Dataspillforskning for å hjelpe foreldre

– Barn og ungdom spiller mye dataspill, men eksisterende forskning handlet mest om norsk ungdom og deres relasjoner til sine foreldre generelt. Det var veldig lite forskning på innvandrerungdom, og om de hadde andre utfordringer med sin spillbruk, forklarer Carol Azungi Dralega, førsteamanuensis i journalistikk, medier og kommunikasjon ved NLA Høgskolen.

I fjor forsket Dralega sammen med forskere fra Vestlandsforskning på dynamikken i familiene knyttet til dataspill. Dralega er nå leder for årets forskningsprosjekt, som handler om å utvikle tiltak som kan hjelpe innvandrerforeldre når de skal håndtere barn og unges dataspilling. Prosjektet er spesielt rettet mot ikke-vestlige innvandrere, og der foreldrene er førstegenerasjons innvandrere.

Noe av utgangspunktet for forskningen finnes i Kulturdepartementets handlingsplan mot spillproblemer, der det heter at «Færrest mulig skal ha problemer med spill, kunnskap om spill og spilleproblemer skal økes og deles og det er et mål med tidlig identifisering og god behandling av problemspillere».

Medietilsynet har bevilget 365.000 i støtte og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) har bevilget 150.000 i støtte til forskningsprosjektet.

Utfordringer med spilling

– I fjor fant vi ut at det er mange utfordringer i  innvandrerfamilier i forhold til dataspill og regulering av spillingen. Dette handler, i stor grad, om at mange av foreldrene er digitale immigranter; de er ikke selv oppvokst med dataspilling, og de vet ikke hvordan de skal oppdra barna sine når det gjelder dataspilling. Vi så at veldig få hadde dialog med barna sine, og at det ble mange dårlige relasjoner av det, forteller Dralega.

– Det er ikke sånn at alt er negativt med dataspill. Vi har blant annet sett at spilling bidrar til integrering. Barn og unge lærer både språk, strategi, konsentrasjon, samarbeid og sosialisering gjennom å spille. Problemene oppstår når ungdommene spiller alt for mye, og når det går ut over skolearbeid og andre forpliktelser og bidrar til konflikter i familien, legger hun til.

Fokusgrupper

Nå jobber hun altså for å gi innvandrerforeldre gode verktøy for å imøtekomme barna og ungdommene, sammen med Håkon Repstad og Bjørg M. Nyjordet som begge er høgskolelektorer i journalistikk, medier og kommunikasjon ved NLA, og Gilda Seddighi og Hilde G. Corneliussen fra Vestlandsforskning.

De samarbeider også med tre frivillige organisasjoner; Det Felles Innvandrerråd i Hordaland (DFIRH), Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR) og Norges Multikulturelle Senter (NOMKUS).

– Vi skal ha fokusgruppediskusjoner med innvandrerforeldrene for å finne ut hvilke verktøy de ønsker seg, forteller forskeren.

Allmenne verktøy

Forskeren har et mål om at tiltakene som utvikles skal kunne brukes allment, ikke bare av innvandrerforeldre.

– Språket kan være en utfordring for innvandrerforeldre, og kan gjøre at de ikke får med seg den informasjonen som allerede er tilgjengelig. Derfor er det viktig for oss å utvikle tiltak og ressurser på ulike språk, og gjøre dem tilgjengelige. Jeg håper at det vi utvikler vil være nyttig for alle foreldre til spill-glade ungdommer, avslutter hun.