
Studiested

Sandviken, Bergen/Israel

Forkunnskapskrav

Minst 30 stp. innenfor teologi/kristendomskunnskap, religion, kulturfag eller andre relevante studier. Det stilles krav til kunnskaper i jødedom tilsvarende det som inngår i KRLE110/REL110 eller KRLE140 eller REL130 eller REL140. Om dette kravet ikke er oppfylt, må studenten delta på eget innføringskurs i emnet under første del av oppholdet i Israel for å få emnet godkjent.

Nivå

Bachelor - mellomnivå

Innledning

Valgfritt relevant emne i bachelor i teologi, bachelor i praktisk teologi og ledelse, bachelor i religion og kultur.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskaper om  jødedommens utvikling, historie og særtrekk i ulike perioder, fra antikken til moderne tid
  • kjennskap til den rabbinske litteraturen og kunnskap om tolkningstradisjonen
  • kunnskaper om ulike religiøse retninger i antikken og i moderne jødedom
  • kunnskaper om jødiske ritualer og høytider, deres betydning for det religiøse livet og for jødisk identitet
  • oversikt over noen utvalgte arkeologiske utgravinger

Ferdigheter

Studenten kan

  • drøfte utviklingen av religiøse ideer og praksiser i jødisk tradisjon i lys av ulike historiske og sosiale kontekster

Generell kompetanse

Studenten

  • viser en grunnleggende forståelse av jødisk historie, kultur og religiøst liv

Innhold

Orientering om jødedommen som en av de store ikke kristne religionene har en viktig plass i den videregående skole. Dette emnet gir anledning til fordypning som møter denne utfordring.  Emnet består av følgende deler:

  1. Innføring i moderne jødedom og dens røtter.
  2. Innføring i mellomtestamentlig jødedom.
    a. Ekstemporær lesning av utvalgte primærtekster
    b. Generell innføring i jødiske kulturelle og religiøse strømninger i mellomtestamentlig tid

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og oppgaveseminar. Studietur til Israel og Palestina. Det er mulig å ta emnet uten å delta i studietur.

Evaluering

Ved avslutningen av sommersemesteret

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

  • En skriftlig  hjemmeoppgave.  Oppgavebesvarelsen innleveres innen en angitt frist. Besvarelsens omfang skal være ca. 3000 ord. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.
  • I samme semester som hjemmeoppgaven foreligger, skal kandidaten fremstille seg for en muntlig prøve. Hjemmeoppgaven må være vurdert til bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til denne prøven.

Den endelige karakteren for emnet blir fastsatt etter den muntlige prøven og kan justeres inntil en karakter opp eller ned i forhold til den skriftlige karakteren. For at eksamen skal være bestått, må også den muntlige prøven vurderes til bestått.

KME208 og KME214 (sommersemester):

Studenter som deltar på studietur til Israel, prøves på en særskilt måte i KME208 og KME214. Det blir først gjennomført en 4-dagers hjemmeeksamen i det ene emnet, deretter blir det avholdt muntlig eksamen i det andre emnet. Studentene kan velge å melde seg opp til vurdering i begge disse emnene eller bare ett av dem. Hvilket emne som prøves på hvilken måte, bekjentgjøres ved kunngjøring av oppgaveteksten for hjemmeeksamen.

Det gis gradert karakter fra A til F, der F er stryk, i hvert av de to emnene.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk og engelsk

Pensum

 

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

  • *)Elgvin, T. (2004). «Innledende essay», i: Elgvin, T. (red.), Dødehavsrullene. Utvalg og innledende essay. (Verdens hellige skrifter.) Oslo: De norske bokklubbene, s. ix-lvi.
  • *)Groth, B. (2002).  «Innledende essay», i: Groth, B. (red.), Jødiske skrifter. Tekstutvalg  og innledende essay. (Verdens hellige skrifter.) Oslo: De norske bokklubbene, s. ix-xlviii.
  • Robinson, G. (2000). Essential Judaism: A Complete Guide to Beliefs, Customs and Rituals. New York: Pocket Books/Simon & Schuster Inc., kap. 1–4.
  • Valen-Sendstad, F. (2015). Et liv i de siste tider… Dødehavsrullene – Esseere og Qumran. Bergen: NLA Forlaget, s. 8–123.
  • Zetterholm, K.H. (2008). Inte i himlen! Text, tradition och tillämpning i judisk tradition. Lund: Arcus forlag, s. 13–176.     

Primærtekster:

  • *)Damaskusskriftet (2004), i: Elgvin, T. (red.), Dødehavsrullene. Utvalg og innledende essay. (Verdens hellige skrifter.) Oslo: De norske bokklubbene, s. 31-50.
  • *)The Decalogue (1968), i: Philo in Ten volumes and two supplementary  volumes, bd. VII. (The Loeb Classical library, bd. 320.). London: Harvard University Press, s. 7-95.
  • *) Josefus: Den jødiske krig, bok 2 (2002). (Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo: Aschehoug, s. 170-225.

Forslag til utfyllende litteratur:

  • Jewish Women in Historical Perspective. Judith R. Baskin (red.), Detroit 1998: Wayne Street University Press.
  • Neusner, J. (7. utg. 2004). The Way of  Torah. Belmont.: Wadsworth.
  • The Blackwell Companion to Judaism. Jacob Neusner & Alan J. Avery-Peck (red.), Malden 2000: Blackwell.
  • Wagner, H. (3. utg. 2001). Nytestamentlig tidshistorie. Herning: Forlaget Wagner.
« Tilbake