P240 Innføring i allmenn pedagogikk (Vår 2018)

Navn P240 Allmennpedagogiske spørsmål i historisk og nåtidig lys
Studiepoeng 15
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Fullført og bestått P101-104 eller tilsvarende.

Innledning

«Forventet læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

  • Studenten har innsikt i karakteristiske trekk ved allmenn pedagogikk slik denne er fremstilt i pedagogisk teori i pensumlitteraturen.
  • Studenten har kunnskap om ulike syn på pedagogikk og pedagogisk forskning og praksis.
  • Studenten kjenner grunnleggende problemstillinger, begrep og fenomen som kan karakterisere oppdragelse, undervisning og danning.   
  • Studenten har innsikt i spørsmål og dilemma knyttet til den pedagogiske relasjonen (relasjonen mellom voksen og barn).

Ferdigheter

  • Studenten kan skjelne mellom ulike pedagogiske grunnlagsforståelser som kommer til uttrykk i pedagogisk praksis.

Generell kompetanse

  • Studenten kan drøfte allmenpedagogiske spørsmål i aktuell pedagogisk sammenheng.
  • Studenten viser en åpen og kritisk forståelse av spørsmålene som blir diskutert i pensumlitteraturen.
  • Studenten har tilegnet seg en nyansert pedagogisk forståelse av barn, barnets livsverden og verden omkring, og av de voksnes ansvar for å se og vurdere realiteter og muligheter.     

Innhold

I dette emnet drøftes allmennpedagogiske spørsmål på ulike måter og gjennom ulike medier som film, pedagogisk teori og skjønnlitteratur, alt med relevans for dagens pedagogiske praksis og tenkning. Emnet har fokus på drøfting av begreper, fenomener, interesser og forståelser knyttet til grunnleggende pedagogiske spørsmål innen allmenn pedagogikk. Det arbeides med fagtekster og skjønnlitteratur som har allmennpedagogisk relevans.


Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og diskusjonsseminarer, selvstudium og gruppearbeid.

To filmer danner ramme for aktuell diskusjon. Filmene er pensum.

Studenter og lærer(e) velger ut og studerer ett eller flere skjønnlitterære verk fra listen under og drøfter pedagogiske dilemma knyttet til verket i grupper og plenum.

Evaluering

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Eksamens- og vurderingsordninger

Avsluttende vurdering

  • Skriftlig skoleeksamen, 6 timer.

Vurderingsuttrykk for avsluttende vurdering: Det gis gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: Norsk (unntaksvis engelsk).

Eksamensspråk: norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Pensum

Biesta, G. J.J. (2012). Giving teaching back to education. Responding to the disappearance of the teacher. Phenomenology & Practice, 6(2), 35-49. 14 sider. https://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/pandpr/article/viewFile/19860/15386

Biesta, G.J.J. (2013). Å snakke “pedagogikk” til “education”. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 172-184. 12 sider. Søk: Idunn

Bollnow, O.F. (1989). The pedagogical atmosphere. Phenomenology Pedagogy, 7, 5-76. http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/pandp/issue/view/1059 71 sider.

*Grue-Sørensen, K. (1975). Pædagogik. I: K. Grue-Sørensen (red.), Almen pædagogik: En håndbog i pædagogiske grundbegreber (s. 270-280). København: Gjellerup. 11 sider.

*Langeveld, M. (1975). Personal help for children growing up. The W.B. Curry Lecture, University of Exeter on November 8 1974. 6 sider.

Mollenhauer, K. Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal. (S. Wivestad, overs.). Søk: Bokhylla.no

Oettingen, A.v. (2010). Almen pædagogik: Pædagogikkens grundlæggende spørgsmål. København: Gyldendal. 208 sider.

*Pedersen, C. H. (2011). Hvor normativ må skolen være? Om det dilemma, at skolen på den ene side har et normativt indhold og på den anden side skal respektere elevernes frihed og selvstændighed. I: H. J. Kristensen, P. Fibæk Laursen og A. v. Oettingen (red.), Gyldendals pædagogikhåndbog: Otte tilgange til pædagogik (s. 333-353). København: Gyldendal. 21 sider.

*Spiecker, B. (1984). The pedagogical relationship. Oxford Review of Education, 10(2), 203-209. 7 sider.

Sæverot, H. og Torgersen, G-E. (2012). Pedagogikk er ikke et bindestreksfag. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 96(1), 70-75. 6 sider. Søk: Idunn

Sævi, T. (2014). Eksistensiell refleksjon og moralsk nøling. Pedagogikk som relasjon, fortolkning og språk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 98(4), 248-259. 11.sider. Søk: Idunn

Tanggaard, L. & S. Brinkmann: Til forsvar for en uren pædagogik. Nordisk Pedagogik, Vol. 28, pp. 303–314
https://www.idunn.no/file/pdf/33192850/til_forsvar_for_en_uren_pedagogik.pdf

Wivestad, S. M. (2013b). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogiske Tidsskrift, 97(3), 210-222. 12 sider. Søk: Idunn

Van Manen, M. (2012). The call of pedagogy as the call of contact. Phenomenology & Practice,6(2), 8-34. 26 sider. http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/pandpr/article/view/19859/15385

Barnet (2005) Jean-Pierre & Luc Dardenne. IMDb, 1t35min.

