Opplysningstid i lærerutdanningen

– Det er få som i dag vet at Holberg ikke først og fremst var komedieforfatter, men historiker, forteller Inga Henriette Undheim, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen i Bergen.

Hun kan mer enn de fleste om den dansk-norske opplysningsmannen Holberg, som ble født i Bergen i 1684 og døde i København i 1754. I vår disputerte hun nemlig med avhandlingen «Historie og komedie. Litterære strukturer og strategier i Holbergs rikshistoriografi» ved Universitetet i Bergen.

– To tredjedeler av Holbergs tallrike verk er faktisk historieverk, men dette er tekster som er lite lest i dag fordi de ble skrevet på 1700-tallet, altså nærmere 100 år før historiefaget fant sin form, forteller Undheim.

Opplysning på dansk-norsk

Holbergs forfatterskap innen historie skiller seg blant annet ut fordi det er skrevet på dansk-norsk, som en del av et opplysningsprosjekt, i en tid da latin fortsatt var det gjeldende språket for vitenskapelige verk.

– Å skrive på dansk var en måte å nå ut til et større, allment publikum på. I den anledning ønsket jeg å undersøke om Holberg også brukte narrative strukturer, altså fortellende form, for å nå ut med historieverkene sine – og det gjorde han, forteller Undheim.

Virkemidler i bruk

– Det morsomme i denne sammenhengen er jo ut at Holberg ikke brukte en hvilken som helst fortellingsform, men komediens struktur, sier hun.

Komedien kjennetegnes ved at den inneholder en konflikt som løses og får en lykkelig slutt – til forskjell fra tragedien, som ender med katastrofe. Undheim forteller at komedien er en grunnleggende struktur, som vi også finner igjen i Bibelen.

– Det jeg ble mer overrasket over, er at det også finnes mange grep fra den dramatiske komedien, altså komedier som er skrevet for å settes opp på en scene, i Holbergs historieverk.

For Undheim har det med doktorgradsarbeidet vært viktig å vise at litteraturvitenskapen kan brukes til mer enn å lese, tolke og analysere romaner.

– I de fleste tekster som omgir oss kan det være narrative strukturer. Et eksempel er avisartikler eller nyhetsreportasjer. Disse er ofte strukturert som små fortellinger. Dette ser vi også i mye reklame. Et tredje eksempel finnes i dagens historieskriving. Poenget er at sakene virker overbevisende som følge av måten de blir presentert på. Derfor er det viktig å være klar over hvilke litterære virkemidler som finnes, og å kunne gjenkjenne dem, sier hun.

Viktig kildekritikk

Her ligger også noe av lærdommen Undheim ønsker å bringe videre til sine studenter.

– I en hverdag som flimrer av ulike tekster og informasjon er det viktig å være en kritisk leser. I en medievirkelighet preget av «fake news» sier det seg selv at det å kunne avdekke om den informasjonen vi får er sann er en nødvendig ferdighet. I denne sammenhengen kan det å gjenkjenne strukturer i tekstene være nyttig. Denne ferdigheten tilegner man seg effektivt ved å lære litteraturen og litteraturens grunnleggende strukturer å kjenne, sier Undheim.

– En av våre oppgaver ved NLA Høgskolen er å utstyre fremtidens barnehage- og grunnskolelærerstudenter med kunnskap om tekst og tolkning, slik at de i neste omgang kan videreføre den til barna og ungdommene de skal jobbe med. Slik jeg ser det, ligger det også her en viktig overføringsverdi fra min doktorgrad og til undervisningen, avslutter Undheim.