Advent - ventetiden som forsvant?

Advent er tiden for å vente. Selve ordet kommer fra «Adventus Domini» som er latin og betyr Herrens komme. I denne tiden forbereder vi oss til jul og feiringen av Jesus fødsel på jorden.

Førstelektor Rune Øystese ved NLA Høgskolen, knyttet til avdeling for teologi, religion og filosofi, mener vi har mistet mye av den tradisjonelle og opprinnelige tanken med adventsfeiringen. Den kommersielle julen har tatt over og tatt plassen til adventsfeiringen, er førstelektoren sin betraktning.

— Tidligere var advent en knapphetsperiode og en ventetid. En skulle begrense seg og fokusere på hvordan en skulle legge opp til den store feiringen, som tradisjonelt sett kom 1. juledag.

— Det som skjer er at vi mister forventningen og med det mysteriet som julen er. Vi blir gave- og matlei. Gavene på julaften mister noe av sin eksplosive glede. En julefeiring uten juleforventning, det bidrar til at julen blir mindre verdifull, mener Øystese.

Økt velstand

Øystese mener endringer har kommet etter hvert som velstanden har økt.

— Fra 80- og 90- tallet har økonomien blitt god og vi har sluttet spare. Nå kan de fleste kjøpe det de vil - når de vil.  Og har vi ikke penger er det vanlig å kjøpe på krita. Vi trenger ikke vente. Nå blir heller spørsmålet: Hva skal vi gi til den som har alt?

Kalendergavenes popularitet og utvikling er også blitt et eksempel på at det er vanskelig å vente. Her er driverne handelsstanden, mener han.

— Korona har ført oss inn i en mørk tid, kanskje mørkere enn noen gang siden krigen. De som har sikre jobber har bedre råd enn tidligere. Dette vil forsterke forskjellene mellom dem som har, og dem som ikke har.

—  Men det fører også til et større behov for det lyspunktet julen er for mange. Vi så at flere begynte julepyntingen og lystenningen allerede tidlig i november, fordi det var et tegn på glede og godhet, legger han til.


ØKENDE BEVISSTHET: Førstelektor Rune Øystese ved NLA.

Ikke bærekraftig

Men Øystese finner også flere positive trekk i tiden vi lever i. Han mener å ha sett en tendens til økende bevissthet blant kristne der forberedelsestidene før jul og påske er fastetider.

— Vi ser flere som trekker frem ideal som sier «jeg har skjermfaste» eller «snopefaste». Jeg tror det er en bevegelse om å ta dette tilbake fordi folk oppdager de har mistet noe. Dette kan for eksempel veksten av retreatbevegelsen fortelle noe om, påpeker Øystese.

— Det henger sammen med at vår måte å leve på ikke er bærekraftig. Vi merker det på samfunnet som vi har bygget opp. Og blant unge voksne er det et sterkt ønske om å leve annerledes og å berge jorden. I kristen tro og tradisjon har vi redskaper som vi kan dyrke frem. Her er det en mulighet å ta vare på det vi har mistet underveis, understreker Øystese.

Forpliktende faste

Øystese har bestemt seg for å forplikte seg i tiden som kommer, og har derfor hatt TV- og colafaste gjennom hele advent.

— Det høres litt smått ut, men for meg koster det faktisk litt. Og jeg har stor nytte av det, på mange måter, humrer han. Han legger til:

— Jeg oppfordrer alle til å finne sin egen form for faste, også i adventstiden. Kanskje vi alle kan ha godt av det? Og kanskje kan julefesten bli litt ekstra god fordi vi kan få noe vi faktisk lengter etter?