Når flygel blir vitenskap

Ikke alle forskere kan bytte ut faglitteratur og statistikk med flygel og miksebord uten å få dårlig samvittighet, men det kan Vegard Schow.

Førstelektorkompetansen har han nemlig gjennom det som kalles realkompetanse – kunnskap og ferdigheter du får gjennom bred praktisk erfaring. For Vegard Schow betyr det å komponere og produsere lyden av båtmotorer og hunder som går på gress så vel som musikk for film, TV, CD og musikkvideo.

For ham er det sinnsstemning, ikke markedshensyn, som avgjør om det blir jazz, pop, klassisk – dur eller moll på pianokomposisjonene. Og det er hvorvidt det vitenskapelige arbeidet hans går fra hjerte til hjerte – ikke antall vitenskapelige publiseringer – som skiller suksess fra fiasko.

Jobber uten inspirasjon

Arbeidsdagen starter som regel i skogen.

- Jeg komponerer alltid når jeg går gjennom skogen på vei til studio, selv om jeg ikke er inspirert forteller Vegard Schow, som i tillegg til å jobbe som studioprodusent er førstelektor i musikk ved NLA Høgskolen.

- På veien tømmes hjernen og jeg får plass til nye idéer.

- Jeg hørte her om dagen at «å lage god musikk er ti prosent inspirasjon og 90 prosent perspirasjon. Dét er godt sagt, smiler han.

En låt blir til

- De første ti minuttene tømmer jeg hodet og gir rom for stillheten. De neste ti minuttene lytter jeg til lydene i skogen.

En hakkespetts repetative dunking kan bli til rytme. Blader som rasler i vinden blir til instrument, og det oppstår søt musikk i Schows hode. De ti siste minuttene frem til studio nynner han melodien for seg selv.

En låt unnfanges og førstelektorens vitenskapelige utviklingsarbeid er i gang.

- Når jeg da ankommer studio har jeg som regel én eller to timer før sangerne kommer. Da åpner jeg sinnet, setter meg ved flygelet og prøver å få flygelet til å synge, forteller Vegard, som fikk det store konsertflygelet til 40-årsdagen av kona, fem år før han ble 40.

Folk før algoritmer

Utstyret er unektelig viktig for denne førstelektoren, men det er også menneskene han jobber med og musikken de lager.

- Som produsent skal du tenke på det sosiale, det tekniske og det musikalske. Alt skal fungere perfekt sammen før musikken er klar til strømming eller konsert, sier Schow og vedgår:

- Lenge har det vært sånn at jeg heller lar være å utgi noe enn å føle at det er noe der ute på markedet, med min signatur, som inneholder feil og mangler.

- Er det ikke bare algoritmer som kan oppnå perfeksjon?

- Ofte sitter vi produsentene sammen og programmerer, men jeg mener den beste musikken – den som bører oss – som ofte blir til med levende folk i studio, sier Schow.

- Musikken må gå fra hjerte til hjerte.

Veien er målet

 - Når vet du at du har en låt folk vil høre på?

- Det vet jeg ikke før musikken er testet ut blant folk, sier han.

- Det er som med annet vitenskapelig arbeid. Du vet ikke om det er noen som vil bruke det som har tatt så lang tid å komme frem til. Da gjelder det å glede seg over prosessen underveis – og ikke bare resultatet.