P272 Familiepedagogikk (Vår 2018)

Navn P272 Familiepedagogikk
Studiepoeng 15
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått P101-104 eller tilsvarende.

Nivå

Bachelornivå

Innledning

Studiet belyser grunnlagstenkning og prinsipiell begrunnelse for familiepedagogikk som fag.  Familiepedagogikken setter søkelyset på familiens betydning for barns oppdragelse og danning i et flerkulturelt samfunn. Fokus rettes mot de endringer som har skjedd i familiens indre funksjon, men også dens rolle og funksjon i samfunnet. Forholdet mellom foreldres primære oppdragelsesmandat, barns rettigheter og samfunnets ansvar for barns oppdragelse og danning drøftes. Familiepedagogikken tar opp utfordringer i samarbeidet mellom familie og profesjonelle oppdragelsesinstitusjoner. Studiet tar også opp utsatte familier og ulike tiltak for familier som trenger ekstra støtte eller hjelp.

Det som er formulert under overskriften "Forventet læringsutbytte" i emneplanen griper ikke formålet for pedagogikkstudiet som helhet. Kompetansemålene sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper og ferdigheter, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten;

  • Har kunnskap om grunnlagstenkning og begrunnelse for familiepedagogikk
  • Har kunnskap om ulike familieformer og familiesituasjoner i et flerkulturelt samfunn
  • Har kunnskap om oppdragelsesmandat, barns rettigheter og utfordringer knyttet til foreldres og samfunnets ansvar for barns oppdragelse og danning
  • Har kunnskap om forskning på familiens funksjon og oppfatninger om barneoppdragelse
  • Har kunnskap om utfordringer utsatte familier kan stå overfor
  • Har kunnskap om ulike former for omsorgssvikt
  • Har kunnskap om foreldrestøtte og ulike familiepedagogiske tiltak

Ferdigheter

Studenten;

  • Kan drøfte ulike familiers rolle og betydning for barns oppdragelse og danning.
  • Kan analysere forholdet mellom familiens og det offentliges ansvar for barns oppdragelse og samfunnets barne- og familiepolitikk.
  • Kan drøfte utfordringer samarbeid om oppdragelse kan innebære i et flerkulturelt samfunn
  • Kan vurdere og drøfte problemstillinger knyttet til barn som opplever omsorgssvikt.
  • Kan vurdere ulike former for familiestøtte og familiepedagogiske tiltak.

 Generell kompetanse

Studenten;

  • Har innsikt i grunnleggende forutsetninger for oppdragelse av barn
  • Har kunnskap om familiens rolle og betydning for barna og barneoppdragelse
  • Har kunnskap om prinsipper for samarbeid om barnas oppdragelse mellom familien og andre oppdragelsesinstitusjoner i samfunnet.
  • Har innsikt i og forståelse for de utfordringer familier i utsatte situasjoner kan stå overfor.
  • Har kunnskap om foreldrestøtte og familiepedagogiske tiltak.

Innhold

  • Grunnlagstenkning og begrunnelse for familiepedagogikken.
  • Ulike familieformer og familiesituasjoner, familiens indre funksjon.
  • Teorier og modeller som belyser familiens rolle, betydning og funksjon i barneoppdragelsen i et flerkulturelt samfunn.
  • Utfordringer i samspillet mellom foreldremandatet, barns rettigheter og samfunnsmandatet.
  • Aktuell forskning om familiens rolle og funksjon i oppdragelsen av barna.
  • Ulike oppdragelsesteorier og oppdragelsesstiler.
  • Barn og foreldre i utsatte familier.
  • Ulike perspektiv på samarbeid mellom hjemmet og andre oppdragelsesinstitusjoner.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning blir gitt gjennom forelesninger og det vil bli lagt vekt på dialog og engasjement fra  studentene. Studiet krever evne til og øvelse i å kunne analysere og kritisk drøfte familiens rolle og betydning for barnas oppdragelse og danning. Undervisningen vil bygge på nyere forskning men også peke på dagsaktuelle hendelser som løftes fram i media. Undervisningen vil reise problemstillinger knyttet til utfordringer familien står overfor i et flerkulturelt samfunn der også andre oppdragelsesinstitusjoner har ansvar for barnas oppdragelse og danning.

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

Skriftlig skoleeksamen på seks timer. Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: Norsk (unntaksvis engelsk).

Eksamensspråk: norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Studiepoengsreduksjon

10 sp reduksjon mot P202 Familiepedagogikk

Pensum

Med forbehold om endringer


Becher, Andreassen, A. (2006). Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre . Bergen: Fagbokforlaget.  Kap. 1,3,4,5, 6. (102 s.)

* Brenna, L.R. (2008). Foreldre som barnas første og viktigste lærere. I: Glaser, V., og Bølstad, J. (red.): (2008). Moderne oppvekst: Nye tider, nye krav. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9. (14 s.)

Dencik, L., Schultz Jørgensen. P., og Sommer, D. (2008). Familie og børn i en opbrudstid. København: Hans Reitzel. Kap. 1, 3, 4, 5, 6. (277 s.)

Ellingsæter, A. og Widerberg, K.    (red.) (2012). Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 1.3, 4, 5, 7, 8, 9, 11, 13.   (Totalt, 147 s).

*Farstad, G. og Stefansen, K. (2007). ”Ett år og klar for barnehagen? Foreldres forståelse av små barns omsorgsbehov. I: Barn. nr. 2, s. 29-47. (18 s).

Farstad, G. og Stefansen, K. (2008). Småbarnsforeldres omsorgsprosjekter Betydningen av klasse. I: Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol. 49, nr. 3, s. 343-374. (31 ). http://www.nova.no/asset/3464/1/3464_1.pdf

Evenshaug, O., og Hallen, D. (1997). Familiepedagogikk: Oppdragelsens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: ad Notam Gyldendal. Kap.1, 2, 20. (24 s.) Hentet  fra http://www.bokhylla.no/

*Killén, K. (2008). Omsorgssvikt og barnemishandling. I: Ø. Kvello. (red.): Oppvekst: Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 19. (25 s.)

* Kvello; Ø. (2008). De mest betydningsfulle sosialiseringsarenaer og agenter. I: Ø. Kvello. (red.): Oppvekst: Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6. (23 s.).

*Løhre, Nielsen, R. (2003). Barnet som forhandlingspartner. I: S. Sagberg og K. Steinsholt (red.): Konstruksjoner av barn og barndom.  Oslo: Universitetsforlaget. s. 81-98 (17 s.).

Nilsen; W; Skipstein, A; Gustavson, K.  (2012).  Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge.  Rapport 2012:2 Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet. (40s). http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf

Bø, B. P. og Olsen, B. R. (2008).  Utfordrende foreldreskap.  – Under ulike livsbetingelser og tradisjoner. Gyldendal Akademisk. Kap.1, 2, 3, 5, 6, 7, 8, 9, 12.(173 s).

*Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre – en  solidarisk kamp for barnets beste.  I: R.I. Skoglund og I. Åmot. (red.): Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.  (25 s.).

Sommer, D. (2012).  Barn i senmoderniteten Barndomspsykologiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6 og 7. (ca 50 s.)

St.m.nr. 8 (2008-2009). Om menn, mannsroller og likestilling. Kap. 4 og 5. (49 s).

Totalt: 985 s.

Litteratur merket * finnes i elektronisk kompendium.

« Tilbake