P263 Spesialpedagogikk i et systemperspektiv (Vår 2017)

(Beskrivelse for Vår 2018 er ikke publisert.)
Navn P263 Spesialpedagogikk i et systemperspektiv
Studiepoeng 15
Kan brukes som videreutdanning på Grunnskolelærer
Undervisningssemester Vår
Studiested

Sandviken, Bergen

Forkunnskapskrav

Føresetnader for å kunne velje denne eininga er at studenten har fullført og bestått: P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande. 

Eller har lærar-/barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Anbefalte forkunnskaper:

P259 Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

Nivå

Bachelor

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i spesialpedagogikk. Det inneheld ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • Har brei kunnskap om systemperspektivet i møte med barn /unge med spesielle behov, og deira foreldreHar brei kunnskap om problemstillingar knytt til systemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidleg intervensjon og inkludering.
  • Har grunnleggande kunnskap om etiske aspekt i arbeidet med menneske med konsekvensar for barnehage og skule.
  • Har grunnleggande kunnskap om,- og forståing for spesialpedagogisk arbeid i forhold til barn og unge som møter eller står i fare for å møte funksjonshemmande barrierar i utvikling og læring.
  • Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag og rettar for barn og unge med ulike vanskar, ulik kulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
  • Har grunnleggande kunnskap om rolle og funksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
  • Kan historia til utsette barn og unge samt å sjå parallellar til aktuelle barrierar og moglegheiter for barn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
  • Kjenner til forsking og utviklingarbeid for utsette barn og unge i eit historisk perspektiv.
  • Har grunnleggande kunnskap om spesialpedagogikkens faghistorie
  • Har grunnleggande kunnskap om intensjonen med spesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter

Studenten

  • Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske og teoretiske problemstillingar knytt til dei nemnde områda og treffe grunngjevne val.
  • Kan drøfte og ta stilling til det ansvar og den rolle og funksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
  • Kan drøfte og ta stilling til det i det mellommenneskelege samspelet og miljøa som ein sjølv er del av, i møte med barn og unge med ulike funksjonsnedsettingar og deira foreldre, samt kunne sjå dette i eit systemperspektiv.
  • Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
  • Kan drøfte sentrale utfordringar knytt til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
  • Kan saksgangen og ulike ansvarsforhold knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
  • Kjenner til forsking og utviklingsarbeid innanfor det spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidleg innsats /førebygging, og kan vurdere utfordringar og dilemma i samband med denne kjennskapen.

Generell kompetanse

Studenten

  • Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid for barn og unge i barnehage og skule.
  • Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege elevar i barnehage og skule.
  • Har innsikt i, - og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillingar og tiltak for barn og unge med særskilte behov i barnehage og skule.
  • Har innsikt i, - og kan utveksle synspunkt på rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og føringar.
  • Kan utveksle synspunkt med bakgrunn i fagområdet og ha synspunkt på kva som kan bidra til utvikling av god praksis innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
  • Kan vurdere korleis spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i barnehage og skule.
  • Kjenner til relevant forsking, nytenking og system/innovasjonsprosessar innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

    • Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie
    • Grunnlagstenking i forhold til spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule
    • Førebygging /tidleg intervensjo
    • Systemtilpassing for betre ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet.
    • Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging (rolle og funksjon som ulike hjelpeinstansar har) på individ- og systemnivå
    • Systemperspektiv på Individuell plan (IP), Individuell opplæringsplan (IOP) og Individuell utviklingsplan (IU-plan) i eit systemperspektiv
    • Barn og unge si stemme i samband med spesialpedagogiske tiltak
    • Etiske problemstillingar og utfordringar knytt til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. Etikk og profesjonsetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i førelesingar, og gjennom samtalar i grupper og plenum. Enkelte førelesingar vil også krevje at studentane deltek i gruppearbeid der dei skal arbeide med ulike oppgåver med tanke på samtale og drøfting.

Evaluering

Studentane blir oppmoda til å gi ei anonym vurdering av emnet ved å svare på eit elektronisk spørjeskjema. Desse tilbakemeldingane inngår i emneansvarlege sin årlege rapport.

Eksamens- og vurderingsordninger

Arbeidskrav

Obligatorisk deltaking på to undervisningsøkter:

1. Gruppearbeid

2. Seminar med representantar for ulike hjelpetenester

Vurderingsuttrykk for arbeidskrav: Godkjent/ikkje godkjent

Avskuttande vurdering

Seks timars skriftleg eksamen.

Vurderingsuttrykk for avsluttande eksamen: Det vert gitt gradert karakter fra A til F, der F er stryk.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk: Norsk (unntaksvis engelsk).

Eksamensspråk: norsk, men studentar med anna morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Pensum

Det som inngår i hovedbøkene i emnet, er markert med (H).

Disse finnes på biblioteket.

Det som er merket med stjerne, finnes i elektronisk kompendium.

Det øvrige kan hentes direkte ned fra nettet.

Allan, J. (2012). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 228-246). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Andresen, R. (2012). Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A.-L., & Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift(2), 115-125. https://www.idunn.no/sok#?j=npt&yf=2011&yt=2011&auth=Arnesen&in=title&aq=spesialpedagogikk

Arnesen, A-L. (2012a). Perspektiver i barnehagefaglige praksiser – en innledning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 13-33). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2012b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 56-78). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2012). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 79-100). ). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

*Buland, T., & Mathiesen, I. H. (2014). Dropout in a School for All: Individual or Systemic Solutions? I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos (red.), The Nordic Educational Model. 'A School for All' Encounters Neo-Liberal Policy (Vol. 1, s. 211-230). New York  London: Springer.