Gutten med sykkelen (2011). Jean-Pierre & Luc Dardenne. IMDb 1t24min

Skjønnlitterært pensum:
Studenter og lærer(e) velger sammen fra listen nedenfor. Denne litteraturen har samme status som fagtekstene, og er på lik linje grunnlag for skoleeksamen.

Et tillegg på ca. 50 sider blir kunngjort ved semesterstart.

Sum

Skjønnlitterært pensum (valgmuligheter)

Ambjørnsen. I. (2009). Opp Oridongo. Oslo: Cappelen Damm. 271 s.

Augustin, A. (1961). Bekjennelser: Bok I-X. [Confessiones]. Oversatt og med innledning av Oddmund Hjelde. Oslo: Aschehoug. 233 s.

Bernhard, T. (1996). Kjelleren: en unndragelse. Oversatt av Sverre Dahl. Oslo: Gyldendal. 118 s.

Bjørneboe, J. (2004). Jonas. Oslo: Pax Forlag. 302 s.

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051500074

Brecht, B. (1968). Kalenderhistorier: historier om herr Keuner. Oslo: Gyldendal. 133 s.
http://www.nb.no/nbsok/nb/d3516ed3606ba1019296698993b421c5.nbdigital?lang=no#0

Comenius, J. A. (1955). Verdsens labyrint og hjartans paradis. Oslo: Dreyer.  236 s.

Dennison, G. (1972). The lives of children: the story of the First Street School. Harmondsworth: Penguin Books. 243 s.

Dickens, C. (2009). Hard times: for these times. Waiheke Island: Floating Press. 537 s.

SØK: EBSCO. Finnes også på norsk: Dickens, C. (1935). Hårde tider. Oslo: Nasjonalforl. 326 s. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808017

Duun, O. (1982). Mennesket og maktene. Stabekk: Den Norske bokklubben. 201 s.

Enger, L. (2013).  Ned til elva. Oslo: Forlaget Press. 367 s.

Holberg, L. (1997). Niels Klims reise til den underjordiske verden. Oslo: Aschehoug. 219 s.

Homer. (1943). Iliaden. Oslo: Tanum. 61 s. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706042

Homer. (2000). Odysseen. 7. utgave. Oslo: Gyldendal. 362 s.

Ibsen, H. (1969). Vildanden. 2. utg. Oslo: Gyldendal. 126 s.

Kafka, F. (2002). Brevet til faren. Oslo: Cappelen. 75. s. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110200066

Kielland, A. L. (1999). Gift. Oslo: Gyldendal.  137 s. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504040

Knausgård, K. O. (2009). Min kamp: første bok. Oslo: Oktober. 434 s.

Knausgård, K. O. (2011). Min kamp: sjette bok. Oslo: Oktober. 1119 s.

Kozol, J. (1995). Amazing grace: the lives of children and the conscience of a nation. New York: Crown. 286 s.

Kundera, M. (2006). Identitet. Oslo: Cappelen. 135 s. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091504090

Makarenko, A. S. (1977). Vejen til livet: en fortælling om opdragelse. København: Tiden. 551 s.

Hansen, M. A. (1995). Løgneren. Oslo: Den norske bokklubben. 145. s.

Moritz, K. P. (2008). Anton Reiser: en psykologisk roman. Oslo: Bokvennen. 366 s.

Pestalozzi, J. H. (1970). Brevet fra Stanz. I: Myhre, R. (1970) Store pedagoger i egne skrifter. Bind IV Idealisme og positivisme. Oslo: Fabritius. S. 54-75. http://www.nb.no/nbsok/nb/a1354daab996f25e34a5a3be3950c1c2.nbdigital?lang=no#0

Petterson, P. (2008). Jeg forbanner tidens elv. Oslo: Oktober. 234 s.

Platon (1990). Sokrates’ forsvarstale. Platon; omsetjing og innleiing ved Anfinn Stigen. 2. utg. Oslo: Samlaget. 63 s.

Potok, C. (1986). Davitas harpe. Oslo: Aschehoug. 306 s.

Skinner, B. F. (1976). Walden Two. New York: Macmillan. 301 s.

Süskind, P. (1992). Historien om herr Sommer. Oslo: Aschehoug. 119 s. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042406023 

Sæterbakken, S. (2011). Gjennom natten. Oslo: Cappelen Damm. 264 s.

Thoreau, H. D. (1999). Walden. Oxford : Oxford University Press. 375 s. SØK: EBSCO

Vesaas, T. (1991). Det store spelet. Oslo: Aschehoug. 567 s.

Zusak, M. (2014). Boktyven. Oslo: Cappelen Damm. 539 s.

« Tilbake