- Jeg vil være med å gjøre en forskjell

Kunne du reist til et land hvor du hele tiden måtte være forberedt på at det verste kunne skje? Hver dag setter Helene Sandbu Ryeng i UNICEF sin egen sikkerhet i fare for at land som Sør-Sudan ikke skal bli glemt.

Av Helene Andersen

Oppdatert 28.12.18 Publisert 31.10.18

Helene Sandbu Ryeng studerte journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og både lærere og det internasjonale fokuset ved NLA har preget henne. Som en del av bachelorgraden var hun med på en studietur til Kenya. Her opplevde hun å få et helt spesielt hjerte for Afrika.

- Det var som å komme hjem. Jeg følte en ro som jeg ikke hadde kjent før, sier Helene.

Helt siden studieturen har Helene hatt en trang til å reise tilbake, og det har hun også gjort, flere ganger. Men tidligere i år dro hun på ubestemt tid.

Mer fokus i mediene

Selv om Helene er utdannet journalist, jobber hun nå som kommunikasjonsrådgiver. Da hun byttet yrke var det viktig for henne å ha tro på det hun skulle kommunisere.

- Jeg ønsker ikke å være en som bare har meninger, jeg vil også være med på å gjøre en forskjell, sier hun.

Etter seks år i UNICEF Norge jobber Helene nå med kommunikasjon og mediehåndtering i UNICEF Sør-Sudan.

Helene forteller at det er flere områder hvor det er så lite mat at det grenser mot hungersnød. Borgerkrig og langvarig økonomisk krise gjør at mennesker er rammet av livstruende sult. Over 1 million barn er underernærte.

- Jeg jobber med å få denne informasjonen ut, og sikre at Sør-Sudan får mer fokus i mediene. Med mine kommunikasjonsevner har jeg muligheten til å sørge for at Sør-Sudan ikke blir glemt, forteller hun.

Lar seg ikke stoppe av frykten

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til og opphold i Sør-Sudan.

Mange kan spørre om hvorfor hun velger å reise til et land hvor farlige situasjoner kan oppstå, men for Helene er dette noe hun har et stort engasjement for, og frykten kan ikke stoppe henne.

- Jeg har et profesjonelt forhold til frykten. Det er bra å være redd, da er du på vakt og er skjerpet. Du må ha respekt for situasjonen. Men du må ikke være så redd at det preger jobben din, sier hun.

- Jeg synes det er dypt urettferdig at barn skal vokse opp uten rettigheter, og man er ikke uberørt etter å sett barn i nød. Men da er det godt å vite at man kan bidra til en løsning, avslutter Helene.