*Børhaug, K., & Moen, K. H. (2014). Aktører i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I: K. Børhaug & K. H. Moen (red.), Politisk-administrative rammer for barnehageledelse (s. 101-122). Oslo: Universitetsforlaget.

*Crow, L. (2000). Helen Keller: Rethinking the problematic icon. Disability & Society, 15(6), 845-859.

*Dahl, T. (2014). Children As Researchers: We Have a Lot to Learn. (s. 593-618). I: G. B. Melton, Ben-Arieh, A., Cashmore, J., Goodman, G. s.s Worley, K.N. (Red.), The Sage Handbook of Child research. London.

Danbolt, A.M. & Lied, S. (2015). “Norge er et mangfoldig land der alle er like mye verdt.” Lærerstudenters refleksjoner over minnematerialet etter 22. juli 2011. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 83-102). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

*Dæhlen, M. (2016). Dårlige odds – barnevernsbarn I videregående opplæring. I: Reegård, K. & Rogstad, J. (red.) De frafalne. Om frafall I videregående opplæring.(s. 112-130).Oslo: Gylendal Akademisk

Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna – handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fandrem, H., Fuglestad, O.L. & Løge, I.K. (2013). Et blikk framover. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 151-168). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget AS. (180 sider) (H)

*Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 181-196). Bergen: Fagbokforlaget.

*Hausstatter, R. S., & Thuen, H. (2014). Special Education Today in Norway. Special Education International Perspectives: Practices Across the Globe (Advances in Special Education, Volume 28) Emerald Group Publishing Limited, 28, 181-207.

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

*Hetland, H.,Iversen, A., Manger, T. and Eikeland, O.J. (2014). Former welfare clients in prison: Education and self-reported learning problems. European Journal of Social Work.

DOI: 10.1080/13691457.2014.897219.

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

Holck, G. (2012). Organisasjonsutvikling som systemrettet innovasjonsarbeid. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.188-202). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H).

Holck, G., & Opdal, L. R. (2008). Som fibrene i et rep. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk (1), 45-59.

*Jahnsen, H., & Nergaard, S. (2007). Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet. Spesialpedagogikk, 72(5), 4-16.

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap 10.

*Kirkebæk, B. (2001). Om omsorgens ulyst og det generelle ubehag. I: K. W. Ruyter & A. J. Vetlesen (red.), Omsorgens tvetydighet (s. 105-127). Oslo: Gyldendal Akademiske forlag.

Kirkebæk, B., & Simonsen, E. (2012). Handikaphisptoriske tema - utfordringer i dag. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s. 76-91). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Trondheim: Akademika.

Langelid, T. (2012). Opplæring i fengsel- en ny sjanse? . I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s. 690-710). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H)

Manger, T., Eikeland, O. J., Jones, L. Ø., og Asbjørnsen (2014). Innsette med lærevanskar ønskjer opplæring under soning. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk(02) (s. 71-78).

Mjøs, M. (2016). PPT – en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Moen, K.H. & Svendsen, A. (2014). Det offentlige hjelpeapparatet – organisering, oppgaver og saksbehandling. I: Sjøvik, P. (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget.

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk(2), 24-29.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap. 5.

Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

*Nevøy, A., Rasmussen, A., Ohna, S. E., & Barow, T. (2014). Nordic Upper Secondary School: Regular and Irregular Programmes - or Just One Irregular School for All? I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos (red.), The Nordic Education Model. "A School for All" Encounters Neo-Liberal Policy (Vol. 1, pp. 191-210). Heidelberg / New York / London: Springer.

Nyléhn, J. & Biseth, H. (2015). En utvidelse av begrepet «mangfold». Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s. 307-318).

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang?

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Henta frå http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132 Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0@sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Roland, P. (2013). Implementering og organisasjonslæring. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid.  (s. 141-150). Bergen: Fagbokforlaget.

*Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg?Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1 (s. 19-25).

*Sandve, T. G. (2013). PPT i spenningsfeltet mellom intensjon og praksis. Spesialpedagogikk(7), 30-38.

Simonsen, E. (2012). Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 214-227). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Solli, K-A. (2012). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 34-55). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Tangen, R. (2012). Veien inn i og gjennom videregående opplæring for ungdom i vanskelige læringssituasjoner. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.645-664). Oslo: Cappelen Akademisk forlag (H).

Tveit, A. D., Kovac, V. B., & Cameron, D. L. (2012). "Ja takk, begge deler" PPT's individ- og systemrettede arbeid i barnehagen. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 77(04), 42-56.

Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk(5), 40-56.

*Westergård, E. (2011). Skolens møte med foreldrenes behov. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, & E. Roland (red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø (s. 34-50). Oslo: Universitetsforlaget.

Westergård, E. (2013). Pers overgang fra barnehagen til skolen – et spørsmål om sårbare samarbeidsrelasjoner? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 95-110). Bergen: Fagbokforlaget.

Westrheim, K. & Hagatun, K. (2015). Hva betyr «kompetanse for mangfold» i utdannings-systemet? Et kritisk perspektiv på mangfolddiskursen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s. 168-80).

For øvrig forutsettes dette kjent:

Veileder spesialpedagogisk hjelp.

Veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Kunnskapsløftet

Rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Utvalgte hjelpetjenester for barn og unge (tas opp på seminar).

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt (skjønn)litteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

Solvang, P. (2002). Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. Oslo: Aschehoug.

« Tilbake