– Litteraturen speiler samfunnet vårt

Ingrid Nestås Mathisen er høgskolelektor i norsk ved NLA Høgskolen, der hun underviser ved barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene.

I januar fullførte hun sin doktorgrad i nordisk språk og litteratur, med disputas over avhandlingen «Arbeidarkroppen. Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa».

Her har hun dukket dypt ned i hvordan litteratur beskriver enkeltmennesker og samfunn, eller mer presist – hvordan måten kroppen omtales på i arbeiderlitteratur kan fortelle både om felles vilkår i arbeiderklassen og om tilværelsen til arbeidere.

Individ og kollektiv

Selv om skjønnlitteraturen hun har undersøkt ikke er historiske dokumenter, forteller de likevel om det norske samfunnet ved overgangen til 1900-tallet – i en tid med industrialisering og store politiske omveltninger.

– I litteraturen er kroppen en nøkkel til å fortelle om de problemene som menneskene har, uavhengig av klasse. I de tekstene jeg har jobbet med er det tydelig hvordan kroppen er viktig for individet – de trenger en sterk og frisk kropp for å klare å beholde arbeidet sitt. I tillegg blir det utover i tekstene tydelig hvordan arbeiderne opplever det viktig å være del av et kollektiv, og at dette også er en kroppslig erfaring, samtidig som arbeiderbevegelsen vokste fram på denne tiden, forteller Mathisen.

Litteratur gir nyanser

Mathisen mener at vi trenger kunst og litteratur fordi de skaper rom for forståelse, og mulighet til å tenke.

Som voksne må vi fortsette å lese for å forstå oss selv og verden

– I media kan debatter bli polarisert, og nyansene forsvinner. Og er det noe kunsten gir oss, så er det nyanser og mangfold. Det er befriende å kunne bevege seg i et perspektiv- og meningsmangfold, som gir oss anledning til å reflektere over våre liv i samfunnet, fortsetter hun.

Dette rommet skapes også i skjønnlitterære bøker.

– Selv om litteraturen jeg har undersøkt er fiktive fortellinger, utforsker de likevel strukturer som formet samfunnet, de skildrer for eksempel helt reelle klasseforhold, legger hun til.

Mulighet til å forstå

Som eksempel på hvordan litteraturen beskriver hvordan samfunnet er, trekker hun frem kritikk som ble fremsatt høsten 2018, mot at mye av den nye litteraturen som ble lansert den høsten omhandlet barsel.

– Stemmer det at det er mer barsellitteratur nå enn det har vært, og hvis det er det – hvorfor? Hva er det med samfunnet vårt som gjør at barsellitteratur, som gjerne omhandler kvinner, småbarnsmødre i 30-årene, er relevant? Ved å ta et steg tilbake og se hvilken litteratur som skrives nå får vi en mulighet til å tenke over hvilket samfunn vi har.

Litteratur fra 0 til 100 år

Derfor mener hun det er så viktig at alle leser – og det vil Mathisen videreformidle til sine studenter, slik at de kan ta det med seg ut i jobb som barnehage- og grunnskolelærere.

– Vi lærer studentene at det er viktig å lese for barn i barnehagen, for å utvikle barnas språk, ordforråd, fantasi og kreativitet. I skolen er det viktig at barna får lese for å utvikle egne lese- og skriveferdigheter. Men jeg tror mange prioriterer vekk å lese når de blir voksne, men som voksne må vi fortsette å lese for å forstå oss selv og verden, smiler Mathisen.