Skjermet barndom?

Denne uken presenterte Barnevakten forskningsrapporten Skjermet barndom?, som er basert på undersøkelser blant foreldre og lærere om barns skjermbruk. Det er en gruppe forskere fra NLA Høgskolen som står bak rapporten.

Barnevakten er en fri stiftelse som informerer og gir råd om barns mediebruk både inn mot myndighetene, foreldre og lærere. I forbindelse med Fagfornyelsen 2020 er organisasjonen opptatt av å være en sentral samarbeidspartner med grunnskolen når det gjelde nettvett og digital danning. For å ha et forskningsbasert grunnlag både for dette arbeidet og for å kunne møte foreldres behov for kunnskap, råd og veiledning, engasjerte de forskerteamet fra NLA Høgskolen.

— Det var inspirerende å få denne henvendelsen, sier Margunn Serigstad Dahle, som har ledet forskningsprosjektet.
— Dette er en type oppdragsforskning som NLA Høgskolen helt naturlig bør ta på seg, ut fra høgskolens tverrfaglige studieportefølje og kompetanse. Vi bør være en synlig aktør når det gjelder ulike aspekt ved barn og unges mediehverdag. Gjennom dette forskningsprosjektet får vi også være tett på praksisfeltet til lærerutdanningen, noe som er svært verdifullt, fortsetter hun.

Verdifulle data

Rapporten Skjermet barndom? bygger på to kvantitative undersøkelser som ble gjennomført høsten 2019 ved hjelp av digital kontakt med nesten 11 000 anonyme respondenter. Totalt besvarte 10 427 foreldre til barn i grunnskolen, og 658 grunnskolelærere de respektive undersøkelsene.

NLA Høgskolen har vært faglig ansvarlig både for utforming og gjennomføring av spørreundersøkelsene så vel som for rapporten.
— Vi har fått fram et stort datamateriale, noe som er vesentlig for å kunne ha best mulig dekning for kartleggingen Barnevakten har behov for i sitt videre arbeid. Samtidig som sentrale funn fra undersøkelsene danner basis for rapporten, var det viktig for oss både å gi en faglig kontekst for tematikken og å reflektere rundt de sentrale funnene ut fra nasjonal og internasjonal forskning og den aktuelle løpende debatten, sier førstelektor Serigstad Dahle. Med seg i forskergruppen hadde hun høgskolelektor Ingvild Thu Kro, professor Øyvind Økland og førstelektor Hans Olav Hodøl (NLA/UiA).

Les hele forskningsrapporten her.

Sentrale funn

Foreldreundersøkelsen synliggjorde behov for kunnskap, råd og veiledning på flere områder i forhold til barnas mediebruk. Tydeligst er ønsket om konkrete og klare råd relatert til tidsbruk, aldersgrenser og praktisering av regler, ikke minst i møte med sosiale medier. Samtidig synliggjøres et stort behov for mer teknisk kunnskap om sikkerhet, filter og smarte innstillinger. Mer kunnskap i forhold til veiledning og konkrete råd om nettvett og nettmobbing er også sterkt etterspurt.

— Som forsker med særlig fokus på budskapsformidlingen og medienes rolle som danningsagent, var det gledelig å se at en stor prosent av foreldrene var opptatt av å snakke med barna om verdier og holdninger i mediefortellingene. Men ikke overraskende føler mange at de kommer til kort. Flere peker på at de gjerne skulle hatt mer kunnskap og også tips om hvordan gripe samtalen an, sier Serigstad Dahle.

I lærerundersøkelsen ga respondentene uttrykk for behov for flere ressurser på en rekke områder. Dette gjelder særlig i forhold til nettmobbing, problematisk nettbruk, mediepåvirkning og selvbilde, i tillegg til overgrepsproblematikk. Videre ble det tydelig at lærerne ønsker seg ressurser for samtaler om blant annet gaming, e-sport og mediefortellingene i spill, film og tv-serier.

Krever tiltak

Både foreldre og lærere er tydelige i sin holdning til overholdelse av 13 års aldersgrensen på sosiale medier. På bakgrunn av dette og andre funn i undersøkelsen, krever nå Barnevakten at myndigheter og næringsliv setter inn tiltak både for å opplyse og gi nyanserte råd til foreldre, og for å gjøre sosiale medier mer barnevennlige. De viser til FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til å delta i samfunnet gjennom å kommunisere med andre, men den understreker også at barn har krav på å bli beskyttet mot skadelig innhold. Dette mener Barnevakten at bransjen må forholde seg til og tilpasse tjenestene etter.

Organisasjonen er tydelig på at hvis barn under 13 år skal være aktive på sosiale medier,  bør barna blir registrert som barn i sin profil, at det er en enkel løsning for samtykke fra foreldre, og at foreldre har mulighet til å begrense tilgangen til deler av innholdet for de yngste.

Savner fokus på digital danning

Noe som overrasket forskergruppen i arbeidet med rapporten, var at den sterke vektleggingen av nettvett og digital dømmekraft i overordnet del av Fagfornyelsen 2020 ikke er knyttet til det mer overordnede begrepet digitale danning.
— Fokus på fornuftig adferd på Internett må knyttes til refleksjon over underliggende verdier og holdninger. Digital danning bærer i seg nettopp en slik kulturell kompetanse, der utviklingen av barnets, eller elevens, evne til refleksjon og forståelse av seg selv og andre i en digital hverdag står sentralt. Vi anbefaler derfor at den digitale kompetansen også relateres til digital danning, som dermed gir en bredere og mer helhetlig tilnærming både for oppdragelsen i hjemmet og for opplæringen i skolen, avslutter Serigstad Dahle.

Videre forskning

I det store datamaterialet forskergruppen nå sitter på, ligger det potensiale til videre spennende forskning på tematikken som ikke er forløst i denne omgang. Om litt skal også forskergruppen gå i gang med en tredje spørreundersøkelse som del av oppdragsforskningen for Barnevakten, nå blant barnehageforeldre om 4—6 åringenes skjermbruk. Responsen fra barnehageforeldrene vil gi innblikk i en ny generasjons medievaner, tilstedeværelse og behov på digitale plattformer.