Med pedagogikk som rettesnor

Børhaug ble tidlig begeistret for faget pedagogikk, og det skulle også vise seg å være en god inngang for å lære seg norsk. Når forelesningene var utfordrende å følge for den unge studenten, som opprinnelig er fransk, ble bøkene et kjærkomment bidrag for å lære det norske språket. 

Fra 1998 begynte Børhaug et arbeid med å bygge opp migrasjonspedagogikk (interkulturell pedagogikk i dag, red. anm) på NLA. Så i 2001, som stipendiat, ble det om antirasistiske verdier i norsk og fransk læreplandiskurs. Så videre fortsatte den faglige reisen med Human Development and Capability Approach, den såkalte HDCA-tilnærmingen.

Utslag av radikalisering

Interessante funn fra HDCA viser at det ikke er nok å ha tilgang til penger. Du kan være rik, men fattig på muligheter. Velstående, men samtidig føle at ditt liv er uten mening. Dette kan igjen føre til en risiko for selvødeleggelse, eller ødeleggelse av andre, som vi ser utløp av i radikalisering.

I lys av forskningen sin, har Børhaug fått mulighet til å se hvordan en offisiell skolediskurs og ulike ekskluderende praksiser kan påvirke livet til unge mennesker. Skepsis for fremmede, islamofobi og antisemittisme er fortsatt utfordringer for samfunnet og populisme brer seg om i verden. Den ferske professoren mener fagene pedagogikk, interkulturell forståelse, teologi, religion & filosofi og lærerutdanning er viktige for å reversere slike holdninger. Ved hjelp av HDCA-tilnærmingen argumenterer hun for inkludering av alle, der den enkelte får verdifulle valgmuligheter til selvrealisering til det beste for fellesskapet. 

Et solid verdigrunnlag

Børhaug trekker en linje for å vise hvor viktig verdibevisstheten til NLA Høgskolen er. Hun mener at verdier spiller en sentral rolle i en tid der demokratiske regimer er under press, med klimaendringer, økt populisme og ødeleggende nyliberalistisk tenkning.

– Når er toleranse en viktig rettesnor og når er denne verdien utilstrekkelig? Kunnskap om toleranse er ingen sikker garanti for rett handling, presiserer Børhaug.

Med andre ord trenger vi en solid kunnskapsbase og et solid verdigrunnlag dersom vi skal være med å utvikle en etisk refleksjon

– Hvor vil den nye teknologiske utviklingen også føre oss hen? Kommer vi til å forlenge at vi kan leve til 150-200 år gamle i nær fremtid? Hvordan vil den transhumanistiske teknologien påvirke vårt syn på livet, på døden, på tiden, på oppdragelsen, for mennesket sin natur og på kloden? Pedagogikken bør forberede seg til denne debatten, det handler om grunnlaget for inkludering av alle unike mennesker, fastslår Børhaug.

– Med andre ord trenger vi en solid kunnskapsbase og et solid verdigrunnlag dersom vi skal være med å utvikle en etisk refleksjon som tar vare på menneskets levekår nå og i fremtiden, formidler en engasjert professor.

En grønnere retning

Børhaug stiftet i 2013 bekjentskap med VaKE-metoden (Values and Knowledge Education), som tar sikte på å få studenter til å arbeide med kunnskap og samtidig reflektere over deres verdier. Denne metodikken kan åpne opp for mange verdidiskusjoner og kan brukes i mange ulike faglige sammenhenger, for eksempel klimakrisen.

– Hvordan kan vi inkorporere økologi i all vår undervisning?

– Hvordan kan vi fremme et grønnere NLA? Og hvordan kan vi inkorporere økologi i all vår undervisning, spør hun. 

Et etisk ansvar

– Det gjelder å undervise studentene på best mulig måte, å forske på best mulig måte, og ta hånd om alle daglige administrative oppgaver på best mulig måte. Det er et stort etisk ansvar å være professor, sier Børhaug.

– Og det er livets paradoks; i møte med nye arbeidsoppgaver føler jeg glede, ydmykhet, takknemlighet - og uro, avslutter den ferske professoren.