Gud uten husrom

Her er noen eksempler: Maria er ikke lenger «trolovet» med Josef, men «lovet bort» til ham (jf. Matt 1,18). Englenes budskap til gjeterne om hvem som var født i Davids by, er «Messias, Herren» og ikke lenger «Kristus, Herren». Englene synger også annerledes: før sang de om «mennesker som har Guds velbehag», nå om «mennesker Gud har glede i». Men den kanskje mest overraskende endringen er nok at «herberget» der den bekymrede Josef og hans høygravide kone prøvde å finne nattely etter den lange vandringen fra Nasaret til Betlehem, har forsvunnet, etter over 450 års tilstedeværelse i dansk-norske bibler, og har blitt erstattet med «husrom».

Endringer og konsekvenser

Reaksjonene på disse endringene i juleevangeliet har vært forskjellige. Noen synes de er spennende og vil gjerne vite begrunnelsen for dem, andre syntes en slik tradisjonsrik tekst som juleevangeliet burde bli spart for klåfingrede teologers og filologers ‘tukling’ og endringsvilje. At herberget forsvant i juleevangeliet i Bibel 2011, betyr samtidig at det ikke lenger passer som manus for mange tradisjonelle julespill. For her er herbergeverten en sentral rolleinnehaver, oftest fremstilt som usympatisk og ubarmhjertig idet han avviser den bekymrede Josef og hans høygravide kone Maria når de ber om overnatting etter den lange vandringen fra Nasaret til Betlehem.

Begrunnelser for herberget som forsvant

Det er tre grunner til at den tradisjonelle oversettelsen ‘herberge’ i Luk 2,7 er endret i Bibel 2011.

For det første en språklig grunn: Det greske ordet som er brukt i Luk 2,7, katalyma, betyr bokstavelig talt et sted der man slår seg ned, oppholder seg, rom. Det brukes også i Luk 22,11 om stedet der Jesu holdt det siste måltidet med disiplene sine. Disiplene er sendt av sted for å finne et rom til påskemåltidet og får anvist et katalyma, som i det følgende vers beskrives som et «stort rom ovenpå med tepper og puter». Lukas bruker derimot ellers et annet gresk ord (pandokheion) som eksplisitt betyr et sted der man tar inn for kost og losji mot betaling: I fortellingen om den barmhjertige samaritan er ‘herberget’ stedet dit mannen som var blitt overfalt av landeveisrøvere, ble brakt (Luk 10,34).

For det andre: Det er usannsynlig i lys av historiske kilder at det var noe herberge i Betlehem på denne tiden, privat innlosjering var nok det vanlige.

For det tredje: Gjestfrihet var på Jesu tid, som i Midtøsten også i vår tid, en del av kulturen. Den forbyr å avvise gjester, slik herbergeverten i mange julespill driver med. Josef som var av «Davids hus og ætt», hadde trolig slektninger i Betlehem, Davids by. Han oppsøkte da sikkert disse da han og Maria kom til Betlehem og trengte et sted å overnatte. Å avvise familiemedlemmer som ba om overnatting, var utenkelig. Det er derfor vanskelig å forestille seg at Josef og hans gravide kone ikke ble invitert inn når de banket på husdøren til slektningene sine. I stedet fikk de den beste (nød)løsningen som var å oppdrive.

Født i en «stall»

For å forstå formuleringen i Bibel 2001, om at det «ikke var husrom» for Josef og Maria, må vi kjenne til byggeskikkene i landsbyer i Israel på Jesu tid. Privathusene var små, med flate tak, som regel i én høyde, med et multifunksjonelt oppholdsrom som fungerte både som kjøkken, soverom og dagligstue. Iblant kunne det også være et rom ovenpå som ble brukt som gjesterom. Oppholdsrommet var gjerne bygget ut fra en klippegrotte som da utgjorde bakerste del av rommet. Her hadde dyrene tilhold i regntiden. Vi kan da forestille oss situasjonen slik for Josef og Maria da de ankom Betlehem: Andre familiemedlemmer, som også var kommet til Betlehem for å la seg innskrive i manntallet, hadde ‘sjekket inn’ hos slektningene sine og fått overnattingsplass i oppholdsrommet eller gjesterommet. Som de sist ankomne ble Josef og Maria henvist til det bakerste rommet i huset der dyrene oppholdt seg, og hvor det var en krybbe, en for-krybbe av stein eller leire. Slik gikk det til at Jesus ble født i det vi kaller en stall, men som nok skiller seg tydelig i utseende fra mange små-låver i tre som finnes rundt i julekrybbene i de tusen hjem.

I gammel tid leste man gjerne Jes 1,3 som et frempek om dette at Messias’ fødsel endte opp med å skje midt blant dyrene: «En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.» Det er bl.a. derfor vi synger om at «okse der og asen stod og så den Gud og Herre god.» Og det er nå fortsatt det mest oppsiktsvekkende i juleevangeliet, tross alt: At han som lå i matfatet til dyrene var Gud selv, kommet til jorden for å frelse alle mennesker.

Gunnar Innerdal er førsteamanuensis i systematisk teologi og foreleser i nytestamentlig gresk
Gunnar Johnstad er førsteamanuensis em. i det nye testamente.